Fram til siste verdenskrig var Norge et land med stor forskjell på folk.

Den økonomiske ulikheten var veldig høy. Norge var åpenbart et klassesamfunn.

Så skjedde det noe dramatisk allerede det første krigsåret 1940.

Et forskningsprosjekt hos Statistisk sentralbyrå (SSB) har nå kartlagt hvor stor inntektsulikheten mellom folk i Norge har vært gjennom 154 år – fra 1875 til 2013. Prosjektet har vært et samarbeid mellom SSB-forskerne Rolf Aaberge og Jørgen Modalsli og Anthony B. Atkinson fra universitetet i Oxford.

Det aller mest spennende SSB-forskerne har oppdaget, er hva som skjedde i Norge under 2. verdenskrig.

Høy ulikhet før krigen

– Helt fra 1875 og fram til krigsutbruddet i 1940 ser vi at inntektsulikheten i Norge var svært høy, sier SSB-forsker Rolf Aaberge.

– Krigen skaper et dramatisk fall i denne ulikheten.

– Etter krigen fortsetter fallet i ulikhet fram til 1953. Deretter holder den seg på et stabilt lavt nivå fram til 1980. Da begynner ulikheten i Norge så smått å stige igjen. Siden har ulikheten i Norge økt litt år for år.

Samfunnsforskere måler ofte økonomisk ulikhet med Gini, et mål som går fra 0 (full likhet) til 1 (full ulikhet). Her kan forskning.no nå vise Gini-indeksen for inntektsulikhet i Norge fra 1875 til 2013. Legg merke til hvor dramatisk forskjellig effekt 1. og 2. verdenskrig hadde på den økonomiske ulikheten i Norge. Årene 1980 og 1981 var inntektsulikheten i Norge aller lavest. (Hoppet i 2005 skyldes skattereformen det året.)

Noe skjedde i 1940

Leser du norsk etterkrigshistorie, får du inntrykk av at det norske likhetssamfunnet ble skapt i de mange årene med Arbeiderpartiets styre fra 1945 til 1965. De aller fleste av disse årene var «landsfaderen» Einar Gerhardsen statsminister.

Når SSB-forskere nå kan fortelle oss om utviklingen i norsk økonomisk ulikhet helt siden 1800-tallet, så peker denne forskningen heller i retning av at starten på det norske likhetssamfunnet ble etablert allerede under 2. verdenskrig.

Statsministrene Einar Gerhardsen og Oscar Torp sine Ap-regjeringer etter krigen, kunne altså bygge videre på noe som allerede var etablert i Norge under 2. verdenskrig.

– Fallet vi ser i økonomisk ulikhet fra året før krigen til nivået på slutten av 2. verdenskrig, er bemerkelsesverdig stort, sier Rolf Aaberge

– Under krigen faller inntektsulikheten i Norge til et unikt lavt nivå.

– Reduksjonen i ulikhet fortsetter med samme styrke fram til 1953 og holder seg deretter på et lavt nivå fram til årene 1980 og 1981. Disse to årene er inntektsulikheten i Norge mindre enn den har vært noen gang – verken før eller senere.

Stemmer med Thomas Piketty

Det dramatiske fallet i inntektsulikhet som SSB-forskerne finner under 2. verdenskrig, utfyller bildet den kjente franske samfunnsøkonomen Thomas Piketty presenterte i boka «Kapitalen i det 21. århundre».

Fra kaoset i de to verdenskrigene kom de europeiske krigslandene ut som samfunn med vesentlig større økonomisk likhet, fant Piketty.

Deretter bidro høye skatter, høy inflasjon og oppbyggingen av de europeiske velferdsstatene på 1950-, 1960- og 1970-tallet til at både inntekt og formue fortsatte med å bli stadig jevnere fordelt.

Så skjedde noe på 1980-tallet.

De siste tiårene har den økonomiske ulikheten i Europa og USA igjen skutt fart. Også i Norge øker ulikheten, men ikke like mye som i de fleste OECD-landene.

Thomas Piketty advarer om at vi kan være på vei tilbake mot et samfunn med økonomisk ulikhet som på 1800-tallet. USA har kommet langt i denne utviklingen.

Stemmer ikke med Piketty

Et sentralt poeng i forskningen til Thomas Piketty er at den økonomiske ulikheten i den vestlige verden har en U-form. På 1800-tallet var de rikeste kapitalistene sin andel av kaken stor, så ble den stadig mindre fram til 1980-tallet, før den igjen begynner å vokse seg stor.

I forskningen på inntektsulikhet i Norge som SSB-forskere nå kan presentere, er U-formen mindre tydelig.

I stedet ser vi at Norge var et samfunn med nokså jevnt høy ulikhet – helt fram til krigen kom i 1940. Under og like etter krigen falt ulikheten brått, før den altså igjen begynte å øke rundt 1980.

Likevel er det fortsatt et langt stykke igjen til at Norge er et ulikhetssamfunn slik vi var før 1940.

Thomas Piketty ønsker muligens i likhet med Karl Marx å presentere en «stor teori» om det kapitalistiske samfunnet. Denne studien av ulikhet i Norge viser oss kanskje heller at økonomisk ulikhet i samfunnet ikke er et resultat av fundamentale krefter som presser det kapitalistisk samfunn i en bestemt retning.

I stedet formes samfunnet år for år av faktorer som politikk, demografiske endringer, at flere får høyere utdanning og offentlig styring av finanssektoren. Framover kan robotisering og redusert behov for arbeidskraft med lav utdannelse bli nok en faktor som skaper mer økonomisk ulikhet.

Det hører med å nevne at Rolf Aaberge og kollegene hans har undersøkt inntektsulikhet i Norge, mens Thomas Piketty i første rekke har studert ulikhet i formue (kapital).

Krig skaper likhet

SSB-forskningen med kartlegging av nordmenns inntekt helt fra 1875 og fram til 2013 har vært en stor jobb. Jakten på kilder har vært omfattende og har tatt mye tid, forteller Rolf Aaberge.

Ett viktig resultat av forskningen, er at vi nå tydelig ser hvordan en dramatisk krig kunne påvirke fordelingen av penger – også mellom nordmenn.

Den 2. verdenskrig jevnet ut de store forskjellene i Norge.

Tallene viser også hvordan Norge under 1. verdenskrig (1914-1918) opplevde en motsatt utvikling av andre land.

Norge var ikke med på 1. verdenskrig. I andre land som var med på krigen, førte den til ødeleggelser av mange formuer. Det førte igjen til redusert ulikhet i inntekt og formue.

Hos oss økte tvert imot krigen inntektsulikheten svært mye i 1916 – 17. Men ulikheten falt som en stein da krigen tok slutt i 1918.

Under 1. verdenskrig ble økonomien for Norges del preget av det som ble kalt «jobbetid». I disse krigsårene var det langt lavere produksjon av varer og tjenester i Europa enn det var etterspørsel. Slik tjente noen nordmenn svært gode penger på alt som kunne selges. Andre nordmenn slet med å skaffe seg det daglige brød.

Ikke noe år i perioden 1875 og fram til i dag har hatt så stor ulikhet som året 1917.

– På 1920- og 1930-tallet ser vi også at økonomiske kriser skapte økt ulikhet i Norge. Men ulikheten i disse mellomkrigsårene var likevel mindre enn det anekdotene fra denne perioden forteller oss, sier Aaberge.

Øker mer etter 1980

Det er altså i årene etter 1980 at inntektsulikheten i Norge igjen øker. Det har skjedd jevnt og trutt år for år.

– Det skjer ikke fort og vi har fortsatt et stykke igjen til vi er oppe på nivået før krigen, påpeker Aaberge.

Når ulikheten har fortsatt å øke noe på 2000-tallet, peker SSB-forskeren på to hovedårsaker:

Det ene er fattige innvandrere. Det andre er økte inntektsandeler for de rikeste. Blant de mange «i midten» skjer det ikke så store endringer. 

Det er altså på bunnen og på toppen av inntektsskalaen at de største endringene skjer i Norge nå.

– Mange nordmenn tjente bra under krigen

Harald Espeli er historiker og forsker I ved Handelshøyskolen BI i Oslo. Espeli har markert seg med annerledes synspunkter på hva krigen førte til i Norge.

 – SSB-forskerne sine forskningsfunn samsvarer godt med det jeg mener er resultatet av 2. verdenskrig på norsk økonomi, sier Espeli.

 – Den tyske okkupasjonen førte til gode tider for nordmenn som levde av primærnæringene, ikke minst fiskerne. Det samme gjaldt de kanskje 300 000 nordmennene som arbeidet på tyske bygg og anlegg. Disse fikk høye inntekter under okkupasjonen. En ikke ubetydelig del av disse inntektene ble heller ikke beskattet, slik at inntektsutjevningen under krigen antakelig var enda større enn det Aaberge finner når han ser på skattetall. Også mange som levde av småindustri hadde gode tider i krigsårene. Samtidig fikk den økonomiske eliten innenfor skipsfart, industri og handel tøffere rammevilkår.

 – Noen grupper, som sjøfolkene og jødene, var opplagt krigens tapere. Dem har vi fått høre en del om. Mindre kjent er det kanskje at svært mange andre vanlige nordmenn tjente godt under krigen, ikke minst på grunn av en kolossal etterspørsel etter norsk fisk og de omfattende anleggsarbeidene som tyskerne satte i gang.

– Spennende forskningsfunn

Even Lange er professor emeritus i historie ved Universitetet i Oslo. Han har også vært svært opptatt av denne tiden i norsk historie.

– Samfunnsøkonomen Rolf Aaberge er Norges fremste ekspert på økonomisk ulikhet. Når han nå kan legge fram tall som dette, så gleder det meg som historiker. Jeg synes det er ekstra spennende å høre hvordan Aaberge sine resultater for Norge stemmer med Thomas Pikettys forskning, sier Lange. Som tar forbehold om at han ennå ikke har lest forskningsartikkelen.

– De to verdenskrigene var rystende hendelser som skapte omfattende økonomisk utjevning i de landene som deltok i krigen.

– Norge deltok bare i 2. verdenskrig og her hos oss skapte krigen en utjevning som framfor alt styrket landsbygda og kystbefolkningen. Husk at krisen i primærnæringene i Norge før krigen var enda større enn den mer velkjente krisen i industrien i mellomkrigsårene.

– Bøndenes rolle som matprodusenter ble veldig styrket av krigen. Tyskerne betalte også godt for fisken de kjøpte langs kysten. Fiskeriene var hovednæringen for den store norske kystbefolkningen.

– Krigen ga folk pengerikdom

Det andre viktige som hendte under krigen og som bidro til inntektsutjevning mener Even Lange, var at mange nordmenn fikk mye mer penger mellom hendene.

– Folk hadde godt med penger under krigen, men de hadde lite å bruke pengene på. Slik kom Norge ut av krigen med en stor pengerikdom og en veldig sterk inflasjon. Det førte igjen til at folks gjeld ble mye lettere å bære, noe ikke minst mange bønder nødt godt av. Folk som var dårlig stilt før krigen, kom ofte ut av krigsårene i en mye bedre stilt posisjon.

– Den tyske okkupasjonsmaktens pengepolitikk bidro klart til utjevning av økonomisk ulikhet i Norge.

– Mange har hørt historier om rike norske krigsprofitører og brakkebaroner. Men ser vi på hva folk hadde av penger, så rammet krigen rikfolk langt sterkere økonomisk enn den rammet dem som hadde mindre penger.

Et siste poeng Even Lange i likhet med Harald Espeli vil trekke fram her, er de omfattende byggearbeidene tyskerne satte i gang. Da krigen startet var arbeidsledigheten i Norge på rundt 15 prosent. Da okkupasjonsmakten trakk seg ut fantes det knapt arbeidsledige her i landet.

Fellesskapsfølelsen etter krigen

Even Lange minner også om at 2. verdenskrig var en helt spesiell livsopplevelse for mange.

– Under krigen sto det store flertallet av nordmenn sammen, enten de sto til høyre eller venstre politisk.

– Da krigen var over følte mange at de var i samme bås. Fortellingen om krigen i Norge handler jo nettopp om dette. Fellesskapsfølelsen var sterk og det fortsatte den å være til langt ut på 1950-tallet.

Den pensjonerte professoren i historie ved UiO ser klart hvordan samhørigheten som krigen skapte mellom nordmenn, også fikk en økonomisk side i tiårene etterpå. År da hans egen far Halvard Lange var en viktig minister i Einar Gerhardsens regjeringer.

• Her finner du et portrettintervju med historikeren Even Lange hos forskning.no: Et lite stykke norgeshistorie

– Gerhardsen-regjeringene etter krigen kunne bygge videre på det fellesskapet blant nordmenn som var etablert under den tyske okkupasjonen. Den økonomiske og sosiale politikken etter krigen hadde bred oppslutning både til høyre og venstre i norsk politikk.

Slik bidro 2. verdenskrig og den tyske okkupasjonen av Norge altså i vesentlig grad til det økonomiske likhetssamfunnet mange nordmenn har satt stor pris på å kunne leve i fram til i dag.

Kilder:

Rolf Aaberge, Anthony B. Atkinson, Jørgen Modalsli: «On the Measurement of Long-Run Income Inequality: Empirical Evidence from Norway, 1875-2013», IZA Institute of Labor Economics, februar 2017.

En mer omfattende vitenskapelig artikkel fra studien venter på publisering i et fagfellevurdert internasjonalt tidsskrift.