Hvis en kommune havner på den såkalte Robek-listen over kommuner i økonomisk ubalanse, synker valgoppslutning til ordførerpartiet i neste valgomgang.

Det tyder en studie på, som skal publiseres i tidsskriftet Public Choice.

Robek står for «Register om betinget godkjenning og kontroll», og er en liste over kommunene som er underlagt statlig godkjenning av nye lån og leieavtaler.

Ett fylke som har en rekke kommuner på denne listen er Møre og Romsdal, med Ørsta, Volda, Sykkylven, Hareid, Stranda, Vanylven, Fræna og Gjemnes.

Se hele lista på regjeringen.no.

Minsker sjansen for gjenvalg

At ordførerpartiene blir straffet fordi kommunen havner på Robek-listen, går frem av artikkelen som postdoktor Arnt Ove Hopland ved Institutt for Foretaksøkonomi og NoCeT står bak.

– Dersom en kommune havner på Robek-listen i en periode, faller ordførerpartiet i denne kommunen med tre prosentpoeng i neste valg.

- Det er knappe 10 prosent av gjennomsnittlig oppslutning for ordførerpartiet, som pleier å ligge på i overkant av 30 prosent, sier Hopland.

Sannsynligheten for gjenvalg for ordføreren synker også, fra omtrent 60 til 50 prosent.

Utilsiktet effekt

Hopland tror presset som oppstår gjennom media, og at det sittende ordførerpartiet blir upopulært blant velgerne, kan virke som et årsak til at kommunene som havner på Robek-lista faktisk skjerper seg.

I en artikkel som ble publisert i fjor, viste nemlig nettopp det - at kommuner som havner i Robek justerer økonomien mye kraftigere enn kommuner som også har dårlig råd, men som så vidt unngår å havne på «skammens liste».

Spørsmålet blir da om kommunene kutter kostnader fordi fylkesmannen går inn og overstyrer, eller om det er andre, uformelle mekanismer som gjør at politikerne skjerper seg.

Det viser seg at velgerne gjør en del av jobben til staten, mener Hopland. Men helt hvordan det skjer, vet man ikke foreløpig.

– Vi vet ikke så mye om mekanismene foreløpig. Men dersom velgerne straffer ordførerpartiet i kommunen ved neste valg, tyder det på at den uformelle kanalen kan spille en rolle for kommunes beslutninger. 

Det er vanskelig å si noe om hvor sterk effekten av den uformelle kanalen er i forhold til den formelle, men Hopland mener at såpass kraftige utslag fra velgernes side taler for at det uformelle spiller en rolle.

Kommunens økonomi blir synlig

– Tanken er at når en kommune har dårlig råd, så misliker velgerne det. Men kommunal økonomi er komplekse saker, så hvis du spør en velger på gaten hvordan det står til med kommuneøkonomien, vil du få litt diffuse svar.

- Selv jeg som er økonom sliter med å bedømme hvordan prestasjonen til ordføreren er med tanke på økonomien, sier Hopland.

Men idet man havner i Robek, kommer det store overskrifter i lokalavisen om økonomisk kollaps og lignende.

– Det er et veldig tydelig signal til velgerne om at her er ikke ting på stell, sier han.

Hopland kan også fortelle om lignende resultater fra undersøkelser i Israel, der økonomiske faktorer i kommunevalgene spilte en mye større rolle etter at regnskapet ble presentert på en mer tydelig måte.

Velger å kutte

Et funn som overrasket Hopland er at kommuner som må få orden i økonomien tar nesten all justering form av å kutte i kostnader, istedenfor å øke inntektene.

– I den forrige studien fant jeg veldig lite effekt fra Robek på eiendomsskatten, som er den ene tingen kommunene kan bruke for å øke sine egne inntekter. Eiendomsskatten er jo en slags quick fix, der man raskt kan øke inntektene kraftig, men den blir i liten grad endret som følge av Robek, forteller Hopland.

Stramme inn slakk?

Et annet viktig spørsmål som gjenstår å svare på, mener NHH-forskeren, er konsekvensene av kuttene i kommunene. Blir det et dårligere tjenestetilbud, ved for eksempel å kutte lærere eller sykehjemsplasser, eller klarer kommunene å stramme inn slakk og drive mer effektivt, spør Hopland.

Han nevner eksempler på at man har kuttet i vedlikehold av bygninger, noe som kan gjøres uten særlige konsekvenser på kort sikt.

– Men hurtigere forfall i bygningsmassen er som renter, så man setter bare underskuddet i eiendom i stedet. Hva som er konsekvensene av kuttene er absolutt et område vi trenger å forske mer på, avslutter han.