Venus er omtrent like stor og har samme tetthet som jorden. I begynnelsen var de to planetene kanskje ikke så ulike. Det er også foreslått at Venus kan ha hatt flytende vann en gang.
I dag er det steikende varmt på overflaten, omtrent 465 grader. Atmosfæren er så tykk at trykket er like høyt som 900 meter under vann på jorden.
Et tett lag med skyer av svovelsyre skjuler en overflate som består av kratere, vulkaner, fjell og store sletter formet av lava.
Et forskerteam har brukt radar til å trenge igjennom planetens slør de siste 15 årene. I en ny forskningsartikkel legger de frem oppdaterte målinger av planetens helning, størrelsen på kjernen og lengden på et døgn.
- Venus er vår søster-planet, likevel har disse grunnleggende egenskapene forblitt ukjente, sier leder av studien, UCLA-professor Jean-Luc Margot, i en pressemelding.
Venus er litt mindre enn jorden.(Bilde: NASA/Apollo 17 crew og NASA)
Et døgn er lengre enn et år
Forskerne gjorde radarmålinger 21 ganger fra 2006 til 2020. De fant ut at Venus bruker 243 jorddøgn på å snurre en gang rundt seg selv - eller mer nøyaktig 243,0226 døgn i gjennomsnitt.
Et døgn på Venus varer altså like lenge som to tredjedeler av et år på jorden.
Venus bruker kortere tid på en runde rundt sola sammenlignet med jorden. Et Venus-år er 225 jorddøgn.
Altså er et døgn på Venus faktisk lenger enn et år på Venus.
Denne pussigheten kommer av at Venus snurrer veldig sakte rundt seg selv. Faktisk snurrer den også baklengs sammenlignet med de fleste andre planetene.
Døgnets varighet endrer seg litt hele tiden
Det var kjent fra før at et døgn på Venus er omtrent 243 dager. Men tidligere målinger har vist litt forskjellig lengde på døgnet.
Det er nok en god grunn til det, fant forskerne ut. Rotasjonshastigheten endrer seg litt hele tiden. En måling vil enten vise et litt lenger eller kortere døgn enn forrige gang. Forskjellene var på minst 20 minutter, fant forskerne.
- Det forklarer sannsynligvis hvorfor tidligere estimater ikke stemmer med hverandre, sier Margot.
Forskjellene skyldes sannsynligvis Venus sin tunge atmosfære, ifølge pressemeldingen om studien. Når den slynger seg rundt planeten, bidrar det til å sakke ned og framskynde rotasjonshastigheten noe.
Rekker nesten to soloppganger
Selv om Venus bruker 243 dager på å snurre en gang rundt seg selv, så følger ikke soloppgang og solnedgang helt samme mønster.
Annonse
En syklus med dag og natt varer forvirrende 117 jorddøgn. Det har å gjøre med at Venus roterer baklengs, ifølge NASA.
Venus rekker nesten to soloppganger på tiden den bruker på snurre en gang rundt seg selv.
Solen stiger altså opp nesten to ganger i løpet av et år, selv om det fremdeles er samme dag på Venus, det skriver NASA i sin artikkel om Venus for barn.
Se hvorfor i videoen under.
Jorden bruker 23 timer og 56 minutter på å snurre en gang rundt seg selv i forhold til stjernene. Det kalles siderisk døgn. Mens det går 24 timer før solen er på samme plass på himmelen. Forskjellen er altså liten.
På Venus er et siderisk døgn 243 dager. Mens et soldøgn er 117 dager.
Hvis du stod på Venus, ville solen stått opp i vest. Solen ville ikke sett ut som en kule, men som en utydelig gul farge på himmelen bak en tykk atmosfære, ifølge Space.com. Alt er farget i et dust oransje lys. Om natten er himmelen svart og uten stjerner - og natten er lang.
Ingen årstider
Forskerne bak den nye studien fant også ut at Venus sin akse har en helning på 2,6392 grader. Venus roterer altså nesten rett opp og ned.
Jorden derimot, har en helning på 23 grader. Dette gjør at vi har årstider.
Venus sin akse har veldig lite helning.(Illustrasjon: Jean-Luc Margot/UCLA and NASA)
Venus har dermed ikke årstider. Det er heller ingen særlig forskjell mellom temperaturen natt og dag, eller mellom ekvator og polene. Det er glovarmt overalt hele året.
Ved hjelp av de nye nøyaktige målingene beregnet forskerne at Venus sin kjerne har en radius på 3500 kilometer, med en usikkerhet på opptil 500 kilometer.
Nøyaktig kunnskap om Venus sin kjerne, akse og rotasjon er viktig for å forstå hvorfor jorden og Venus endte opp med å bli så forskjellig, ifølge pressemeldingen.
- Venus er et laboratorium for å forstå planeters dannelse og utvikling, og den er ikke langt unna. Det er trolig milliarder av Venus-lignende planeter i galaksen, sier Jean-Luc Margot til Reuters.
Venus som diskokule
De nye tallene er basert på radarmålinger. Forskerne sendte radiobølger mot Venus ved hjelp av Goldstone-observatoriet i Mojaveørkenen i California.
Radiobølgene traff Venus og ble reflektert tilbake noen minutter senere. Ekkoet ble fanget opp ved Goldstone og ved Green Bank Observatory i Vest-Virginia.
- Vi bruker Venus som en gigantisk diskokule, sier Margot.
Forskerne «skinner» på Venus med en radiobølgene og sporer refleksjonene som sendes tilbake når de sveiper over jorden.
Teamet skal fortsette med radarmålinger av Venus og har også vendt blikket mot Jupiters måner Europa og Ganymedes. Forskere tror Europa har flytende vann under overflaten og radarmålinger kan bidra med å finne ut tykkelsen på isen, ifølge pressemeldingen.
Referanse:
Jean-Luc Margot, m. fl.: «Spin state and moment of inertia of Venus», Nature Astronomy, 29. april 2021. Sammendrag.
Vi vil gjerne høre fra deg!
TA KONTAKT HER Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?
