Kronikk: Usikker fremtid

Kunnskap er makt. Hva skjer med beslutninger når kunnskap om usikkerhet utelates? spør Bård Storvik og Anders Løland.

Publisert

Basert på et godt værvarsel velger vi kanskje å bestige en fjelltopp. Så blir været dårlig mens vi er på vei opp. Hadde vi visst at det var store muligheter for dårlig vær, ville vi kanskje ikke prøvd oss på en topptur. Er beslutningene gode når vi hopper bukk over usikkerhet?

Usikkerhet er enkelt å forstå

"Figurer: Bård Storvik."
"Figurer: Bård Storvik."

Et visst begrep om usikkerhet har vi alle. Når skiskyttertrenere snakker om innskyting sier de kanskje at Liv Grete Skjelbreid Poiree fikk en bra samling nede til høyre. Innskyting handler om å rette opp skjevhet ved å skru noen knepp. Vi kan altså justere for skjevhet, men ikke spredning.

Når treneren sier at en serie er bra, så mener han at skuddene har liten spredning. Liten spredning gir liten usikkerhet. For Lars Berger (sølv i VM) er kanskje usikkerheten større. Skuddene er veldig spredt. Justering av siktet alene vil ikke hjelpe ham.

Hvor usikkert skiskytterne skyter er viktig informasjon for trenerne. En god beslutning ved uttak og rekkefølge i stafettlag kan bety forskjellen mellom gull og heder eller fjerdeplass. I dette tilfellet trenger nødvendigvis ikke beslutningen å støtte seg til avanserte beregninger.

Fiskekvoter med og uten usikkerhet

På andre områder kan imidlertid beslutningen være kompleks og usikkerheten vanskelig å tallfeste. I slike tilfeller er avanserte statistiske beregninger en nødvendighet for å foreta gode beslutninger.

"Foto: Gudmund Høst"
"Foto: Gudmund Høst"

Målinger av fiskebestander i havet er svært kostbart og beheftet med stor usikkerhet. En av de store utfordringene er å kvantifisere denne usikkerheten. Anbefalt fangstkvote beregnes avhengig av hvor stor usikkerheten er.

For å anbefale en kvote tas det i bruk en føre-var-tilnærming for at bestanden skal holde seg innenfor trygge biologiske grenser. Dette betyr at samme anslag for en bestand med liten usikkerhet gir opphav til større kvote enn når usikkerheten er stor. Et høyt anslag på bestand kan dermed gi liten kvote dersom usikkerheten er stor.

Sikring av pensjoner

Pensjonskommisjonen har lagt fram et omfattende arbeid. Diskusjonen har fokusert på rettferdige pensjoner og hvordan vi kan ivareta fordelings- og likestillingshensyn. Men hvor store beløp må vi sette av for å kunne betale Ola og Kari Nordmann pensjon om 50 år?

En rekke analyser er gjort for å kvantifisere hvor store utbetalinger det er snakk om. Det er avhengig av alderssammensetning, levetid, lønnsvekst, økonomisk vekst og størrelse på oljefondet. Derfor trengs det prognoser for disse usikre variablene for å underbygge beslutningen om hvor store beløp vi må sette av.

Dette er vanskelig og krever spisskompetanse, men det har vi i Norge. Konklusjonen i en pensjonskommisjon bør si noe om hvordan vi skal forholde oss til vår usikre fremtid. Hva skjer dersom levetiden økes utover det prognosene sier, for eksempel ved nye medisinske gjennombrudd? Skal vi ta i bruk føre-var-tilnærming slik som for beskatning av fisk? Dette betyr i så fall at dagens Ola og Kari må betale for størsteparten av usikkerheten.

Stor byrde

Et slikt prinsipp vil bety at en meget stor byrde blir lagt på dagens arbeidstakere. Fordelingen av byrder mellom dagens og de neste generasjoners Ola og Kari er et viktig politisk tema.

Kunnskap om usikkerhet betyr ikke at verden blir mer usikker eller at beslutningene går i en bestemt retning. Snarere tvert imot, kunnskap om usikkerhet betyr riktigere beslutninger basert på bedre kunnskap. Riktige beslutninger kan bety mer rettferdighet, økonomisk gevinst eller større sikkerhet.

I tilfeller der beslutninger er vanskelige fordi usikkerheten er stor, vil en innsamling av mer informasjon kunne redusere usikkerheten.