– Vil skru klokka tilbake

Høyrekvinnene vil fjerne hele fedrekvoten av foreldrepermisjonen. Forsker Selma Therese Lyng mener dette vil være å skru klokka ettertrykkelig tilbake.

Publisert
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Høyres kvinneforum mener at det er en manglende tillit til menn som gjør at vi har en egen fedrekvote i dag. Fedrekvoten var fra starten i 1993 fire uker, og er i dag ti uker.

– Tiden er moden for å gi familiene full valgfrihet, sier leder av Høyres kvinneforum, Linda C. Hofstad Helleland.

Sammen med Sigtona Halrynjo presenterer Selma Therese Lyng nå fersk forskning om arbeidsfamilietilpasning blant høyt utdannede mødre og fedre.

Resultatene som skal presenteres på avslutningskonferansen for Arbeidslivsprogrammet “Forskerblikk på arbeidslivet” den 27. januar, taler Høyre-kvinnene midt i mot.

– Foreliggende forskning om foreldrepermisjon viser at det nettopp er fedrekvoten som har bidratt til at også menn tar noe av permisjonstiden. Når en uttaler seg om politiske virkemidler er dette det eneste som står i veien for “full valgfrihet”, sier Selma Lyng.

Høyrekvinnene uttaler seg som om politiske virkemidler er det eneste som står i veien for ”full valgfrihet”.

Forsker Selma Lyng. Foto: AFI
Forsker Selma Lyng. Foto: AFI

– Men de ser da bort fra forskning som viser at mødre og fedre fortsatt møter kjønnsskjeve betingelser, både som foreldre og arbeidstakere, mener Lyng.

– Høyre-kvinnene må ta inn over seg at dette forslaget legger vekk et av de positive virkemidlene vi har for å få økt likestilling i arbeidsliv og hjemmeliv, sier hun.

Manglende tillit til menn

– Fedrekvoten har nok hatt noe for seg. Men det er mistillit til fedre å tro at de ikke vil ta ut permisjon fordi de ikke må gjøre det. Det har skjedd en stor holdningsendringer siden fedrekvoten ble innført, sier Hofstad Helleland til Fedrelandsvennen.

– Min generasjons menn tar det som en selvfølge at de skal ta deler av permisjonen. Det er et genuint ønske hos de aller fleste, sier hun.

Studert eliteprofesjoner

Forsker Ragni Hege Kitterød. Foto: SSB
Forsker Ragni Hege Kitterød. Foto: SSB

Halrynjo og Lyng er forskere ved Arbeidsforskningsinsituttet. De har studert kvinner og menn i eliteprofesjoner, som generelt er mer orientert mot likestilling enn gjennomsnittet i befolkningen.

Resultatene er krystallklare: Også i denne gruppen er det et tydelig kjønnsskjevt mønster i tilpasningen mellom arbeid og familie.

De viser at det å få barn innebærer en karriereprogresjon for far, men en karrierestagnasjon for mor.

Fedre har gjennomgående høyest stillingsnivå. De tjener mest. De jobber mest. Mødre tilpasser seg for å kombinere omsorgs- og hjemmearbeid.

Vil kvinner det selv?

Mange vil kanskje si at dette er et valg kvinnen tar selv. Men forskernes analyser viser at det ikke er så enkelt som at kvinnene oppdager sine ”genuine preferanser” når de får barn.

– Graviditet og lang fødselspermisjon kan være opptakten til en negativ karrierespiral for kvinner i eliteposisjoner. Kjønnsskjev fordeling av fødselspermisjonen inngår i dette mønsteret: Mens fedre tar ut fedrekvoten, tar mødre ut resten av permisjonen, sier Lyng.

– Mødre blir møtt med en avtakende interesse og verdsetting fra kolleger og ledere. De får implisitte og eksplisitte meldinger om at deres kapasitet og dedikasjon til karrieren ansees som usikker og ustabil.

– Å trappe ned på karrieren er resultat av en prosess hvor mødre først har forsøkt å oppfylle kravene til uerstattelighet - både på jobb og hjemme, sier Lyng.

– Når også likestillingsorienterte, eliteutdannede mødre og fedre ender opp med kjønnstradisjonelle arbeids-familietilpasninger, skjer det i en situasjon preget av ulikestilte betingelser og erfaringer, snarere enn “full valgfrihet”.

Mor jobber deltid

Også et annet forskningsprosjekt som blir presentert på konferansen viser det er langt igjen til vi har likestilling i Norge.

Til tross for en politisk målsetting om større likedeling av foreldres yrkesarbeid har par med barn fremdeles ganske tradisjonelle tilpasninger i arbeidslivet.

Nesten halvparten av alle mødre jobber deltid, viser studien til forsker Ragni Hege Kitterød i Statistisk sentralbyrå.

Bedre permisjonsrettigheter har ført til mer midlertidig fravær blant mødre med små barn.

Andelen fedre med lang arbeidstid har gått noe ned, men fremdeles har mange lang arbeidstid. Få fedre arbeider deltid.

Det har imidlertid vært en viss økning i det midlertidige fraværet blant fedre med små barn, noe som reflekterer bedrede permisjonsrettigheter, mener forskeren.

Referanser:

Halrynjo og Lyng: Preferences, constraints or schemas of devotion? Exploring Norwegian mothers’ withdrawals from high-commitment careers, British Journal of Sociology, Volume 60 Issue 2, Pages 321-343, Published Online: 20 May 2009, doi: 10.1111/j.1468-4446.2009.01233.x

Kitterød og Rønsen: Hvorfor er mødre mer fornøyde med full jobb i noen undersøkelser enn i andre? Søkelys på arbeidslivet 2-2009.

Lenker:

Forskningsrådets program: Arbeidslivsforskning (ARBEIDSLIV)

Konferansen Forskerblikk på arbeidslivet