President Donald Trump fikk noen stemmer fra amerikanere som valgte tidligere president Barack Obama. Her er de to ved presidentinnsettelsen av Trump i 2017. (Foto: Andrew Harnik/AP/NTB scanpix)
President Donald Trump fikk noen stemmer fra amerikanere som valgte tidligere president Barack Obama. Her er de to ved presidentinnsettelsen av Trump i 2017. (Foto: Andrew Harnik/AP/NTB scanpix)

De stemte først på Obama, så på Trump. Hvorfor?

Holdninger til minoriteter og innvandring spilte en større rolle enn økonomi blant hvite velgere, ifølge en amerikansk undersøkelse av presidentvalget i USA.

Publisert

Hva fikk amerikanske velgere til å gjøre helomvending og skifte sympati fra Barack Obama til Donald Trump?

De to befinner seg på høyst ulike steder i det politiske landskapet.

Likevel var det noen dem som stemte på demokraten Obama i 2012 som valgte republikaneren Trump som president i 2016.

Amerikanske forskere ville finne ut hvorfor.

Byttet begge veier

Før valget i 2016 spurte de rundt 23 000 velgere som representerer den hvite delen av befolkningen i USA om holdninger til innvandring og rasisme. De undersøkte også den økonomiske situasjonen deres.

En del av disse velgerne skiftet side ved valget. Nærmere 5 prosent byttet fra Obama til Trump, mens rundt 2,5 prosent gikk den andre veien fra republikaneren Mitt Romney til demokraten Hillary Clinton.

Velgere med tydelige holdninger knyttet til etnisk mangfold og innvandring var mer troende til å bytte begge veier.

De som var for en streng innvandringspolitikk, skiftet oftere fra det demokratiske partiet til det republikanske. De liberale rømte den andre veien.

Demokratene forbindes med minoriteter

Forskerne tror det kan skyldes at det demokratiske partiet i større grad enn før forbindes med afroamerikanere, latinamerikanere og andre minoriteter.

Åtte år med en afroamerikansk president sendte et viktig signal. Noen hvite føler kanskje at dette ikke er deres parti.

En del frykter nok også stor innvandring fra Latin-Amerika. Men deltakerne i undersøkelsen byttet ikke oftere til Trump om det hadde kommet flere latinamerikanere i nabolaget deres.

Økonomi mindre viktig

Det var flest uten høyere utdanning som byttet fra Obama til Trump – 6 prosent mot 2,5 prosent med høyere utdanning. Tilsvarende var det litt flere med høy enn lav utdanning som byttet til Clinton.

Holdninger til minoriteter og innvandring trumfet likevel utdanning. Hadde velgeren konservative holdninger, var det mer sannsynlig at han eller hun byttet til Trump uavhengig av samfunnslag.

Økonomi hadde lite å si for sidebyttet, selv om dette har vært en mye brukt forklaring på Trumps seier.

Deltakerne fortalte om egen økonomi. Forskerne sammenlignet inntekten med gjennomsnittet i nabolaget og om den økonomiske situasjonen i området hadde forverret seg mellom 2000 og 2014. Var flere blitt arbeidsledige? Hadde industriarbeidsplasser forsvunnet?

Det spilte ingen rolle om deltakerne bodde i et fattig nabolag eller hadde dårligere råd enn folk rundt seg. Men det var litt flere som byttet side om familien hadde opplevd en stor nedgang i inntekten de siste fire årene.

Usikkert om innvandringspolitikk

Forskerne sjekket blant annet om deltakerne hadde jobb og hvor de sto ideologisk. Velgerne kan selvsagt ha mange andre grunner til å snu politisk.

Mange forskere har prøvd å forstå seg på oppslutningen om Trump. De kommer til litt ulike konklusjoner.

Mens denne studien tyder på at negative holdninger til innvandring spilte en rolle hos dem som byttet fra Obama til Trump, viser en annen studie at slike holdninger i liten grad hang sammen med Trump-stemmer.

Også studien fra 2018 konkluderer imidlertid med at personlig økonomi neppe kan forklare Trumps seier.

Referanse:

Tyler T. Reny, Loren Collingwood og Ali A. Valenzuela: Vote Switching in the 2016 Election: How Racial and Immigration Attitudes, Not Economics, Explain Shifts in White Voting. Public Opinion Quarterly, vol. 83, nr. 1, 21. mai 2019. Doi: 10.1093/poq/nfz011. Sammendrag.