Overflaten på Mars. En lite, tynt lag med atmosfære kan såvidt skimtes. (Bilde: NASA)
Overflaten på Mars. En lite, tynt lag med atmosfære kan såvidt skimtes. (Bilde: NASA)

Vann på Mars:
Hva betyr det?

Det ekstremt salde og kalde vannet, eller slammet, er etsende og gir elendig grobunn for liv slik vi kjenner det.

Published

Denne uka fikk vi vite at det finnes stabile masser med flytende vann på Mars. Under sørpolen på Mars har MARSIS-radaren sett tydelige spor etter en vannmasse under omtrent halvannen kilometer med is.

Du kan lese mer detaljert om funnet i denne forskning.no-saken.

Men det er mye som er ukjent med vannet. Forskerne kan ikke si noe om hvor dypt det er, eller om det er snakk om en slags innsjø eller fastere Mars-slam.

Det kan også være et vannlag under isen som for eksempel bare er en meter dyp, som dekker et område på mer enn 20 kilometer i bredden, ifølge Ars Technica. Men fra radarmålingene mener forskerne å kunne se at det er snakk om flytende vann, som også blir støttet av Anja Diez ved Norsk polarinstitutt, som bruker noen av de samme metodene for å lete etter vann under isen i Antarktis.

Radarskanningen av området nær Mars' sørpol som fant mulig flytende vann. (Bilde: SGS Astrogeology Science Center, Arizona State University, INAF)
Radarskanningen av området nær Mars' sørpol som fant mulig flytende vann. (Bilde: SGS Astrogeology Science Center, Arizona State University, INAF)

Flytende, salt vann

– Dette er en veldig interessant nyhet, sier Hans Amundsen til forskning.no. Han er astrobiolog. Amundsen er med på å utvikle RIMFAX-radaren som skal sitte på den nye Mars-roveren til NASA, som foreløpig er kalt Mars 2020.

– Men vi vet jo ikke hvordan dette ser ut, det kan være vannholdig slam.

Hvis vannet er flytende, kan det ikke være vanlig, klart vann. Det er kaldt under isen på Mars, helt ned i -68 grader. Vannet kan holde seg flytende hvis det er veldig salt.

Forskerne bak den nye studien foreslår perklorater som grunnen til at flytende vann kan være mulig. Disse saltene kan presse frysepunktet til dette vannet ned til under -70 grader.

– Siden vi vet at det perkloratsalter på overflaten er dette et greit forslag, men hypotetisk kan det være andre salter som holder det flytende, sier Amundsen.

Hvis det er perklorat-salter som er årsaken, er konsentrasjonen så høy at det er svært skadelig for livet slik vi kjenner det.

Teknisk tegning av Mars 2020-roveren. Den ligner mye på Curiosity, som har vært på Mars siden 2012, men har med seg helt nye instrumenter. (Bilde: NASA/JPL-Caltech)
Teknisk tegning av Mars 2020-roveren. Den ligner mye på Curiosity, som har vært på Mars siden 2012, men har med seg helt nye instrumenter. (Bilde: NASA/JPL-Caltech)

River fra hverandre bindinger

Slike perkloratløsninger kan være sterkt etsende, og de er generelt meget fiendtlige mot liv slik vi kjenner det.

Organiske forbindelser som proteiner og aminosyrer, som er helt sentrale for livet på jorda, går i oppløsning i perkloratløsninger.

– De reagerer kraftig med bindinger mellom hydrogen og karbon, sier Amundsen.

Dette er en svært viktig forbindelse for liv, og finnes i alle organiske forbindelser, selve livets byggeklosser.

Likevel kan det være mulig å se for seg noen mikroorganismer som kanskje lever i i utkanten av denne perklorat-løsningen, hvis man skal spekulere vilt, understreker Amundsen.

Mikroorganismer

Det finnes nemlig mikroorganismer på jorden som kan nyttegjøre seg av de kjemiske forbindelsene i perklorater. For eksempel kan klor-perklorat, som består av en forbindelse mellom klor og oksygen, bli brutt ned av mikroorganismer, som frigir energi i prosessen. Denne energien kan mikroorganismene leve av.

– Mikrober kan snylte på kjemiske reaksjoner, siden det frigir energi.

Det finnes mange typer mikrober som kan bruke perklorater, for eksempel en mikroorganisme som ble beskrevet i Nature i 2004.

Men konsentrasjonen av perklorater på Mars er så høy at det kan være ekstremt giftig, og vi aner ingenting om mikroorganismer noen gang har hatt muligheten til å utvikle seg til et stadie hvor de kan bruke perklorater på Mars, eller om det noen gang har vært mikroorganismer der i det hele tatt.

– Kombinasjonen av salt og flytende vann under isen på Mars er fortsatt veldig interessant, sier Amundsen.

Lete videre?

Amundsen er som sagt med på å utvikle radaren som skal sitte på NASAs nye Mars-rover. Den kan se flere meter under Mars-bakken, for å se hva som kan skjule seg der.

– Det har tidligere vært foreslått at det finnes perklorat-løsninger som pipler ut av fjellsidene på overflaten, så det kan være aktuelt å lete etter dette.

Ellers skal radaren se ned i Mars-bakken.

– Det blir kjempespennende, vi vet lite om hvordan det ser ut under overflaten på Mars, så vi skal blant annet se etter is og lag som kan være avsatt av rennende vann på overflaten.

Men kan vi komme oss ned til dette mulige laget med flytende vann under isen?

Slik ser en kunstner for seg at Mars kan ha sett ut for svært lenge siden, hele fire milliarder år siden. På denne tiden kan det ha vært mye flytende vann på planeten. Dette er nå borte eller fryst til is. (Bilde: ESO/M. Kornmesser/CC BY 4.0)
Slik ser en kunstner for seg at Mars kan ha sett ut for svært lenge siden, hele fire milliarder år siden. På denne tiden kan det ha vært mye flytende vann på planeten. Dette er nå borte eller fryst til is. (Bilde: ESO/M. Kornmesser/CC BY 4.0)

En robot?

Magasinet Wired har spurt om det er mulig å noen gang kunne bore seg ned i isen og undersøke det nyoppdagede vannet.

Dette er teoretisk mulig, men svært vanskelig, ifølge ingeniørene de har snakket med. Forskeren Sean McMahon ved universitetet i Edinburgh ser for seg at en selvgående robot kan klare jobben.

– Men det ville vært en enorm ingeniør-utfordring, sier han til magasinet.

De viser til et forsøk på å bore gjennom fire kilometer med is på Antarktis i 2012, nettopp for å nå flytende vann under isen. Dette forsøket strandet etter en teknisk svikt.

Dermed kan man se for seg at det er ekstremt vanskelig å gjøre noe på Mars, som vi sliter med å gjøre på jorden.