For eller mot – alle liker ulven

Nordmenn har gjennomgående positive tanker om den ekte, ville ulven, viser ny forskning. Men det strides om ulvens plass og tilhørighet.

Publisert
"Ulv. Har du 20 000 år til overs, får du en hund."
"Ulv. Har du 20 000 år til overs, får du en hund."

Samfunnsforskning om rovviltkonfliktene har for det meste prøvd å forklare motstridende holdninger til rovdyr.

I en ny rapport fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) settes det spørsmålstegn ved konfliktperspektivet som enerådende plattform for studier av menneskers forhold til ulven.

– Ved å fokusere på det vi kaller sosiale representasjoner av ulv, har målet denne gangen vært å undersøke hva vanlige folk tenker om dyret, snarere enn hvorfor noen framstår som tilhengere og andre som motstandere, sier NINA-forskerne Helene Figari og Ketil Skogen.

Uavhengig av ståsted

De to forskerne har blant annet sett på:

  • Hva kjennetegner folks forståelse av hva ulven er og representerer?
     
  • Har de som har klare positive eller negative holdninger til ulv også ulike sosiale representasjoner av det samme dyret – forstår de ulven på ulike måter?

Dette er spørsmål som er stilt i intervjuer med innbyggere i to områder på Østlandet.

Studien avdekker en kjerne av felles forståelse av fenomenet ”ulv”. Uavhengig av ståsted i rovdyrkonflikten deler informantene sentrale forestillinger om ulvens egenskaper og atferd.

– De beskriver ulven som essensielt vill og ren; et autonomt dyr som bør forbli uberørt av menneskenes omforming av naturen. Videre fremhever de ulvens sosiale egenskaper og evne til å samarbeide, sier Figari og Skogen.

I kombinasjon med kløkt og fysisk styrke gjør dette ulven til et sterkt og overlevelsesdyktig dyr, og til en mesterlig jeger.

– Vi finner gjennomgående positive tanker om den ekte, ville ulven. Likevel kan ulven enten utfordre eller forsterke forskjellige gruppers forståelse av det lokale landskapet, samt menneskene og dyrene som lever der, sier Figari og Skogen.

Sånn sett bidrar den likevel til konflikt.

Ikke ulvens skyld

– Men det er ikke motstridene forståelse av ulvens vesen som ligger til grunn for konflikten, sier Figari og Skogen.

Mye viktigere er ulike vurderinger av om ulven hører hjemme i de østnorske skogene og om den nåværende ulvestammen kan betraktes som vill og autentisk. Mens det strides om ulvens plass og tilhørighet, tas dyrets egenart for gitt.

Denne felles kjernen i den sosiale representasjonen av ulv kunne vært et utgangspunkt for dialog om ulveforvaltningen.

Men dette undergraves av forvaltningens bestrebelser på å underlegge ulvebestanden en ekstrem kontroll, gjennom streng sonering og omfattende radiomerkin.

– Dermed er det nesten umulig å betrakte ulven som vill og ren, og resultatet er at både tilhengere og motstandere av å ha ulv i Norge – som deler synet på at dette er selve essensen av ”ulv” – vender seg mot dagens forvaltningsmodell, konkluderer Figari og Skogen.

Referanse:

Studien er en del av prosjektet ”Large carnivores and human communities II: Conserving interacting species in the transboundary south-central Scandinavian ecosystem”, som er finansiert av Norges Forskningsråd og Direktoratet for naturforvaltning.

Les hele rapporten: Konsensus i konflikt. Sosiale representasjoner av ulv