Det franske finansforetaket Natixis utarbeider hvert år en oversikt for pensjonister i 43 land.

Dette er en omfattende studie av framtida for mange av verdens pensjonister, som kalles Global Retirement Index (GRI). Den er basert på alt fra statens finanser til det biologiske mangfoldet i landet der du bor.

Kort oppsummert er Norge, Sveits og Island de tre landene i verden hvor du i dag har minst grunn til å bekymre deg for framtida den dagen du blir pensjonist, konkluderer selskapet i sin 2018-analyse.

Og da handler det altså ikke bare om penger, men også om lykkefølelse, ren luft og mye annet.

Ikke bare penger

Både Norge og våre naboland Island, Danmark og Sverige kommer godt ut på GRI-indeksen.

Mye takket være at pensjonister i Norden kan regne med å leve i land med generelt høy livskvalitet.

Var orden i statens finanser den eneste målestokken for hvor godt framtidas pensjonister kan regne med å få det, så ville land som Singapore, Chile, Sør-Korea og Estland ha kommet vel så godt ut som nabolandene våre.

Finanskrisen

Ti år tilbake rystet finanskrisen store deler av verden.

Verdens pensjonister sliter fortsatt med resultatene av krisen.

• De har fått – og kommer trolig fortsatt til å få – ekstremt lav rente på sparepengene sine i banken.
• Landet de bor i har ofte masse gjeld.
• Og viktigst: De konkurrerer med et voksende antall andre pensjonister om velferdsgoder som det offentlige sliter med å betale for.

En million alderspensjonister

Verden er i ferd med å bli gammel.

I nesten alle land, bortsett fra i Afrika, blir en stadig større andel av befolkningen eldre.

Ifølge FNs befolkningsanslag vil antallet 80-åringer i verden nesten syvdobles fra i dag og fram til år 2100.

Hele 900 millioner mennesker kommer til å være 80 år eller eldre.

25 prosent blir over 65 år

Gjennomsnittlig levealder i verden er i dag «bare» 72 år.

Men mange barn som fødes i verden nå kan regne med å feire sin 100 års fødselsdag.

Slik blir en stadig økende andel av oss gamle.

I veldig mange land – Norge inkludert – vil det i framtida bare bli to personer i arbeid for hver person som er pensjonist.

Les også:

Par snakker ikke sammen om pensjon

Hellas er ekstremeksempelet

Få land har spart opp penger av betydning til å betale for framtidas enorme pensjoner, til tross for at staten i de fleste rike og middels rike land skylder pensjonistene disse pengene.

Det meste er basert på at nye generasjoner av barn og unge skal betale en stadig voksende pensjonsgjeld.

På toppen av dette må de betale for et stadig mer omfattende helse- og omsorgstilbud som eldre vil få behov for.

I den vestlige verden er Hellas ekstremeksempelet på hvor galt det kan gå når staten ikke har orden i finansene. Mange greske pensjonister opplever i dag at den offentlige pensjonen deres bare er 50 prosent av hva den skulle ha vært, på grunn av at staten må nedbetale masse gjeld og ikke får inn nok skattepenger.

Men også andre land har fått mye mer gjeld. De siste ti årene er statsgjelden økt med 36 prosent i USA, 38 prosent i Italia, 51 prosent i Frankrike, 90 prosent i Storbritannia og 147 prosent i Spania, ifølge OECD.

Bare tre land i hele den vestlige verden har redusert statens gjeld (som andel av BNP) etter finanskrisen for ti år siden.

Det er Norge, Sveits og Israel.

Bare Norge sparer penger

Norge er altså et unntak.

Vi er i en unik situasjon med vårt enorme pensjonsfond, populært kalt «Oljefondet».

Oljefondet vårt er så stort at det i dag kunne ha nedbetalt Hellas enorme statsgjeld mer enn tre ganger.

I tillegg har vi i Norge politikere som har vært tidlig ute med å ta grep. Forskere som har studert dette, tildeler Jens Stoltenberg en god del av æren for at vi i 2011 klarte å få et mer bærekraftig pensjonssystem som gjør pensjonsbyrden for framtidas barn og unge litt lettere å bære.

Stoltenberg er utdannet samfunnsøkonom og forsto antakelig bedre enn mange andre hva som burde gjøres da han var partileder og statsminister.

Les mer:

Det politiske spillet om pensjonen vår

Helse og trygghet er også viktig

En lys framtid som pensjonist handler som nevnt ikke bare om penger.

• Kanskje like viktig som penger, er det for eldre å ha et godt helsevesen.
• Det er også viktig for eldre som gruppe at de bor i et land med små økonomiske ulikheter.
• Mange eldre legger også stor vekt på å kunne føle seg trygge.

Alt dette har eldre i Norge. Sammen gjør det at Norge er et land der de fleste pensjonister kan se framtida lyst i møte.

Les også:

De minst rike eldre i Norge er også millionærer

Krisen som nærmer seg

For pensjonister i mange andre land er situasjonen en annen.

Der kryper pensjonistkrisen stadig nærmere, i takt med at andelen eldre i samfunnet øker mer og mer.

Aldringen av vestlige samfunn har allerede foregått en stund. Japan har kommet lengst. Nå skjer det samme i et stort land som Kina.

Fram til for noen år siden forsto vi knapt problemet.

Den mangeårige velstandsveksten i verden fram til 2007 sørget for det. Den tok brodden av problemene aldringen skapte.

I USA vil folk nå ha offentlig pensjon

Men alt endret seg i 2008.

Da eksploderte boligboblen i USA og ga altså opphav til en global finanskrise.

Krisen var dramatisk da den hendte. Men få kunne forutse at ettervirkningene kom til å være der også i 2018.

Alvoret rundt pensjoner går nå opp for unge og voksne i mange land.

I USA kunne det som populært kalles Obamacare ha skaffet hele befolkningen et brukbart helsetilbud. Likevel sier en stor andel amerikanere nei til et system med offentlig syketrygd.

I klar kontrast til dette, så svarer hele 80 prosent av de spurte i en undersøkelse at arbeidsgivere i USA bør pålegges ved lov å ha en tjenestepensjonsordning for alle sine ansatte. Altså et system maken til det de aller fleste norske virksomheter nå har fått.

Ikke nok med det.

Over 60 prosent av amerikanerne vil nå i tillegg ha offentlig alderstrygd. Det vil si en ordning maken til den norske folketrygden som alle norsk alderspensjonister får penger av gjennom NAV.

Folketrygden har vi i Norge hatt siden 1967.

Men er det nok?

Spørsmålet er om dette heller er nok.

I andre land, som allerede har offentlige pensjonsordninger lik den norsk, er det nemlig stadig flere unge og middelaldrende som stiller spørsmål ved om det blir penger til dem og deres alderspensjon.

I land med offentlig pensjonsordning er det i gjennomsnitt bare seks av ti personer under 50 år som føler seg sikre på dette, viser en spørreundersøkelse gjort i en rekke land for Natixis.

På spørsmål om hvor pensjonen da kan komme fra, svarer et flertall at de må spare selv eller at de kan få pensjon gjennom ordninger med innskuddspensjon i jobben.

Mange tror også at de må selge boligen de eier for å finansiere framtida som pensjonist.

Om lag 40 prosent mener de kommer til å måtte be om hjelp fra barna sine. Mange kommende pensjonister antyder at de kan komme til å måtte be barna om å få bo hjemme hos dem.

I flere land er dette de samme barna som har hatt så dårlig råd, at de har måttet bo hjemme hos foreldrene til de er godt over 30 år.

Kilder:

Natixis: «2018 Global Retirement Index. An in-depth assessment of welfare in retirement around the world.»

Alex Gray: «This Is How Much Debt Your Country Has per Person», artikkel hos World Economic Forum, 2017.