Vestaværet varmer landet

Vinden fra sørvest – Vestaværet – er den aller viktigste årsaken til at vi har det 5–10 grader varmere her enn ellers på våre breddegrader. At Golfstrømmen varmer Norge blir stadig mer tvilsomt.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Det er Vestaværet som varmer Norge, og i mindre grad Golfstrømmen. (Foto: Shutterstock)

Klimaet i Norge

Nå begynner vi å ane hvordan det «store bildet» som skaper klimaet vårt ser ut. Et klima som gir oss vårt daglige vær, og som gjør Norge til et langt varmere land enn det ellers kunne ha vært på våre breddegrader.

Norsk klimaforskning har utviklet seg kraftig de siste ti årene. Slik er det blitt mulig å få fram helt ny kunnskap.

Norske klimaforskere gir mange viktige bidrag til FNs klimapanel (IPCC). Disse brukes i arbeidet med Klimapanelets 5. hovedrapport som skal komme i 2013.

Regjeringen og Norges forskningsråd har gjennom det store klimaprogrammet NORKLIMA støttet flere forskergrupper som har brakt fram grunnleggende kunnskap om klimaet på Jorden. To store satsinger – RegClim (1997–2006) og NorClim (2007–2011) – har fått fram viktig ny kunnskap om vårt regionale klima i Norge og klimaet i Nord-Atlanteren.

Et annet NORKLIMA-prosjekt har også sett på vår gren av «Golfstrømmen» og hvordan kaoset i vannet gjør at det forskerne kaller «Den norske atlanterhavsstrømmen» bruker lengre tid oppover langs norskekysten, noe som også gjør det varmere her enn om vannet hadde gått raskere forbi (se faktaark nr. 9/2011 «Kaos varmer Norge»). Forskningsresultatene utfyller hverandre.

NorClim har vært en stor satsing med mange forskningsprosjekter. Flere resultater kommer nå i 2012.

NORKLIMA

Forskningsrådets program Klimaendringer og konsekvenser for Norge (NORKLIMA) skal gi ny kunnskap om klimasystemet og klimaets utvikling, og hvilke effekter det har på naturen og samfunnet. Kunnskapen skal gi grunnlaget for samfunnets valg av tiltak for å møte endringene.

Når Golfstrømmen er sterk og bringer mye varmt vann mot nord – blir det da varmere i Norge? Det opplagte svaret har lenge vært «ja».

Men dette bør vi ikke lenger være så sikre på, mener en gruppe forskere ved Bjerknessenteret i Bergen.

Ny klimaforskning gjør at vi nå begynner å ane hvordan det «store bildet» som skaper klimaet vårt ser ut. Et klima som gir oss vårt daglige vær, og som gjør Norge til et langt varmere land enn det ellers kunne ha vært på våre breddegrader.

Golfstrømmen

Klimaforskerne i Bergen har undersøkt en rekke store klimamodeller. Modellene er utviklet av ulike forskermiljøer og kan gjennom datamaskinutregninger brukes til å si noe om klimaet både globalt og regionalt.

Flere av klimamodellene Bergen-forskerne har studert viser at Norskehavet varmes opp når Golfstrømmen er sterk og varm. Men de har også studert modeller som ikke viser noen slik sammenheng.

Da forskerne brukte sin egen norskutviklede klimamodell, fant de ingen sammenheng mellom sterk Golfstrøm og varmt hav utenfor kysten av Norge. Et unntak er helt nord i Barentshavet, der transporten av varmt vann ser ut til å være viktig for utbredelsen av sjøis.

 – Konklusjonen er at det ikke finnes noen entydig sammenheng mellom styrken på Golfstrømmen på den ene siden, og temperaturen i Norskehavet og klimaet i Norge på den andre, slår professor Tore Furevik ved Bjerknessenteret fast.

Når forskere tidligere har forsøkt å tallfeste hvor mye henholdsvis Golfstrømmen og Vestaværet varmer Norge, har det vært vanlig å grovt antyde en 50/50-fordeling.

Men alle har vært klar over at dette er komplisert å beregne, ikke minst fordi atmosfæren og havet er koblet sammen: Havets overflatetemperatur påvirker atmosfæren, og omvendt.

Feil skolelærdom

Furevik har ledet en forskergruppe under NORKLIMA-programmet i Norges forskningsråd som har studert de naturlige klimasvingningene i Nord-Atlanteren.

– Forholdet mellom Golfstrømmen og klimaet i Norge er ikke så enkelt som vi lærte på skolen i gamle dager, drister han seg nå til å slå fast.

Norskehavet spiller likevel – men på en annen måte – en avgjørende rolle for det varme klimaet i Norge: Havet tar om våren og sommeren opp i seg enorme mengder varme fra solen, og leverer fra seg den samme varmen til lufta om høsten og vinteren.

Slik bidrar havet til å gi oss milde vintre, først og fremst langs kysten av Vestlandet og Nord-Norge, men også lenger inn i landet.

Rocky Mountains betyr mye

– Men nå vet vi at det heller er Vestaværet enn Golfstrømmen som styrer klimaet i Norge, sier Furevik.

Store datamodeller – og simuleringer i disse – gjør at forskerne kan studere både klimaet vårt og det daglige været vårt på helt andre måter nå enn for bare få år tilbake.

For eksempel er det gjort forsøk hvor man har «fjernet» en stor fjellkjede som Rocky Mountains i Nord-Amerika.

Da forskerne tok vekk Rocky Mountains i det vestlige USA, kunne de overrasket konstatere i hvor stor grad denne fjellkjeden påvirker klimaet i Norge.

Rocky Mountains tvinger enorme luftmasser som blåser fra vest, til å ta en mer sørlig retning. Der tar luftmassene opp i seg varme og fuktighet, før de igjen setter kursen mot oss. Slik bidrar fjellkjeden til å skape den dominerende sørvestlige vinden, som bringer så mye varm og fuktig luft mot Norge.

Professor Tore Furevik, Universitetet i Bergen og Senter for klimadynamikk ved Bjerknessenteret i Bergen. (Foto: UiB)

Det er i første rekke denne varme og fuktige vinden som gjør at vi i det meste av landet har en årsmiddeltemperatur godt over 0  ̊C, mener klimaforskerne i Bergen.

Det er 5–10 grader varmere enn årsmiddeltemperaturen på tilsvarende breddegrad rundt Jorden. Vintertemperaturen her hos oss kan være opptil 20 grader varmere enn gjennomsnittstemperaturen for samme breddgrad.

Ny norsk klimamodell

Norske klimaforskere har de siste årene bygd en stor og velfungerende klimamodell / jordsystemmodell.

I Europa er det bare Storbritannia, Tyskland, Frankrike, Italia, Sveits – og nå Norge, som har fått til dette. Med små midler – og mye innsats fra klimaforskermiljøene i Bergen og Oslo – er dette blitt mulig.

Ny kunnskap om Golfstrømmen og Vestaværet er bare ett av mange resultater fra denne forskningen.

Powered by Labrador CMS