Plantene vi spiser ser ofte veldig annerledes ut enn de ville forfedrene deres. Nå skal disse to forskerne, Ive De Smet og David Vergauwen, gå på museer for å se hvordan frukt og grønnsaker har endret seg.
Plantene vi spiser ser ofte veldig annerledes ut enn de ville forfedrene deres. Nå skal disse to forskerne, Ive De Smet og David Vergauwen, gå på museer for å se hvordan frukt og grønnsaker har endret seg.

Vet du om historiske malerier med frukt og grønnsaker på? Da vil disse forskerne høre fra deg

Forskerne tar sikte på å forstå plantenes opprinnelse og utvikling ved å kikke på gamle kunstverk.

Publisert

Har epler alltid sett ut som de gjør i dag? Og har brokkolien alltid vært like grønn?

Dette prøver planteforskere å finne ut av. De analyserer DNA-et til plantene for å forstå hvordan de har utviklet seg opp gjennom historien.

Men slike DNA-analyser maler ikke alltid et fullstendig bilde – det oppstår gjerne hull i plantenes historie.

Da må det ekte malerier til, og helst veldig gamle.

De belgiske forskerne Ive De Smet og David Vergauwen ber nå folk om hjelp til å finne malerier som inneholder frukt og grønnsaker.

– Vi kan bruke noe av DNA-kodene fra enkelte gamle planter, men ofte er ikke prøvene tatt godt nok bare på. Så det å studere kunst kan hjelpe oss til å lage tidslinjer og å spore utviklingen deres, sier Ive De Smet i en pressemelding.

Kjente ikke igjen frukten på bildet

Det litt uvanlige kunst- og planteprosjektet startet da de to forskerne var på tur sammen for et par år siden.

Da befant de seg på et museum, foran et maleri med en type frukt ingen av dem dro kjensel på.

Kanskje var det en dårlig kunstner som hadde malt bildet, for frukten lignet virkelig ikke på noe de hadde sett før.

Nei, kunstneren faktisk var en av de beste billedkunstnerne fra det 1600-tallet.

– Så hvis det var slik frukten ble malt, var det også slik den så ut, forklarer De Smet i pressemeldingen.

Når ble dagens vannmelon til?

Et eksempel er vannmelonen.

Da forskerne studerte gamle egyptiske fremstillinger av vannmeloner, hadde melonene de samme gjenkjennelige lyse og mørkegrønne stripene som de har i dag.

I kombinasjon med DNA hentet fra vannmelonblader funnet bevart i gamle egyptiske gravkamre, tyder dette på at frukten ble kultivert og dyrket frem av mennesker for mer enn 4000 år siden.

Altså er dagens vannmeloner ikke en moderne oppdagelse, slik man tidligere har trodd.

Ive De Smet (til venstre) er plantebiolog mens David Vergauwen er historiker. De var på tur sammen da de kom opp med ideen om å forene de to fagdisplinene for å utforske plantenes historie.
Ive De Smet (til venstre) er plantebiolog mens David Vergauwen er historiker. De var på tur sammen da de kom opp med ideen om å forene de to fagdisplinene for å utforske plantenes historie.

Picassos skråblikk

Selv om malerier kan bidra med hint og ledetråder til hvordan frukt og grønnsaker så ut før, er det også en del utfordringer med denne måten å forske på.

Det trengs for eksempel inngående kunnskap om kunsthistorie. Kvaliteten og stilen til kunstneren påvirker åpenbart hvordan planten er portrettert.

Selv anerkjente kunstnere er ikke alltid til å stole på. Ta Pablo Picasso, for eksempel.

– Hvis du var interessert i å finne ut hvordan en bestemt frukt eller grønnskap ser ut, og du brukte et av maleriene til Picasso som referanse, kan det hende du får et litt feil inntrykk, sier Vergauwen.

Kunst er ikke alltid tilgjengelig

En annen utfordring forskerne møter er tilgang på kunstmalerier. Mindre kjente kunstverk og private samlinger kan lett bli oversett, noe som kan forkludre tidslinjene og skape forvirring rundt geografisk opprinnelse.

I tillegg er det ikke alltid frukten eller grønnsakene på bildet er nevnt i tittelen. Det betyr at forskerne må studere hvert enkelt maleri individuelt. Noe som kan ta veldig lang tid.

Derfor ber forskerne folk verden rundt om hjelp. De ønsker tips om malerier som inneholder fremstillinger av frukt, grønnsaker og andre planter.

– For oss er det lett å gå til europeiske utstillinger som Louvre i Paris. Men det finnes også museer i Asia, Mellom- og Sør-Amerika som kan lære oss mye, sier De Smet i pressemeldingen, hvor de også har lagt ut kontaktinformasjon hvor folk kan sende inn tips.

Plantenes historie er viktig

En av årsakene til at det er viktig å kjenne til plantenes historie, er muligheten til å dyrke dem fram igjen på nytt, slik de var i sin opprinnelige form.

Vet vi nok om planter som har dødd ut, for eksempel, kan vi plante dem på nytt, hvis vi trenger dem. Derfor har vi såkalte frøbanker, der det ligger frø fra flere tusen år tilbake fra verdens kriker og kroker.

– Grønnsaker og frukt vi finner i matbutikker i dag er ikke nødvendigvis der fordi vi har manipulert og modifisert dem. Veldig ofte er dette naturlige utviklinger av noe som allerede har eksistert i århundrer, til og med årtusener, sier De Smet i pressemeldingen.

– Nå har de kommet på mote igjen og er noe folk gjerne vil ha.

Referanse:

David Vergauwen og Ive De Smet. Genomes on Canvas: Artist’s Perspective on Evolution of Plant-Based Foods. Science and Society. Juli 2020. DOI: https://doi.org/10.1016/j.tplants.2020.05.010. Sammendrag.