Game over for pengespillproblemer

Etter at det ble forbudt å bruke sedler på pengespillautomater i 2006, gikk antallet unge spillere ned og færre unge fikk spilleproblemer.

Publisert
Pengespillautomater var et stort problem fram til 2005. (Foto: Shutterstock)
Pengespillautomater var et stort problem fram til 2005. (Foto: Shutterstock)

Om prosjektet:

Prosjektet «Game over? An evaluation study of policy measures to reduce problem gambling with focus on youth gambling» var finansiert av Forskningsrådet fra 01.05.2006–31.12.2010

Prosjektleder: Ingeborg Margrete Rossow ved Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS).

Marianne Bang Hansen har jobbet med sin doktoravhandling ved SIRUS. Nå er hun forsker ved Norsk kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.
 

 

I 2006 innførte norske myndigheter forbud mot bruk av sedler på pengespillautomater. Året etter ble automatene fjernet fra butikker og kiosker.

Disse reguleringene ga forskere en unik mulighet til å studere effekten av tiltak på befolkningsnivå.

Marianne Bang Hansen har forsket på pengespillavhengighet blant ungdom. Hun har sett på sammenhengen mellom omfanget av pengespill og omfanget av spilleproblemer.

– Vår forskning viser at det en klar sammenheng mellom omfanget av spill på automater, det vil si hvor mange som spiller og hvor ofte de spiller, og hvor mange som får spilleproblemer, sier Hansen.

– Forebyggende tiltak som demper omfanget av pengespill kan derfor være en måte å forebygge spilleproblemer på, fastslår hun.

Nedgang i spilleproblemer

Hansen har sett på om tiltakene som ble innført i det norske spilleautomatmarkedet i 2006 og 2007 har påvirket ungdommers spillevaner. Hun har analysert tall fra spørreundersøkelser blant rundt 20 000 unge i 2004, 2005 og 2006.

– Fra 2004 til 2005 fant vi ingen vesentlige endringer, men i 2006, etter at seddelforbudet var innført, så vi nedgang på alle områder, både når det gjelder hvor mange som spiller pengespill, hvor ofte de spiller og hvor mange som har problemer, sier Hansen.

– Det var spesielt interessant at denne nedgangen ikke bare gjaldt storspillere, men at både de som spiller lite og moderat, også hadde en nedgang. Dette viser at hele befolkningen er viktig når vi skal forebygge, siden omfanget av spilling henger sammen med hvor mange som får problemer av spillingen.

Omsetningen for pengespillautomatene sank med 40 prosent fra 2006 til 2007.

– Det er ikke nødvendigvis bare selve seddelforbudet som bidro til nedgangen. Også det at det var debatt i samfunnet som skapte en bevissthet rundt pengespill, kan ha hatt betydning, påpeker Hansen.

Alvorlige konsekvenser

En rekke internasjonale studier har vist at forekomsten av spilleproblemer er to til fire ganger høyere blant barn og unge enn hos voksne.

– De aller fleste har ingen problemer med pengespill. En liten andel på noen få prosent har imidlertid alvorlige problemer, mens enda flere, ofte opp mot seks til ti prosent, er i risikosonen for å utvikle spilleproblemer, sier Hansen.

– Det at en person lyver om spillingen eller spiller for mer og mer penger, kan være tegn på at vedkommende har spilleproblemer.

Pengespillproblemer har alvorlige konsekvenser for den det gjelder.

– Unge som utvikler spilleproblemer tidlig, kan blant annet gå glipp av viktige erfaringer, som skolegang, fritidsaktiviteter og relasjonelle erfaringer som man gjør seg i ungdomsårene. Noen står også i fare for å få økonomiske problemer som følge av spillingen, sier Hansen.

Store problemer i 2005

I Norge økte antallet pengespillautomater kraftig fra midten av 1980-tallet fram til 2005.

– Spilleautomatene som var tilgjengelig i Norge fram til 2007, har vært regnet som svært avhengighetsskapende, blant annet fordi de har effekter som lys og lyd og hyppige tilbakemeldinger i form av små og av og til store premier.

– I tillegg var disse automatene tilgjengelige i det offentlige rom, som matbutikker, bensinstasjoner og kjøpesentre, forteller Hansen.

Hun sier at omsetningen fra spilleautomater i 2005 var på nærmere 40 milliarder kroner i året. På spilleautomatene som ble forbudt, kunne man spille bort 20 000 kroner på et par timer.

Lite kunnskap

Da automatforbudet ble innført, fantes det lite kunnskap om hvorvidt dette var et tiltak som ville hjelpe mot pengespillavhengighet, men erfaringer fra andre helseområder tilsa at det kunne virke.

– Det er for eksempel en klar sammenheng mellom det gjennomsnittlige eller totale alkoholkonsumet i en befolkning og andelen som har alkoholproblemer. Dette kalles totalkonsummodellen, forteller Hansen.

– I et forebyggingsperspektiv innebærer dette at tiltak som kan redusere det gjennomsnittlige eller totale forbruket, også vil redusere andelen med problemer.

– På dette grunnlaget kunne det tenkes at tiltak som ville redusere det totale omfanget av pengespill, også ville bidra til å redusere omfanget av pengespillproblemer, sier Hansen.

Overraskende resultater

Marianne Hansen. (Foto: Norunn K. Torheim)
Marianne Hansen. (Foto: Norunn K. Torheim)

Hansen har også analysert tall fra spørreundersøkelser blant ungdom i 2008, etter at spillautomatene var fjernet. Da fant hun ut at omfanget av spillingen, som ventet, fortsatt gikk ned. Andelen med spilleproblemer gikk derimot noe opp.

– Dette overrasket oss, og vi vet ikke helt hva dette betyr. Sammenheng mellom hvor mange som spiller og hvor mange som får problemer er godt dokumentert, sier Hansen.

– Det er flere måter å forstå funnene på. Pengespill er teknologistyrt, og det kan være at målemetodene vi har brukt, ikke er tilpasset utviklingen i pengespillmarkedet. Mens folk for noen få år tilbake måtte oppsøke spillene for å spille, kan de nå spille alle former for spill foran en datamaskin hjemme.

Hansen forteller at de har brukt samme målemetode hele tiden for å kunne sammenlikne data fra år til år. Det kan være at de da ikke fanger opp bruk av pengespill på internett.

En annen mulighet er at ungdommene svarer med tanke på rollespill på nett der det ikke er penger involvert, når de blir spurt om de har problemer på grunn av pengespill.

Hun legger til at det i tillegg alltid er en viss usikkerhet med tverrsnittsundersøkelser der man kun måler tilstanden på ett tidspunkt, derfor vil det være viktig at det i framtida blir gjort undersøkelser der forskere følger opp de samme personene over tid.

Hansens funn av nedgang i spilleproblemer, er i tråd med resultatene forskningsinstituttet SINTEF fikk da de gjorde en oppfølgingsstudie blant voksne på oppdrag fra Lotteritilsynet. De viste at halvparten av dem som spilte ofte på automater, sluttet å spille da automatene forsvant.

Bakgrunn:

Marianne Bang Hansen tar sin doktorgrad ved Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS). I 2006 ga hun ut boka Game over!: selvhjelpsbok for spilleavhengige