Polarimperialisten

Polaraktivist, vitenskapsmann, imperialist - og senere nazist. En av Norges aller viktigste personer i førkrigstida. Men har du hørt om Adolf Hoel?

Publisert
"For Adolf Hoel gikk forskning og imperialisme hand i hand. Likevel var han en av Norges ledende vitenskapsmenn og grunnlegger av det som i dag er Norsk polarinstitutt."
"For Adolf Hoel gikk forskning og imperialisme hand i hand. Likevel var han en av Norges ledende vitenskapsmenn og grunnlegger av det som i dag er Norsk polarinstitutt."

Historieforsker Einar-Arne Drivenes ved Universitetet i Tromsø prøver derfor å plukke fram Adolf Hoel fra historias skraphaug. Han skal skrive en biografi om den aktive og omstridte geologen. Målet er å få den utgitt i løpet av 2008.

Men hvem var egentlig denne Hoel?

Adolf Hoel var norsk geolog og den ledende Svalbard-forskeren på begynnelsen av 1900-tallet. Han var vitenskapsmann og aktivist og må tilskrives mye av æren for at Norge i dag har suverenitet på Svalbard og besitter Dronning Mauds land i Antarktis.

Og ikke minst, han var grunnleggeren av det som i dag heter Norsk polarinstitutt.

"Med flagget til topps i nasjonens tjeneste. Polarimperialisten Adolf Hoel (t.v.) på en av hans første Svalbard-ekspedisjoner. Her sammen med Karl Haavimb ved Blomstrandbreen i Kongsfjorden sist i juli 1907."
"Med flagget til topps i nasjonens tjeneste. Polarimperialisten Adolf Hoel (t.v.) på en av hans første Svalbard-ekspedisjoner. Her sammen med Karl Haavimb ved Blomstrandbreen i Kongsfjorden sist i juli 1907."

Nazist

- Noe av min fascinasjon for Adolf Hoel ligger i nettopp det at så få har hørt om ham. Han betydde mye for norsk polarforskning og norsk politikk i nordområdene før første verdenskrig, forklarer Drivenes, som er ekspert på polarhistorie og var en av redaktørene av trebindsverket Norsk polarhistorie.

Men vitenskapsmannen som senere ble nazist og dømt for landssvik etter krigen, har aldri blitt løftet fram i offentlighetens lys.

- Det er mange nazister som har fått bøker skrevet om seg, mens andre blir glemt. Dette er ikke et forsøk på å forklare Hoels medlemskap i Nasjonal samling, men det er åpenbart et misforhold mellom Hoels historiske rolle og hans ettermæle, understreker Drivenes.

Dessuten, legger Drivenes til, har Hoel etterlatt seg veldig lite materiale som gjør at man kan komme innpå livet hans. Det gjør oppgaven interessant rent forskningsmessig.

- Vi vet veldig lite om hans liv og personlighet. Det gjør dette prosjektet til en kjempeutfordring, sier Drivenes, som nå skal dukke ned i et hav av notater - først og fremst Hoels nitidig utfylte feltdagbøker fra hans årlige Svalbard-ekspedisjoner fra 1907 til langt ut på 30-tallet.

Antihelt

"Historiker Einar-Arne Drivenes er fascinert av personen Adolf Hoel og ønsker å trekke han fram fra historias skraphaug."
"Historiker Einar-Arne Drivenes er fascinert av personen Adolf Hoel og ønsker å trekke han fram fra historias skraphaug."

Drivenes tror ikke glemselens slør utelukkende skyldes Hoels nazisympatier:

Men det er klart at han ikke blir sett på som en polarhelt på lik linje med Amundsen og Nansen - til tross for en utrettelig vitenskapelig og politisk innsats.

- Han er vel mer å regne som en antihelt siden han havnet i Nasjonal samling.

Kan en grunn til at Hoels rolle har blitt dysset ned være at naziststemplet ikke skulle kaste skygger over det norske polarengasjementet?

Et indisium på det er at Norges Svalbard- og Ishavsundersøkelser som ble etablert i 1928 av Adolf Hoel og som han selv satt som leder for fram til 1945, ble omorganisert og fikk navnet Norsk polarinstitutt.

- Institusjonen ønsket ikke å bli svertet av Hoels NS-bakgrunn og byttet navn i 1948. Samtidig hentet de hjem den anerkjente havforskeren Harald Ulrik Sverdrup fra USA til å lede det nye instituttet.

Imperialist

I før- og mellomkrigstida var imidlertid Hoels ekspansive aktivisme og imperialisme høyt verdsatt. Han var sentral i arbeidet som gjorde at Norge til slutt kunne kreve suverenitet over Svalbard.

- Svalbard var et ingenmannsland på denne tida. Men da det ble næringsvirksomhet, hovedsakelig kulldrift, ble det også behov for en ordensmakt. Enden ble at Norge overtok suvereniteten som et ledd i krigsoppgjøret etter første verdenskrig.

"Den norske Grønland-kommisjonen under prosessen i Haag i november 1932. Nils Oluf Kolsrud (t.v.), Helge Klæstad, Gustav Smedal og Adolf Hoel er samlet foran et norsk pressekorps, deriblant utenriksredaktør i Aftenposten Haakon Øverland og journalist Thorstad. Foto: Norsk polarinstitutt."
"Den norske Grønland-kommisjonen under prosessen i Haag i november 1932. Nils Oluf Kolsrud (t.v.), Helge Klæstad, Gustav Smedal og Adolf Hoel er samlet foran et norsk pressekorps, deriblant utenriksredaktør i Aftenposten Haakon Øverland og journalist Thorstad. Foto: Norsk polarinstitutt."

Hoels aktivisme resulterte i norsk okkupasjon av deler av Øst-Grønland i 1931 og 1932, men Norges krav ble blankt avvist av Haag-domstolen i 1933.

- Hoel ble nok meget skuffet, ikke minst over et knippe sentral norske politikere (C J Hambro og J L Mowinckel) som han mente var for unnfallende og hadde sviktet ham. Det er nok den direkte grunnen til at han ble medlem av NS, tror Drivenes.

Rektor

Det er heller ikke til å underslå at han var mer eller mindre aktiv i partiet. Han stod blant annet på andreplass bak Vidkun Quisling ved Stortingsvalget i 1933.

"Adolf Hoel fikk 18 måneder fengsel for medlemsskapet i Nasjonal Samling."
"Adolf Hoel fikk 18 måneder fengsel for medlemsskapet i Nasjonal Samling."

Han kom aldri inn på tinget, men med partiboka i orden, overtok han rektorvervet ved Universitetet i Oslo fra 1943.

- Da kunne han fortsette sin imperialistiske linje og han hadde store planer om en polarrevansj på Grønland - under tyske bajonetter.

Drivenes understreker imidlertid at på første halvdel av 1900-tallet gikk forskning og imperialisme hand i hand. Slik sett var Hoel et produkt av sin tid: For ham var forskning et middel for å sikre norske nasjonale interesser i polarområdene.

- Det å kartlegge og utforske nye områder var samtidig en måte å gjøre noe til sitt. Det var uproblematisk for denne generasjonens vitenskapsmenn.

Dronning Mauds land, for eksempel, hadde aldri vært norsk om det ikke hadde vært for Hoels snarrådighet.

- Hoel oppdaget at tyskerne hadde planer om å erobre området i 1939 og hadde han ikke tatt affære da, ville sannsynligvis ikke området vært norsk i dag.

Landssviker

Etter krigen fikk Hoel sin landssvikdom. 18 måneder fengsel fikk han for sitt NS-medlemskap og fordi han lot seg innsette som rektor ved UiO.

Men hans polaraktivisme - som han fortsatte også under krigen - ble aldri tematisert under rettssaken, selv om det var kjent for påtalemyndighetene.

- Det kan skyldes at myndighetene ville hindre at NS-skyggen falt over all norsk polarvirksomhet, men samtidig var det nok også noen som delte Hoels ergrelse over Haag-dommen.

Etter krigen skrev Hoel - bekostet av offentlige midler - et trebindsverk om Svalbards historie. Han døde i 1964.