Covid-19-pandemien og den økonomiske krisen har blåst nytt liv i en rekke konspirasjonsteorier.

I avkrokene av internett deler folk teorier om at koronaviruset er et biokjemisk våpen skapt av den kinesiske regjeringen.

Andre grupper mistenker mobilnettverket 5G for å gjøre folk syke.

Før eller senere vil du nok støte på minst én konspirasjonsteoretiker. Prøv å tenke tilbake på samtalen.

Var det vanskelig å ta personen seriøst? Lyttet dere til hverandres argumenter? Eller endte dere i en intens krangel i stedet for en fornuftig dialog?

Vi har snakket med forskerne Kasper Grotle Rasmussen og Rikke Alberg-Peters, som har flere råd til alle som har en venn eller et familiemedlem som er konspirasjonsteoretiker.

Men først skal vi ha med et viktig poeng.

Alle er konspirasjonsteoretikere

Før du går inn i en diskusjon med en konspirasjonsteoretiker, er det viktig å forstå at alle mennesker har vært konspirasjonsteoretikere:

– Konspirasjonsteorier i seg selv er en menneskelig måte å tenke på, forklarer Kasper Grotle Rasmussen, som er førsteamanuensis ved Center for Amerikanske Studier ved danske SDU, der han blant annet forsker på konspirasjonsteorier og hvordan de påvirker det politiske livet i USA.

– Vi tenker på en måte som gjør oss til konspirasjonsteoretikere noen ganger. Vi er bare ulike grader av det. Konspirasjonsteorier er ikke unormalt. Det er ikke sykelig. Det er ikke noe som bare finnes blant ekstremister.

Ifølge Rasmussen bruker folk konspirasjonsteorier som en forklaringsmodell som fjerner tvil og tilfeldigheter. Teorien forutsetter at det er noen som har planlagt de negative begivenhetene vi ser rundt oss.

– Kriser og konflikter har preget de siste årene, særlig 2020. Vi kan se en oppblomstring av konspirasjonsteorier, sier Rasmussen.

For 100 år siden var det mer akseptert å snakke om konspirasjonsteorier, men siden 1960-tallet – og særlig siden Kennedy-mordet – har de blitt mer latterliggjort. Ideen om «sølvpapirhatten» har blitt mer utbredt, forklarer Rasmussen.

Råd nummer 1: Vær åpen

– Man må starte dialogen et sted. I stedet for å sykeliggjøre eller latterliggjøre en teori, bør man være åpen og forståelsesfull, sier Rasmussen, som mener konspirasjonsteorier knyttet til koronapandemien er uttrykk for en større tendens: kampen om sannheten.

– Kampen for å få definere riktig og galt er intens. Når konspirasjonsteoretikere møter folk som ikke tror på disse teoriene, slår det gnister.

– Vi må prøve å redusere den splittelsen det er med på å skape i samfunnet. Derfor bør man møte konspirasjonsteoretikere med et åpent sinn, forklarer Rasmussen, som understreker at det ikke innebærer at man skal akseptere innholdet av teoriene.

Det handler om å finne en måte å diskutere på.

Råd nummer 2: Kom «milde» konspirasjonsteoretikere i møte

Når konspirasjonsteoretikere forsøker å påvise ulike sammensvergelser, bør man forsøke å møte dem på midten, mener Rikke Alberg-Peters, som er førsteamanuensis ved kunnskapssenteret HistorieLab, der hun blant annet forsker på konspirasjonsteorier:

– Man kan møte konspirasjonsteoretikere på grunnforutsetningen om at «det selvfølgelig er riktig nok at man i prinsippet ikke kan vite om en konspirasjonsteori ikke er sann». Samtidig kan man stille spørsmål ved om det er sannsynlig at konspirasjoner og komplotter finner sted.

Maktmisbruk og dekkoperasjoner er ikke en del av hverdagen, påpeker Alberg-Peters.

Råd nummer 3: Du kan ikke omvende alle

Når man skal snakke med de mer hardcore konspirasjonsteoretikerne, bør man være forberedt.

– Du må nok forberede deg på at argumentene dine på ett eller annet tidspunkt kommer til kort. Mange konspirasjonsteoretikere henviser til såkalte «rapporter» og «vitenskapelige kilder».

Rikke Alberg-Peters forteller at en konspirasjonsteori aldri kan motbevises.

Konspirasjonsteoretikeren vil alltid kunne finne nye argumenter.

Hvis det ikke finnes håndfaste beviser, vil fraværet av beviser bare bekrefte for ham eller henne i at noen holder noe skjult – eller i verste fall at DU er en del av komplottet.

– Det er vanskelig å være kritisk overfor alternative fakta og kilder som du ikke kjenner til eller har lest, og her kan argumentene dine lynraskt komme til kort fordi konspirasjonsteoretikere er så sikre på seg selv, sier Alberg-Peters.

Råd nummer 4: Bruk humor og vær forsiktig

Hvis en slektning er konspirasjonsteoretiker, kan det være vanskelig å snakke om det over middagsbordet.

– Når det handler om private relasjoner, kan man jo bli uvenner for livet hvis man takler situasjonen feil. I USA har konspirasjonsteoretikere vender seg mot venner og familie, sier Kasper Grotle Rasmussen.

Det er det viktig å tenke over.

– Man vil jo gjerne begynne en dialog, men hvis man går for offensivt til verks, får man ingenting ut av det, forteller han.

Rikke Alberg-Peters er enig. Hun mener man enten kan bruke humor eller vise oppriktig interesse.

– Noen ganger kan man kanskje være litt ertende og spørre «Å, er det nå så sannsynlig?». Man kan også vise interesse ved å spørre «Hvorfor tror du egentlig på det?».

Alle har et samfunnsansvar

Rik eller fattig. Ung eller gammel. Høy eller lav utdanning.

Forskning viser at alle kan være konspirasjonsteoretikere. Mange gjør mye research, men de koder opplysningene inn i en spesiell kontekst.

For å sikre at vi i framtiden kan kvalitetssikre den offentlige debatten, må vi ta en diskusjon om hva som er riktig og feil i samfunnet vårt, mener Kasper Grotle Rasmussen:

– Politikerne har et ansvar for å sikre åpenhet om beslutningsprosessene. Media har et ansvar for å dempe sensasjonsjaget, sier han.

– Sosiale medier har også et ansvar for å fjerne innhold. Alle har et ansvar for å være mer kildekritiske.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

Institutt for samfunnsforskning

Dette er gruppene som sprer antisemittisme i Norge