Politiet arresterer en demonstrant under protestene i Havanna 11. juli. Hundrevis av demonstranter tok til gatene i flere byer på Cuba for å protestere mot matmangel og høye priser.
Politiet arresterer en demonstrant under protestene i Havanna 11. juli. Hundrevis av demonstranter tok til gatene i flere byer på Cuba for å protestere mot matmangel og høye priser.

Det koker over hele Cuba: – Dialog med befolkningen er eneste løsning

Det kubanske samfunnet opplever en dyp økonomisk krise. – Jeg har lurt på hvor lenge kubansk ungdom ville finne seg i å ha det sånn, sier Cuba-ekspert Vegard Bye. Han frykter det kan ende i blodbad, om ikke regimet inngår dialog.

Sist søndag demonstrerte tusenvis av kubanere over hele landet i protest mot regimet.

«Frihet!» var et slagord som gikk igjen. Andre viste plakater med budskap som «Kommunismen er ond» og «Hvor er Biden?».

Demonstrantene mener myndighetene har håndtert koronakrisen og matvaremangelen dårlig. Nå krever de endringer.

Kubanere er lei av å stå timevis i kø for å få tak mat. Strømbrudd og inflasjon har forverret situasjonen, melder NBC News.

Denne uken har også eksilmiljøet i Florida gått i støttedemonstrasjoner for sine kubanske slektninger.

Trykk-koker

Forsker og Cuba-ekspert Vegard Bye har lenge kalt Cuba en trykkoker.

– Vi har sett at dette har bygget seg opp. Og jeg har lurt på hvor lenge kubansk ungdom ville finne seg i å ha det sånn, sier Bye til forskning.no. Han er tilknyttet Chr. Michelsens Institutt.

– Det er ikke tilfeldig at opprøret skjer nå. Forskere har ventet på at folk på Cuba vil gi uttrykk for misnøye i stor skala, bekrefter Ståle Wig, sosialantropolog ved Universitetet i Oslo.

Wigs doktorgradsarbeid handlet om forholdene på Cuba.

Opptøyer og opprør henger sterkt sammen med økonomiske nedgangstider. Nå opplever det kubanske samfunnet en veldig stor økonomisk krise.

Torsdag 15. juli gikk eksilmiljøet i Florida til støtte-demonstrasjon for kubanere og mot den amerikanske regjeringen.
Torsdag 15. juli gikk eksilmiljøet i Florida til støtte-demonstrasjon for kubanere og mot den amerikanske regjeringen.

– Et vanvittig slit å overleve

– Folk er desperate. Det er et vanvittig slit å overleve. De må stå i timevis i kø for å kjøpe en halv pakke kjøttdeig. De vet ikke om morgenen om de vil klare å skaffe mat til familien, sier Wig til forskning.no.

Cuba er de store manglenes øy, mener han.

– Folk har ikke lenger tiltro til styresmaktene. Dette har pågått gradvis over flere tiår, forklarer han.

– Den materielle utmattelsen har gjort at flere tusen mennesker har bestemt seg for at nok er nok, sier Wig.

Inntektene har tørket inn

Alle Cubas viktigste inntektskilder har blitt kraftig redusert.

– Pengeoverføringer fra slektninger i utlandet har blitt redusert, delvis fordi USA har satt sperrer på pengebeløpene. Delvis også fordi verdensøkonomien er redusert på grunn av pandemien, sier Wig.

Eksport av helsepersonell har vært en annen viktig inntektskilde for landet.

– Cuba har leid ut legebrigader til land som Venezuela og Brasil. Nylig reduserte Brasil denne handelen, sier Wig.

I tillegg ligger turismen brakk på grunn av pandemien og store smitteutbrudd på Cuba den siste tiden.

Bare i fjor krympet økonomien med 10 prosent.

Kunstnere krever slutt på sensur

Protestbølgen kom etter at det kubanske folket har vent seg til økt frihet de siste årene.

– Da kubanere flest fikk tilgang til mobiltelefoner, fikk de større mulighet til å kommunisere med innbyggere i andre land. Statens informasjonsmonopol ble brutt, forklarer Vegard Bye.

Statens hegemoni og historiefortelling om hvor «fantastisk» kommunismen er, fikk skudd for baugen.

Bloggere og kunstnere rapporterte på sosiale medier om det ufrie livet på Cuba.

– Cuba har alltid hatt et veldig aktivt kulturliv, men mange musikere, forfattere og kunstnere har gått i eksil. Nå krever den unge generasjonen frihet til å lage kunst som ikke blir sensurert, sier Bye.

De unge på Cuba tror ikke på gamle idealer, sier Vegard Bye.
De unge på Cuba tror ikke på gamle idealer, sier Vegard Bye.

Stengte sosiale medier

President Miguel Diaz-Canel har så langt skyldt på USA og sosiale medier for opptøyene. Og internett har spilt en viktig rolle i mobiliseringen.

– Ungdom filmer demonstrasjonene og sender ut på Whats App og Facebook. Hele det kubanske eksilmiljøet er koblet på og sprer informasjonen. Simultan spredning har gjort at opprøret har spredt seg over store deler av øya, sier Ståle Wig.

Ifølge Reuters prøver myndighetene å stenge tilgang til sosiale medier, for å stoppe spredningen av filmer som viser opptøyene.

Onsdag kom presidenten med innrømmelser.

I en TV-sendt tale erkjente han at staten har sviktet og at de har håndtert krisen i landet dårlig. Og han ber innbyggerne om å ikke reagere med hat, skriver VG.

Har nølt med reformer

Cuba er i en desperat økonomisk situasjon. Staten klarer ikke å betale lån. Presidenten skylder på USAs embargo for den vanskelige situasjonen.

Men USAs forbud mot å handle med Cuba er bare en av flere grunner til at problemene har toppet seg den siste tiden, ifølge NBC News.

Planøkonomien etter mønster av tidligere Sovjetunionen, har ført til stagnasjon. Regimet har nølt med å innføre markedsorienterte reformer.

– Reformer på Cuba er ikke avhengig av embargoen, sier Pavel Vidal, tidligere sentralbank-økonom på Cuba til NBC News. Nå underviser han ved Javeriana Universitet i Colombia.

Trump reverserte oppmyking

Tidligere president Raúl Castro, Fidels bror, la opp til et reformskifte, som ble avbrutt for fem år siden.

Barack Obama ønsket økonomisk tilnærming til Cuba, men denne politikken ble reversert under Donald Trump, ifølge Vegard Bye.

– USAs nye president Joe Biden har prøvd å skyve Cuba-problemet fra seg. Selv om embargoen er fordømt av FN, sier Bye.

Så kom pandemien, som satte en stopper for turismen.

– Turismen gjorde at noen levde brukbart. Nå er disse inntektene forsvunnet, sier Bye.

Ikke bare de med arbeid i turistnæringen har merket dette. Mange flere hadde viktige ekstrainntekter fra utleie av rom i egen bolig og taxiturer med fargerike amerikanske veteranbiler.

Mange cubaner tjente viktige ekstrainntekter ved å kjøre turister i sine amerikanske veteranbiler før pandemien.
Mange cubaner tjente viktige ekstrainntekter ved å kjøre turister i sine amerikanske veteranbiler før pandemien.

De unge krever frihet

Både Vegard Bye og Ståle Wig mener at det er store forskjeller mellom generasjonene på Cuba.

– Blant mange eldre er nok partiet fortsatt et anker i tilværelsen. Det finnes en viss nostalgi for revolusjonen. De er veldig redde for at landet skal destabiliseres, når slike opprør som vi ser nå, får utfolde seg, sier Bye.

De unge har derimot ingen tro på gamle idealer. De har mistet troen på at kommunistpartiet vil bedre landets økonomi, mener han.

– En ny generasjon er vokst opp som ser korrupsjonen og manglene, sier Wig.

Det er særlig ungdom og folk fra de fattigste områdene i Havanna som har demonstrert. Mange av dem er fargede, ifølge Bye.

– Det er ingen Castro ved makten lenger, og det har redusert legitimiteten til maktapparatet, bekrefter Wig.

Cuba er de store manglenes øy, ifølge Ståle Wig.
Cuba er de store manglenes øy, ifølge Ståle Wig.

100 000 kubanere flyktet

Det er 27 år siden forrige protestbølge. I 1994 kapret kubanere et skip utenfor Malecon, Havannas berømte havnepromenade. Dette utløste den såkalte balsero-flukten, da bortimot 100 000 kubanere tok seg over havet til Miami.

– Dette er noe helt annet, for første gang koker det over hele Cuba, sier Bye.

– De unge er desillusjonert. Til forskjell fra opprøret i 1994 har dagens unge generasjon ingen hukommelse om revolusjonsheltene, sier han.

Dessuten er masseflukt til USA ikke lenger et alternativ. Bye tviler på om noen kan roe gemyttene.

Håp om forbedring

– I opprøret er det også en kime av håp om forbedring i landet, selv om situasjonen virker fastlåst, sier Ståle Wig.

Regimets sikkerhetsapparat, militæret og politiet er mektige nok til å stagge tumultene en stund. Nå er det roligere i hovedstaden Havanna.

– Det er rått parti. Men de klarer ikke å stagge raseriet som særlig de unge føler, mener Wig.

Dialog er den eneste veien ut av krisen, mener Vegard Bye.

– Dialog er eneste mulighet for å unngå blodbad

– Jeg tror at den eneste muligheten til løsning, er at det kubanske regimet og president Miguel Diaz-Canel går i dialog med egen befolkning, sier Bye.

Joe Biden må da må forholde seg til Cuba, og forhåpentlig søke en ny normalisering, mener han.

– Dersom regimet ikke går i dialog, vil løpet være kjørt. Da kan dette ende med et blodbad på Cuba, sier Vegard Bye.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS