Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no, bearbeidet av forskning.no)
Piggene til kristtornen er et eksempel på hvordan planter kan arve nye egenskaper uten å endre selve den genetiske koden i arvestoffet.
Dette kalles epigenetikk. Spanske forskere har nå vist hvordan sultne geiter og rådyr får kristtornen til å skyte pigger i spisehøyde, ifølge en nyhetsmelding på nettstedet Science Daily.
Med og uten
Kristtorn kan i utgangspunktet ha blader med og uten pigger på samme plante. Dette kalles heterofylli på botanikerspråket.
Et vanlig eksempel på heterofylli er bladene til vassoleien. Den har store flate flyteblader på overflaten, og tynne forgreinede blader under vann. Genene for de to bladtypene er like.
Skrur gener av og på
Genene som koder for bladene til kristtorn er også like. Men epigenetikken viser hvordan egenskaper kan arves, selv uten at genkoden i DNA forandres.
Det skjer nemlig likevel noe i genene til kristtornen. En av de fire nukleinsyrene som fungerer som bokstaver i genkoden, endres litt.
Den er fortsatt samme bokstav i koden, men den blir kjemisk påvirket. Det kalles metylisering, og kan føre til at genet blir skrudd på eller av – altså piggete eller glatte blader på kristtornen.
Kan arves
Epigenetikken viser at disse endringene kan skje raskt når miljøet endrer seg. Og ikke nok med det: Endringene på grunn av miljøet kan også arves. Det ble oppdaget på midten av 1970-tallet.
Denne arven av miljøet forklarer hvorfor de spanske forskerne så sammenhengen: Der geiter og rådyr gumlet på blader, fikk bladene pigger i beitehøyde under to og en halv meter.
Men tross avskrekkende pigger og giftige røde bær er ikke kristtornen helt trygg.
Den svarte drikken
Indianerhøvdningen Saturiwa forbereder mennene sine for kamp, med den svarte drikken, en rituell drikk brygget på kristtornblader. Denne drikken inneholdt rundt 10 ganger mer koffein enn en kopp sterk kaffe. (Foto: (Illustrasjon: Jacques Le Moyne /Theodore DeBry. Photo credit The Florida Center for Instructional Technology, University of South Florida/ Wikimedia Commons))
I Sør-Amerika brygges det te av planten. Den har høyere innhold av koffein enn noen annen plante.
Annonse
Før brygget indianerne kristtorn til en rituell te som de kalte Den svarte drikken. En kopp av dette brygget kunne gi like mye koffein som 20 kopper sterk kaffe.
Den svarte drikken ble drukket av et felles kar under rådslagninger. Den kunne også utløse brekninger, som var en del av renselsesritualet.
Giftige bær
Bærene på kristtornplanten er heller ikke trygge, selv om de er giftige. Fugler og andre dyr spiser dem nemlig gjerne.
Men de venter til seinhøstes. Frosten gjør nemlig bærene mykere og mildere på smak, og tar vekk noe av giften.
Farlig julestemning
Og selv om de stakkars kristtornplantene skulle klare å skremme bort sultne dyr, så blir de ofre for noe mye farligere: mennesker i julestemning.
Helt siden druide-prestene laget kranser av kristtorn i det keltiske Europa under jernalderen, har den stakkars vakre røde og grønne planten måttet ofre seg som religiøst symbol.
Under middelalderen ble de røde bærene et bilde på Jesu bloddråper under korsfestelsen, slik den engelske julsangen The Holly and the Ivy skildrer.
Og i dag synes vi bare de er pene. Kanskje den beste epigenetiske tilpasningen for kristtorn er å bli grusomt stygg?
