Politiske partier trenger penger til å drive valgkamp.

Nå viser en ny oversikt fra SSB hvilke partier som får mest og fra hvem.

For hvem gir egentlig penger til partier? Og hvorfor gjør de det?

Hvem gir penger?

– Å gi penger til politiske partier er en måte velgere og ulike interessegrupper kan jobbe for de politiske målene sine, skriver Elin Haugsgjerd Allern, professor ved Universitetet i Oslo i en epost til forskning.no.

For hva kan man egentlig gjøre som én av 3,88 millioner andre stemmeberettigede, annet enn å stemme?

– Vi kan lese partiprogrammene, følge med på politiske debatter og støtte partier som jobber for våre synspunkter økonomisk. Alle ønsker kanskje ikke å melde seg inn i et parti, gå på møter og delta i valgkampen, men kan likevel tenke seg å gi et økonomisk bidrag, skriver hun.

Pengene som blir gitt partier til å drive valgkamp kommer enten fra bedrifter, fagforeninger eller privatpersoner.

Høyre får fra bedrifter, Arbeiderpartiet fra fagforeninger

Det var Arbeiderpartiet som fikk mest penger totalt i år – 31,2 millioner. Høyre kom på andreplass med 20,7 millioner.

Forskjellen mellom de to er at AP fikk penger fra fagforeninger som LO og Fagforbundet, mens Høyre fikk mest penger fra bedrifter. Sistnevnte fikk for eksempel store summer fra foretakene Canica AS og Kistefos AS, som er selskapene til milliardærene Stein Erik Hagen og Christen Sveaas.

Disse ga også penger til KrF, da meningsmålingene viste at partiet lå an til å havne under sperregrensa, ifølge Aftenposten.

Det er ganske tydelige forskjeller på hvor pengene kommer fra hos de ulike partiene.

Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti mottok 94 prosent av pengene fra kommersielle foretak. Alle bidrag fra fagforeningene gikk til Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet eller Rødt.

SV og Rødt får penger gjennom partiskatt

Det er partiet Høyre som får mest penger fra privatpersoner.

De som gir penger til Høyre er derimot folk som ikke hører til partiet. Pengene kommer for det meste fra foretak og enkeltpersoner i næringslivet, skriver Jo Saglie i en epost til forskning.no.

Han er forsker og statsviter ved Institutt for samfunnsforskning.

– Men hvem som typisk gir pengebidrag til partier, vet vi mindre om, forteller Saglie.

Ellers går de fleste pengene fra privatpersoner til partier på venstresiden. Men det er ikke først og fremst den vanlige stemmegiveren som gir penger.

– Partiene på venstrefløyen har en tradisjon for noe som kalles partiskatt, altså at de som sitter i folkevalgte verv og liknende for partiet skal betale en del av inntekten sin til partikassa, forteller Saglie.

SV har denne partiskatten i vedtektene sine. Derfor er de personene som gir mest penger til SV, Oslos ordfører og SV-byråder, SV-ordføreren i Rauma og SVs fylkesråd i Nordland, pluss alle stortingsrepresentantene til SV, ifølge partifinansiering.no

– Partiet Rødt har noe av den samme sosialistiske tilnærming i vedtektene sine, sier Saglie.

– Sannsynligvis er det ikke så utbredt at «vanlige folk», som verken er folkevalgte på venstrefløyen eller velstående næringslivsledere, gir penger til partier utenom medlemskontingent, skriver han.

Eneste parti uten penger fra privatpersoner

Fremskrittspartiet er det eneste partiet som ikke fikk pengegaver fra privatpersoner til å drive årets valgkamp.

De fikk heller ingenting fra fagforeningene.

Derimot fikk de over fire millioner fra kommersielle bedrifter, der to av millionene var fra foretakene Canica AS og Kistefos AS.

Til sammenligning fikk SV ingenting fra bedrifter, men nesten tre millioner fra privatpersoner og åtte millioner fra fagforeninger.

Senterpartiet, som var valgets store vinner i år, fikk litt over syv millioner bidrag i alt. Seks millioner kom fra fagforeninger, 750.000 fra kommersielle foretak og bare 100.000 kom fra privatpersoner.

Pengene kan gå til reklame

Pengegaver til partier har høstet kritikk fordi det kan gi konkurransefordeler.

– Noen partier kan trekke til seg støtte fra personer eller organisasjoner som har større ressurser enn andre, og vi kan få en skjevfordeling mellom partiene, skriver Elin Haugsgjerd Allern, professoren fra UiO.

I så fall vil det gi noen av partiene ekstra fordeler i valgkampen, for eksempel ved at de kan bruke mer penger på meningsmålinger og politisk reklame.

• Les også: Kan politisk reklame få oss til å endre mening?

Arbeiderpartiet har blant annet blitt kritisert for å motta store summer fra LO og Fagforbundet, mens Høyre møter skepsis for å motta penger fra millionærer via selskapene deres.

Det viser seg at norske partier har sterkere organisatoriske bånd til interesseorganisasjoner enn politiske partier i flere andre vestlige land, ifølge Allern.

Kan politikere føle seg presset?

– Moderne valgkamp er ressurskrevende og norske politikere har bestemt at penger også kan komme fra private. Støtter man noen basert på et vedtatt partiprogram som siden blir satt ut i livet, er ikke denne politiske måloppnåelsen å anse som en «gjenytelse», sier Allern i en sak fra Universitetet i Oslo på forskning.no.

Samtidig sier hun at donasjoner kan motivere partier til å opprettholde kontakt og ta politiske hensyn over tid.

– Økonomiske bidrag er uansett omdiskutert i et demokratisk perspektiv. Politikerne kan i teorien føle seg pressa til å la pengene styre i konkrete beslutninger, sier Allern.

Politikere kan altså bli fristet til gjenytelser til de som gir penger, å senere fatte vedtak til gunst for enkelte givere, forklarer hun.

Viktig med åpenhet

Land som Frankrike og USA opererer i dag med forbud mot donasjoner til partier og kandidater fra fagforeninger og selskaper.

Men det betyr ikke at de ikke mottar økonomisk støtte. I USA finnes såkalte Political Action Committees (PACs), organisasjoner som har som mål å samle inn og bruke penger på å engasjere seg i valgkampen. Noen typer PACs kan donere penger til kandidater og partier.

– Privat pengeinnsamling til partier har lange historiske røtter, og økonomisk støtte til partier er en måte folk kan jobbe for sine politiske mål på, ifølge Allern.

Når fagforeninger gir penger, er det for eksempel ofte basert på hva medlemmene deres ønsker og på konkrete vedtak i medlemsorganisasjonene deres.

– Men det er viktig å ha offentlig debatt og åpenhet om donasjoner og politiske prosesser, skriver hun i en epost til forskning.no

Ga penger tilbake

I Norge er det bestemt ved lov at alle valgdonasjoner skal rapporteres før valget, og donasjoner over 10.000 kroner blir lagt ut på partifinansiering.no. Her er kan du gå inn og se hvem som gir hva til hvilket parti.

Da Høyre, Krf , Venstre og Frp fikk donasjoner fra Aksjonsgruppe for borgerlig valgseier – en hemmelig gruppe som ikke ville si hvem de var – ga tre av dem pengene tilbake.

– Årsaken til at vi tilbakebetaler pengene er at Aksjon for borgerlig valgseier har vært tydelig på at de ikke ønsker å oppgi hvem som har gitt bidrag til aksjonen. Sånn vi vurderer det er det da vanskelig for oss å oppfylle plikten i partiloven om å påse at vi ikke mottar bidrag som strider mot partiloven, sier generalsekretær i Høyre, Tom Erlend Skaug, til VG.

Frp valgte derimot å beholder pengene fra de ukjente giverne, ifølge VG.

Referanse:

Valgkampbidrag. SSB. 4. oktober 2021.

les også:

Kan politisk reklame få oss til å endre mening?