Cannabis til frokost

Hver kveld går millioner av mennesker sultne til sengs. Ny genteknologi som gjør giftige planter mer spiselige kan gi verdens folk mat i magen.

Publisert
Cannabis er en av verdens raskest voksende planter. Med ny teknologi kan det psykoaktive stoffet THC fjernes. Planten kan dermed være en kandidat til å mette verdens mager. (Illustrasjon: Line Halsnes)
Cannabis er en av verdens raskest voksende planter. Med ny teknologi kan det psykoaktive stoffet THC fjernes. Planten kan dermed være en kandidat til å mette verdens mager. (Illustrasjon: Line Halsnes)

Det finnes omtrent en kvart million kjente plantearter på jorda. Men vi spiser bare mellom 5 000 og 10 000 av dem. Mange er giftige for oss – som liljekonvall.

Og mange kan vi ikke nyttiggjøre oss næringen i – som gress.

– Faktisk har vi ikke mer enn 100 kjente arter som kan brukes som viktige matplanter, sier biologiprofessor Atle Bones.

Men Bones har gjort en oppdagelse. Sammen med forskerteamet sitt har han funnet ut hvordan en rapsplante genetisk kan instrueres til å fjerne giftige stoffer i sitt eget frø – og dermed bli mer spiselig.

Ingen i verden har gjort dette før, og Bones tror det kan bli begynnelsen på en matrevolusjon:

– Prinsippet kan godt tenkes brukt i andre plantearter og plantedeler, slår han fast. 

Små giftbomber

Raps er en av de femten viktigste matplantene i verden. Den inneholder en spesiell celletype som produserer giftige stoffer.

Disse «giftbombene» er en del av plantens immunforsvar, og aktiveres hvis en bestemt situasjon oppstår – som at et insekt begynner å spise på et blad. Giften som utløses, brenner som sterk sennep, og får dyr og insekter til å trekke seg unna. 

– Giftbombene er bra for planten, men uønsket i fôr og mat, sier Bones.

Når rapsfrøene presses, trekkes det ut vegetabilsk olje. Restproduktet er et proteinrikt mel til bruk i mat for dyr og mennesker. Hvis frøene presses feil, reagerer planten med å utløse giftbombene.

Oljen får da smak av sterk sennep; og dyrene som spiser proteinmelet, får dårlig mage og problemer med næringsopptaket.

Slik blir rapsen giftfri: Det lysegrønne stoffet inne i rapscellen er små giftbomber som dannes naturlig i vevet på planten. Forskerne omprogrammerer giftcellene i frøet genetisk, slik at de ødelegger seg selv under frømodningen. Planten for øvrig beholder et normalt immunforsvar, mens altså frøet – som brukes til mat – blir giftfritt.
Slik blir rapsen giftfri: Det lysegrønne stoffet inne i rapscellen er små giftbomber som dannes naturlig i vevet på planten. Forskerne omprogrammerer giftcellene i frøet genetisk, slik at de ødelegger seg selv under frømodningen. Planten for øvrig beholder et normalt immunforsvar, mens altså frøet – som brukes til mat – blir giftfritt.

Forskergruppen ved NTNU omprogrammerer cellen genetisk, slik at giftcellene forsvinner av seg selv under frømodningen. Men bare i de modne frøene. På denne måten beholder planten et normalt immunforsvar, mens giften fjernes i den delen av rapsen som brukes til mat.

Dermed kan andelen rapsfrø i kraftfôr økes, og frøene kan presses uten risiko for at oljen forurenses med uønsket smak og lukt.

Genmat vil bli doblet

Vi er snart 7 milliarder mennesker på jorda. Hver dag dør 25 000 mennesker av underernæring – mens 800 millioner sulter. Innen 2050 vil det være over 9 milliarder av oss.

Med økt velstand, og dermed også med høyere kaloriforbruk per person, betyr det at matproduksjonen må dobles innen 2050. 

På verdensbasis går andelen genmodifisert mat rett til værs. Bones mener at produksjonen av genmodifiserte planter vil mer enn dobles i løpet av de neste ti årene.

– I dag er det 25 land som bruker genmodifiserte planter i stor skala. I disse landene bor over 50 prosent av jordens befolkning. Genmodifisert soya utgjør allerede 75 prosent av all soyaproduksjon.

Forskere har funnet betydelig innslag av genmodifisert raps i vill tilstand i det amerikanske Midtvesten. De tror også det kan ha skjedd ukontrollert krysning mellom ulike genmodifiserte varianter. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)
Forskere har funnet betydelig innslag av genmodifisert raps i vill tilstand i det amerikanske Midtvesten. De tror også det kan ha skjedd ukontrollert krysning mellom ulike genmodifiserte varianter. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

– Og det dyrkes i dag genmodifiserte planter på arealer som er 30 ganger større enn Danmark. Dette gjelder i hovedsak i landene USA, Argentina, Brasil og Kina, sier Bones.

Også i sju europeiske land dyrkes nå genmodifisert mat. Allerede nå finnes det superbrokkoli som inneholder større doser av det som er sunt i brokkoli. Neste år kommer soya med omega-3-fettsyrer.

Fra hasj til mat

Blant planter som kanskje kunne genmodifiseres og av-giftes for å mette verdens mager, peker Bones på cannabis.

Cannabis er en gressort som trives i subtropisk og tørt klima – og mest kjent som råstoff for hasj og marihuana. Men den er en av verdens raskest voksende planter, og usedvanlig hardfør.

Plantefibrene kan brukes til tau og tekstiler, eller som erstatning for trær i papirindustrien ettersom de er kraftigere enn trefibre. Frøene kan brukes til olje. 

– Det kunne vært interessant å bruke vår nye teknologi til å lage cannabis som ikke inneholder det psykoaktive virkemiddelet THC, sier Bones.

Forbudt i Norge

Det er forbudt å dyrke genmodifisert mat i Norge, og i prinsippet importerer vi den heller ikke – ikke engang til dyrefôr. Men forbudets mur er i ferd med å slå sprekker, og inn siver små spor av genmodifisert mat.

Ettersom det ikke er godkjent noen matvarer med genmodifisert innhold, er det heller ingen merking av slik mat i butikkhyllene. Men den er der.  

Myndighetene har satt 0,9 prosent som et tak for hvor mye genmodifisert mat det kan være i matvarene før de må merkes. Hvert år blir partier med genmodifisert raps, mais eller ris tatt på fersken av Mattilsynet, stemplet som ulovlige innvandrere og sparket ut av landet. 

Men stikkprøvene er få – i fjor ble det bare tatt 131 prøver. I fire av dem var det genmodifisert mat.

Må testes grundig

I USA er det ikke lenger mulig å skille mellom vanlig mat og genmodifisert mat. Enkelte forskere beskriver den amerikanske situasjonen som russisk rulett med helsa.

Frykten for allergi er noe av grunnen. Atle Bones mener at slike helsebekymringer er sterkt overdrevet. 

– Det er selvsagt ikke mulig å utelukke 100 prosent at det finnes en person som er allergisk mot det nye genproduktet i raps eller mais. Det er heller ikke mulig å garantere at ingen er allergisk mot tradisjonelt foredlede planter.

– Men normalt vil slikt bli oppdaget før plantene eller produktet settes i produksjon. Metoden vi har brukt, kan derimot fjerne kjente allergener, fordøyelseshemmende stoffer eller giftstoffer i planten, sier Bones.

Han mener også at genmodifiserte planter må vurderes i hvert enkelt tilfelle, og i likhet med konvensjonelt foredlede planter testes grundig før de eventuelt godkjennes for produksjon.

– Med vår nye teknologi er det mulig å målrette endringer til bestemte deler av planten. Det er derfor fullt mulig å endre selve jordbærplanten uten at noe endres i bæret som skal spises. Og det er en verdensnyhet, sier Atle Bones.