Oppunder en tredel av alle yrkesaktive i Norge er offentlig ansatte. Blant kvinner i arbeidslivet har nesten halvparten en jobb i det offentlige. (Illustrasjonsfoto: goodluz / Shutterstock / NTB scanpix)
Vesentlig mindre pensjon til offentlig ansatte som går av ved 62 år
SSB har regnet på hva den nye avtalen om tjenestepensjon i offentlig sektor, vil få å si for dem som er født i 1963 eller senere.
Avtalen som ble inngått tidligere i år er av mange blitt vurdert som gunstig for offentlig ansatte. Den gir et mer fleksibelt pensjonssystem for dem som jobber i stat, kommune og fylke.
Opptjening etter den nye pensjonsordningen gjelder først fra 2020.
Et klart flertall blant offentlig ansatte har sagt ja til avtalen.
Lav pensjon ved tidligpensjonering
Det er forskerne Nils Martin Stølen og Dennis Fredriksen i Statistisk sentralbyrå (SSB) som står bak de nye utregningene.
Det som kalles for levealdersjustering er helt sentralt i det nye pensjonssystemet vårt. Det betyr at pensjonen blir mindre, dersom eldre i ditt årskull forventes å leve lenger. Slik sikrer staten at pensjonssystemet vårt blir bærekraftig om levealderen i befolkningen fortsetter å øke.
– Denne levealdersjusteringen blir det mulig å motvirke ved å pensjonere seg senere, sier Stølen til SSBs nettsider.
I praksis betyr det at du som i framtiden arbeider i det offentlige i flere år etter at du har fylt 62 år, kan oppnå en god pensjon.
Pensjonerer du deg heller når du er 62 år, så må du gjøre regning med lave pensjonsytelser.
Lenger ned i artikkelen finner du to figurer fra SSB som illustrerer dette.
Får mulighet til å motvirke
Pensjonsavtalen for offentlig ansatte som ble inngått 3. mars i år vil altså føre til en betydelig innstramming av ytelsene til ansatte født fra og med 1963, sammenlignet med det nåværende pensjonssystemet for offentlig ansatte.
Samtidig vil antakelig et flertall av dem som tilhører fremtidige årskull av offentlig ansatte, motvirke levealdersjusteringen ved å utsette pensjoneringen. Det tror iallfall pensjonsforskere.
Viktig når du er født
For offentlig ansatte pensjonister født i 1958 og tidligere, blir mye som før.
Er du født fra og med 1959 blir dagens garanti om 66 prosent av sluttlønn hvis du går av når du er 67 år, gradvis faset ut.
– Når vi kommer frem til 1963-årskullet, omfattes disse av det nye systemet som gir mulighet til å motvirke levealdersjusteringen gjennom utsatt pensjonering og høyere opptjening, sier Stølen.
Forskjellen mellom 1963-kullet og tidligere årskull av offentlig ansatte, blir dermed betydelig.
Annonse
To eksempler som viser forskjellen
Her er to eksempler på pensjon (som prosent av sluttlønn) for en offentlig ansatt som går av med pensjon som 62-åring – eller som 67-åring.
Eksempelet viser en offentlig ansatt som går av med pensjon ved 62 år. Tallene er regnet ut fra en person som ble ansatt i det offentlige 27 år gammel og har tjent 6G årlig (nå rundt 580 000 kroner). Figuren viser at i dag kan denne personen gjøre regning med å få en pensjon rundt 66 prosent av sluttlønn. Men for en person født i 1963 blir ytelsene bare på rundt 50 prosent av sluttlønn, og for senere årskull enda lavere. (Kilde og grafikk: SSB)
Eksempelet viser en offentlig ansatt som i stedet velger å gå av med pensjon ved 67 år. I dag kan disse gjøre regning med å få en pensjon rundt 66 prosent av sluttlønn, altså omtrent det samme som hvis de hadde pensjonert seg som 62-åring. Tallene viser pensjonen ved 67 år og er regnet ut fra en person som ble offentlig ansatt 27 år gammel og tjener 6G (nå ca. 580 000 kroner). Figuren viser også hvor mye bedre pensjon en person født fra og med 1963 kan gjøre regning med, om vedkommende klarer å jobbe til hun eller han blir 67 år i stedet for bare til 62 år. (Kilde og grafikk: SSB)
Nils Martin Stølen og Dennis Fredriksen har også regnet på hvordan 2018-pensjonsavtalen for offentlig ansatte vil påvirke offentlige utgifter. Figuren under viser hvor mye staten sparer i milliarder kroner.
Linjene viser fire ulike alternativer for utgifter til offentlig ansattes pensjoner. Stiplet linje viser de galopperende utgiftene det hadde blitt helt uten noen pensjonsreform. Lilla linje (Referansebanen) viser utgiftene med pensjonsreformen i 2011, men uten avtalen som ble inngått nå i 2018. Gul linje viser utgiftene med både 2011-reformen og 2018-avtalen. Altså slik det nå blir. (Kilde og grafikk: SSB)
Kilder:
«Godt pensjonssystem for de fleste som går av senere», artikkel hos SSB 22. oktober 2018. Artikkelen.
Dennis Fredriksen og Nils Martin Stølen: «Reform av offentlig tjenestepensjon», SSB-rapport 2018/33. Rapporten.
Den nye løsningen vil gjelde for offentlig ansatte som er født i 1963 og senere.
Disse kan ta ut pensjon når som helst etter fylte 62 år. Pensjonen kan kombinere med arbeidsinntekt, uten at pensjonen reduseres.
AFP blir livsvarig og kan også tas ut fra du er 62 år.
Alle år i jobb som offentlig ansatt fram til du er 75 år vil gi pensjonsopptjening. Det vil altså lønne seg for offentlig ansatte å jobbe mye lenger etter at de er fylt 62 år.
Dette i motsetning til i dag, hvor 30 år er full opptjeningstid og pensjonen beregnes ut fra sluttlønnen din i stat eller kommune.
Du får opptjening i den nye ordningen fra 2020. Opptjening før 2020 beregnes etter gamle regler.
Selv om vi får en ny pensjonsløsning for offentlig sektor, kommer altså dagens regler og overgangsregler til å gjelde for svært mange i flere tiår framover. Mange kommer til å stå med et ben i dagens ordning og et ben i ny ordning.
