Institutter som Gallup bruker mye krefter på å ringe rundt til et representativt utsnitt av befolkningen og spørre hva de har tenkt seg å stemme. (Foto: Jacob Lund / Shutterstock / NTB scanpix)
Institutter som Gallup bruker mye krefter på å ringe rundt til et representativt utsnitt av befolkningen og spørre hva de har tenkt seg å stemme. (Foto: Jacob Lund / Shutterstock / NTB scanpix)

Dansk forsker: Meningsmålinger kan være nokså misvisende – men de bør ikke forbys

I 38 land er det ulovlig med meningsmålinger før et valg. I Norge er det ulovlig å publisere meningsmålinger dagen før valget. Men det er ikke nødvendig, argumenterer en professor i filosofi.

Publisert

Valget i Danmark nærmer seg, og det kommer stadig flere meningsmålinger.

Men målingene er ikke nøytrale.

De påvirker faktisk velgerne, ifølge et forskningsprosjekt fra Københavns Universitet i 2014. Og hva om de er misvisende? Hva om vi risikerer å påvirke velgerne på et feilaktig grunnlag?

Ifølge en Voxmeter-måling fra 2015 mente over halvparten av de spurte at det var for mange meningsmålinger i media under valgkampen. Hver femte var positive til et forbud. 1020 dansker over 18 år deltok på meningsmålingen om meningsmålinger. Ville det ikke være bedre bare å forby målingene?

Nei, mener en professor i filosofi. Da kommer vi på kant med ytringsfriheten.

Ulovlige meningsmålinger

På Taiwan er meningsmålinger ulovlige i ti dager før et valg, mens man i Argentina, Ecuador, Hellas, Italia, Luxembourg og Ukraina har forbudt dem 15 dager før valgdagen.

Mest ekstremt er Sør-Korea, med 21 dager, og Honduras, med 45 dager før valget.

I Norge er meningsmålinger forbudte en dag før selve valgdagen.


Kilde: «The Freedom to Publish Opinion Poll Results – A Worldwide Update of 2012»

Mange land har forbud

I en vitenskapelig artikkel har Jørn Sønderholm, som er leder av Centre for Philosophy and Public Policy ved Aalborg universitet, analysert de mest brukte argumentene mot meningsmålinger.

I artikkelen tar han utgangspunkt i at minst 38 andre land, ifølge en studie fra 2012, allerede har innført forbud mot meningsmålinger rett før valget. Han analyserer logikken i argumentene mot meningsmålinger.

Du kan lese nærmere om slike analyser i sidehistorien nederst i artikkelen.

De fem argumentene er:

  1. Meningsmålinger får stemmeprosessen til å handle om hva andre gjør.
  2. Meningsmålinger utgjør en trussel mot høy valgdeltakelse.
  3. Meningsmålinger gjør det mulig å stemme taktisk.
  4. Meningsmålinger påvirker deg til stemme på vinnerne – eller taperne.
  5. Meningsmålinger kan være misvisende og gir derfor et feil grunnlag for å stemme.

Vi gjennomgår argumentene, og Sønderholms motargumenter, her:

1: Du blir påvirket av andres intensjoner

– Argumentet er at den ideelle stemmeprosessen blir påvirket av hva andre har tenkt å gjøre. Det er litt som hvis du ber et barn sitte stille ved bordet, og han svarer «Det gjør de ikke hjemme hos Tobias!»

Meningsmålinger vs. valgdagsmålinger

Jørn Sønderholm har tidligere utgitt forskning på om det er moralsk akseptabelt med valgdagsmålinger.

Valgdagsmålinger er basert på svar fra personer som har stemt, mens en meningsmåling foregår før selve valget.


Kilde: Jørn Sønderholm

– Men argumentet har problematiske implikasjoner. Det er jo ikke noe problem at organisasjoner og aviser gir sine politiske synspunkter til kjenne. Det samme gjelder kjendiser som forteller om sine yndlingspolitikere. Sønderholm framhever at president Obama trolig fikk opptil en million stemmer ekstra i 2009 fordi Oprah Winfrey anbefalte folk å stemme på ham. Da bør vi også akseptere at bestemte medieplattformer presenterer informasjon om hvordan folk trolig vil stemme. Det handler om ytringsfrihet.

2: Meningsmålinger truer høy valgdeltakelse

– Vi ser det som et ideal å ha høy valgdeltakelse, men en meningsmåling kan vise at en bestemt kandidat ikke har mulighet for å vinne. Da vil noen kanskje la være å stemme, sier Sønderholm.

I videnskab.dk-artikkelen «Hvor mye bør jeg vide, før jeg stemmer», påpeker Jørn Sønderholms kolleger at høy valgdeltakelse ikke nødvendigvis bør være noe ideal.

– Det er heller ingen empirisk evidens for at meningsmålinger reduserer valgdeltakelsen. Det kan faktisk øke den, sier Sønderholm.

– Bare det at man blir ringt opp en kveld og bedt om å ta stilling, kan øke interessen. Man kan også forestille seg at en meningsmåling viser et bestemt parti er helt på vippen til å komme inn, og da blir jeg ansporet til å stemme.

3: Meningsmålinger gjør det mulig å stemme taktisk

Eksempel: Du vil egentlig helst stemme på Venstre. Men du kan se at de ikke har en sjanse for å komme til makten hvis ikke Høyre gjør det bedre. Du ender med å stemme ut fra taktiske overveielser framfor virkelig politisk enighet.

– Premisset er at det er moralsk feil å stemme taktisk, påpeker Sønderholm.

Men han mener den gode velgeren er politisk engasjert, har brukt energi på å tilegne seg kunnskap om ulike emner og kandidater og har tatt stilling til hvilken politikk hun foretrekker. Ifølge Sønderholm er det vanskelig å se at taktisk stemmegivning er uforenelig med de prinsippene.

4: Meningsmålinger påvirker oss

– Argumentet er at når folk ser meningsmålinger der noen leder, så er det en tendens til at de hiver seg på, forteller Sønderholm.

Det skal være i strid med idealet der man stemmer på den man er mest enig med. Det er meningsmålingen som muliggjør den typen stemmegivning, forklarer professoren.

Motsatt er det noe som heter «underdog»-effekten. Samme effekt, bare med motsatt fortegn, og det finnes faktisk studier som påviser begge deler.

Effekten er imidlertid relativt beskjeden, sier Sønderholm.

– Er det så nok til å vedta lover mot det? Folk stemmer av alle mulige årsaker, det vet vi fra litteraturen. Høye menn har en enorm fordel i forhold til lave menn, og det samme gjelder kandidater som har utseendet med seg. Hvorfor er det å stemme på vinnerlaget noe som krever unik lovgivning?

5: Meningsmålinger tar ofte feil

– Dette argumentet er veldig viktig, for det er det man som regel hører. Det går på at meningsmålinger er så misvisende at de gir oss et feil grunnlag for å treffe beslutninger ut fra, sier Sønderholm.

– Men det er ett sentralt element i det argumentet som ikke holder: At når informasjon kan være misvisende, er det nok til å vedta lover mot det. I så fall er det mye vi må forby, fortsetter han.

Sønderholm nevner valgløfter, misvisende innhold på sosiale medier, dårlig underbyggede påstander i dagspressen og så videre.

– Alle verdens medier dekket det da den amerikanske utenriksministeren i 2003 hevdet at Irak hadde masseødeleggelsesvåpen. Hvis vi skal forby meningsmålinger bare fordi de er potensielt misvisende, er det også eksempler på en lang rekke andre opplysninger vi må vedta lover mot.

Forsker: «Jeg satt og nikket hele veien»

Jørn Sønderholm konkluderer med at det «ikke bør være noen juridiske restriksjoner på offentliggjøring av meningsmålingsresultater».

– Det handler om rammene for ytringsfrihet, og for hva staten kan forby. Ingen av argumentene er sterke nok til å rettferdiggjøre en innskrenkelse av individets frihet, sier professoren.

Han får støtte fra valgforsker Frederik Hjorth, som er forsker ved Institut for Statskundskab ved Københavns Universitet. Hjorth forsker på velgeratferd og har lest Sønderholms artikkel.

– Jeg satt og nikket hele veien. Meningsmålinger er veldig synlige i debatten, og derfor blir de syndebukk for en masse demokratiske sykdommer, men de sykdommene ville fortsatt være der i en verden uten meningsmålinger, sier han.

– Det kan godt være de politiske debattene ville ha mer substans uten meningsmålinger. Men nå er teknologien oppfunnet, og meningsmålinger er bare én av de tingene som forstyrrer debatten. Hvis vi forbød dem, ville vi skape ufrihet, uten at vi ville oppnå det som var intensjonen.

Referanse:

J. Sønderholm: «Burde meningsmålinger være ulovlige?» Politica (2018), 50. årg. nummer 2 2018, 255–272

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.