Surfer på klimabølgen

Det siste året har det vært større interesse for klimaforskning enn noensinne. Men da Polaråret åpnet for et år siden, var det rett og slett fordi det var 50 år siden sist.

Publisert

Polaråret 2007-08

International Polar Year (IPY) er et forskningsprogram i regi av Verdens vitenskapelige union (ICSU) og Verdens meteorologiske organisasjon (WMO)

Det internasjonale polaråret åpnet 1. mars 2007 og varer i to år. I løpet av denne perioden skal forskningsressurser og finansiering fra over 60 land koordineres i et ekstraordinært krafttak for å øke kunnskapene våre om både Arktis og Antarktis.

Trolig blir Polaråret 2007-2008 det største internasjonale forskningssamarbeidet noensinne.

I Norge ledes Polaråret fra Norges forskningsråd, som har nedsatt en egen IPY-komité under den permanente Nasjonalkomiteen for polarforskning, og et opprettet IPY-sekretariat.

Se også: Polaråret

Med nesten 300 millioner kroner fra Forskningsfondet har Polaråret gitt et betydelig løft til norsk forskning i polarområdene.

To tredeler av forskningen dreier seg om sentrale spørsmål i klimadebatten.

Siden alle prosjektene inngår i internasjonale klynger, innebærer Polaråret 2007-08 også et skritt videre i internasjonaliseringen av norsk forskning.

Nå er det første året omme, og her følger noen glimt av det som har foregått.

Over 40 feltaktiviteter i første sesong

Den første sommersesongen i Arktis gjennomførte hele 22 av 27 norskfinansierte prosjekter feltaktiviteter. Det er også registrert en merkbar økning i bruken av fasiliteter på Svalbard - både av norske og utenlandske forskere.

"Lou Albershardt har hentet opp en ny iskjerne fra et 90-metershull. "
"Lou Albershardt har hentet opp en ny iskjerne fra et 90-metershull. "

Prosjektet SciencePub er blant dem som har vært mest aktive i første sesong, med ni tokt og ekspedisjoner. Et feltopphold for geologene i Ny-Ålesund har også blitt til film. Dette er ett av flere prosjekter der det også forskes på den menneskelige dimensjonen.

Meteorologene har gjennomført atmosfæriske målinger fra fly, og kartlagt absorpsjon og refleksjon av solstråling, med sikte på å få bedre forståelse av mekanismene bak ekstremvær i Arktis.

Utviklingen i permafrosten er fulgt med temperatur- og bevegelsesmålinger. Radarstasjonen EISCAT utenfor Longyearbyen har målt solaktivitet.

Oseanografer har observert utstrømmingen fra Polhavet, med særlig vekt på ferskvann og underkjølt sjøvann. Dette er viktige data for å forstå utviklingen i havstrømmene under nye klimabetingelser. Det er satt ut et betydelig antall instrumenter i havet, på dyr, på isflak osv.

"Einar Johansen fra Norsk Polarinstitutt på Polarår-ekspedisjon, 3604 moh., Dronning Maud Land."
"Einar Johansen fra Norsk Polarinstitutt på Polarår-ekspedisjon, 3604 moh., Dronning Maud Land."

Det er også samlet store mengder prøver av dyreplankton, bunndyr, sedimenter, vann, fisk og fugler som nå analyseres for miljøgifter.

Det er omfattende marinbiologisk forskning, blant annet et større forsøk med oppblomstring av planteplankton.

Et fangsttokt til Svalbard ga et stort materiale av blodprøver fra isbjørn. Disse analyseres nå for en serie persistente og bioakkumulerende miljøgifter.

Stor økning i Antarktis-forskning

Norsk polarforskning er i all hovedsak konsentrert om Arktis. De ordinære bevilgningene til forskningsprosjekter i Antarktis utgjør bare cirka 13 millioner kroner i året.

Av Norges bidrag til forskning under Polaråret går rundt 38 millioner til finansiering av fem forskningsprosjekter i Antarktis.

Bevilgningen til Polaråret gir derfor et betydelig løft for forskning i Antarktis og har også utløst midler fra andre kilder, blant annet fra Norwegian Antarctica Research Expedition (NARE).

 

To store norskfinansierte ekspedisjoner gjennomføres i løpet av den første sørsommeren under Polaråret:

Den store norsk-amerikanske beltevognekspedisjonen (TASTE-IDEA) la ut fra Troll-stasjonen midt i november. Ekspedisjonen er den mest krevende Norsk Polarinstitutt noen gang har gjennomført til det indre av Antarktis.

Hovedmålsettingen for prosjektet er å undersøke endringer av ismassen i Dronning Maud Land for å forstå hvilken rolle Antarktis spiller i det globale klimaet - og spesielt den effekten endringer av ismasser i Antarktis kan ha på det globale havnivået.

I midten av januar måtte ekspedisjonen gi opp å nå helt fram til Sydpolen på grunn av tekniske problemer med to beltevogner, men hele det vitenskapelige programmet er gjennomført. Ekspedisjonen skal returnere til Troll langs en annen rute neste sørsommer 2008-09.

I midten av november la det norske forskningsfartøyet G.O. Sars ut på et fem måneders tokt i Sørishavet. Dette er første gang Havforskningsinstituttet har et slikt tokt i Antarktis.

Toktet er delvis finansiert av Polaråret og NARE. Blant annet skal prosjektet Antarctic Krill and Ecosystem Studies (AKES) undersøke krillbestanden.

Avslutning i Norge i 2010

Norges sentrale rolle i verdens største internasjonale forskningsprogram har ført til at vi har fått ansvaret for å arrangere IPY Early Science Conference i Oslo i juni 2010.

Konferansen vil bli den første oppsummeringen av de vitenskapelige resultatene av Polaråret og ventes å samle 3-5000 forskere fra 60 land.