Antarktis regnes som det mest øde og ugjestmilde stedet på kloden. Her finnes det ingen gode detaljkart over de mektige isbreene og det øvrige landskapet.

Enorme avstander, værhardt klima, i tillegg til fravær av dagslys store deler av året, gjør overvåking av terrenget vanskelig.

Det finnes faktisk bedre detaljkart av overflaten til planeten Mars enn av Antarktis.

Kartlegger på meternivå

Med ny satellittbilde-teknologi blir det nå mulig å kartlegge topografien på meternivå over hele Antarktis, med ditto detaljert oversikt over fjellknauser, avsetninger, bresprekker og dynelandskap av snø.

Det betyr at snøfall, smelting, isbevegelse og havnivåendringer fra nå av blir lettere å registrere for forskere og andre som arbeider i Antarktis.

Beskrivelsene av polområdet bygger på terrengmodeller, som igjen baserer seg på satelittbilder.

Modellene heter Reference Elevation Model of Antarctica - REMA. De er laget av det amerikanske senteret Polar Geospatial Center ved Universitetet i Minnesota. De stereoskopiske satelittbildene kommer gjennom National Geospatial Intelligence Agency i USA.

Bedre klimaforskning

REMA-dataene over Antarktis er et etterlengtet verktøy og står i stor kontrast til de tidligere satellittdataene som hadde dårlig oppløsning – på størrelse med en fotballbane.

Nå blir det mulig å studere høydeforholdene i terrenget ned til noen få meters oppløsning.

– Tilgang til denne enorme mengden med informasjon vil gi oss mye bedre mulighet til å overvåke virkningen av klimaendringer i Antarktis. Vi kan beregne endringer i ismassen og studere strømmene av is mellom fjellene, sier Geir Moholdt fra Norsk Polarinstitutt. Han er glasiolog, det vil si isbreforsker.

REMA-dataene gjør det mulig å være tett på isbreer som beveger seg og isfjell som dannes, som det gigantiske isfjellet A68 som kalvet fra isbremmen Larsen C i den nordvestlige delen av Weddellhavet i 2017.

Ismassen i Antarktis har variert gjennom millioner av år, men de siste tiårene har endringene skjedd raskere enn før.

Det er mye forskerne ikke vet om hvordan ismassen utvikler seg og hvor mye endringene bidrar til det globale havnivået.

De nye satellittbildene kan gi bedre svar på hvordan klimaendringene påvirker naturen og isen i Antarktis.

Mer nøyaktige kart

I tillegg til forskning driver Norsk Polarinstitutt med forvaltning og kartlegging av de områdene som Norge gjør krav på i Antarktis.

Kartseksjonen ved instituttet produserer topografiske kart som viser terrenget på overflaten, alt fra naturlige former til kystlinjer, isbreer, veier og bygninger i Dronning Maud Land.

REMA-dataene vil gjøre det lettere å se detaljene i terrenget og lage mer eksakte kart, sier topograf Harald Faste Aas ved Polarinstituttet.

De vil benytte seg av satellittdataene når de lager nye Antarktis-kart.

– Mest sannsynlig ja, siden vi kan benytte denne terrengmodellen til å lage nye høydekurver, sier Aas.

Om kvaliteten på dataene er god, vil de gjøre dette over alle områdene de ønsker å nykartlegge i Dronning Maud Land.

Nesten 200 000 bilder på seks år

Det er flere fordeler ved å ha gode kart fra Antarktis.

De vil kunne øke sikkerheten for ferdsel i terrenget. Bratte helninger og sprekker i isbreene kan oppdages lettere, noe som er viktig ved planlegging av vitenskapelig feltarbeid og aktiviteter i og rundt forskningsstasjonene i Antarktis, deriblant den norske Troll-stasjonen i Dronning Maud Land.

For å lage de digitale terrengmodellene i REMA ble det brukt 187 585 satellittbilder samlet inn over seks år. Fordi det ikke er sollys på polene kan ikke satellittene se landskapet i den antarktiske vinteren. Derfor blir bildene kun tatt fra desember til mars, det vil si i sommersesongen.

Les mer:

Om REMA-bilder og teknologi på University of Minnesota.