Til venstre: Kreklinghei i Storfjord kommune, brun etter skadene som oppstod i 2012. Legg merke til at furua i øvre del av bildet også er visnet og blitt brun. Til høyre: Samme hei i 2014. Heia ser mye grønnere ut, men de grå partiene er tallrike. (Foto: Jarle W. Bjerke)
Til venstre: Kreklinghei i Storfjord kommune, brun etter skadene som oppstod i 2012. Legg merke til at furua i øvre del av bildet også er visnet og blitt brun. Til høyre: Samme hei i 2014. Heia ser mye grønnere ut, men de grå partiene er tallrike. (Foto: Jarle W. Bjerke)

Klimaendringer skaper stress for plantene

Meteorologene varsler at vi trolig får en mild vinter i år. Det er dårlig nytt for flere enn skiløperne.

Published

Blant de som ikke er så ivrig på ski, er det nok mange som synes det er like greit med en mild vinter uten snø.

Det er imidlertid dårlig nytt for vintergrønne vekster, slik som krekling, einer og røsslyng. I alle fall hvis gradestokken svinger både over og under nullpunktet.

– Vintergrønne planter er avhengig av å bli herdet på høsten for å tåle vinterkulden.

Det forklarer økolog og seniorforsker Jarle W. Bjerke, ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).

– For at plantene skal oppnå tilstrekkelig kuldebeskyttelse, bør det bli gradvis kaldere i to til tre uker. Hvis herdingen ikke skjer, får bladene frostskader når det kommer kuldegrader. I verste fall kan hele planten dø.

Han legger til at dette også gjelder vekster som overvintrer med skudd over bakken – slik som blåbær.

– Blåbærlyngen feller bladene sine om høsten, men overvintrer med klorofyllholdige grønne stengler. Disse må også herdes for å tåle kulden, på lik linje med andre løvfellende trær og busker.

Plussgrader lurer plantene

Men plantene er ikke nødvendigvis trygge, selv om de har herdinga på stell når gradestokken kryper under null. Hvis det slår om til mildvær, kan nemlig plantene tro at våren er på vei.

– Det skal ikke mer til enn en tre dager med fem plussgrader, før plantene begynner å forberede seg til våren. Knoppene svulmer opp og herdingen forsvinner litt etter litt, forklarer Bjerke.

Det er som om noen vekker deg klokka halv tre på natta og sier at det er på tide å stå opp. Så kommer de ti minutter senere og sier: «Ha, ha – lurte deg! Klokka er ikke mer enn halv tre – bare gå og legg deg igjen.» Da kan det være vanskelig å falle i søvn igjen.

[gallery:1]

Heller ikke plantene klarer å sovne når kulden atter vender tilbake. De får nemlig ikke tilbake full herdighet, selv om det blir gradvis kaldere.

– Når plantene først har begynt med vårforberedelsene, går det bare en vei – det er mot sommeren, sier Bjerke.

Lite snø øker også faren for frostskader. Dersom et felt med lyng er godt dekket med snø, er de godt isolert mot kulde. Snølaget verner dessuten mot varmegradene, som lurer plantene til å tro at det er vår.

Vil nordområdene blir brunere?

Klimaendringer har gjort deler av Arktis til et grønnere sted. Det er fordi varmere vær har gitt en lengre vekstsesong og økt vekst av busker.

Ofte blir dette kalt «The greening of the Arctic» – altså en endring der vi gradvis får mer plantevekst i nordlige strøk. Dette gjelder imidlertid kun omtrent en tredel av nordområdene.

– De mildere delene av nordområdene som ligger lengre unna havisen har imidlertid ikke blitt grønnere.

– For eksempel viser satellittbilder at Nord-Skandinavia den siste tiden har hatt enkelte år med usedvanlig liten plantevekst, sier Bjerke.

Forskeren forklarer videre at årsaken til dette kan være økt hyppighet av ekstreme hendelser som skader eller tar livet av planter.

Disse ekstremhendelsene kan være alt fra flom, storm, mildvær om vinteren, kuldegrader sommerstid eller angrep fra sopp og skadedyr.

Bjerke baserer denne påstanden blant annet på studier han – og flere andre forskere – gjorde av ekstreme værhendelser fra høsten 2011 frem til høsten 2012.

– Høsten 2011 var uvanlig varm. Plantene hadde derfor ikke oppnådd tilstrekkelig herding da det plutselig slo om til vinter omkring jul, sier Bjerke.

Vinteren kom seint – men heftig – i form av stormen Dagmar. Det var dessuten veldig snaut med snø. Så da temperaturene begynte å svinge på etterjulsvinteren, fikk plantene problemer.

– På flere værstasjoner i både Nord-Norge og Nord-Sverige ble det målt temperaturer under 30 kuldegrader, med minus 42,8 grader som det kaldeste, forteller Bjerke.

– Så var det et brått væromslag, og noen dager senere var temperaturen oppe i 8 plussgrader.

Flere sjokksvingninger på rad gikk hardt ut over de vintergrønne plantene. For hver gang det ble varmegrader mistet de litt mer av vinterherdingen sin.

Det gikk med plantene slik det ville gått med deg, dersom du hadde sovna ute i kulda med shorts og T-skjorte. Mange planter døde og enda flere fikk frostskader.

Minus 8,5 grader i juni

Det stoppet heller ikke der. Etter en svingende vinter, kom en kjølig vår og sommer.

– Den kaldeste registrerte temperaturen var minus 8,5 grader i Salangen i Sør-Troms seint i juni. Dette førte blant annet til at store felt med bregner visnet ned, forteller Bjerke.

Han sier at det naturlige ville være å anta at det var den kjølige sommeren som hadde skylda for at plantene vokste dårlig i 2012.

– Våre undersøkelser viser imidlertid at planteveksten var minst i de områdene som var utsatt for andre ekstreme stresshendelser i løpet av vinteren og sommeren, sier Bjerke.

[gallery:2]

I tillegg til vinterskader og frostskader om sommeren, ble plantene i nord i 2012 utsatt for både flomskader og saltskader. På toppen av det hele kom angrep fra insekter og sopp som skader plantene – slik som bjørkemålere.

Flere utbrudd fra disse skadegjørerne er også knyttet til klimaendringer. Det er fordi flere arter trives lengre nord når klimaet blir mildere.

– Det tyder på at stresshendelser har mer å si for planteveksten enn gjennomsnittlig sommertemperatur.

En varm og lang sommer kan altså ikke alltid utlikne for skadene vekstene pådrar seg som følge av klimarelaterte stresshendelser.

Dystert frampek

Bjerke forklarer at skadene vegetasjonen pådro seg vinteren 2011/2012 har vært langdryge.

– Nå har det gått over to år siden skadene oppstod, men enda er det overraskende lite gjenvekst.

Forskeren mener erfaringene fra dette ekstreme året kan gi oss et frampek på hvordan nordområdene vil bli påvirket av klimaendringene.

– Dette viser at ekstreme værepisoder kan ha mye mer å si for vegetasjonen enn generelle klimatendenser.

Han legger til at det antagelig vil bli mindre av vintergrønne planter og andre planter som overvintrer med skudd over bakken. I stedet kan det blir mer gress, urter og mose.

– Mange av disse plantene er imidlertid ømfintlig for kulde i vekstsesongen. Det vil det antagelig blir mer av fremover, etter hvert som spiringen starter tidligere. Så det er ikke åpenbart hvilke planter som vil komme best ut.

Han legger vekt på at det derfor er svært viktig å få på plass en bedre overvåkning av både uvanlige værhendelser og sopp og skaderdyrangrep.

– Det er nødvendig for å forstå dem samlede effekten av stresshendelsene.

Referanse:

Bjerke m.fl: Record-low primary productivity and high plant damage in the Nordic Arctic Region in 2012 caused by multiple weather events and pest outbreaks, Environmental Research Letters, august 2014, doi: 10.1088/1748-9326/9/8/084006.