Bekymret over stigende gullpris

De siste fem årene har prisen på gull nesten tredoblet seg. – Det er ikke et sunnhetstegn for økonomien, sier professor i økonomisk historie, Ola Grytten.

Publisert
Prisen på gull har steget kraftig de siste årene.
Prisen på gull har steget kraftig de siste årene.

I dårlige tider er det vanlig at gullprisene stiger fordi investorer, selskaper og i noen tilfeller sentralbanker søker en trygg havn ved å kjøpe gull.

– Det er død kapital uten avkastning utover prisstigning, men de som spekulerer i det har gode tider nå, sier professoren.

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at spotprisen på gull i juli i år lå på 8 631 norske kroner per unse, mens den i november var 10 039 kroner, altså en oppgang på rundt 16 prosent bare nå i høst. Én unse tilsvarer cirka 31 gram.

Tegn på en kredittboble

 (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Grytten har stor forståelse for hvorfor enkelte investorer nå velger å investere i godt gammeldags gull istedenfor mer moderne finansinstrumenter.

– Når aksjemarkedene er utrygge, og til og med enkelte statsobligasjoner begynner å se risikable ut, er det naturlig at gull fremstår som et godt alternativ, selv om gull i seg selv gir null i avkastning.

– Samtidig har man ikke noe glede av å ha gull i et hvelv bortsett fra at det kan ha en verdistigning, sier han.

Det er krisetider i den europeiske økonomien, og euroen, som er fellesvalutaen til mange land, har fått en stor del av skylden for problemene. Gull har dermed blitt et godt alternativ.

At gullprisene stiger i dårlige tider er en konsekvens av at investorer ønsker å redusere risiko. Men de siste årene har man også sett at prisen på gull også har steget i gode økonomiske tider.

– Det er et typisk tegn på at vi var inne i en kredittboble. Mye kreditt, stor pengeriklighet og lav rente gjør at man også i gode tider plasserer noe av pengene sine steder med lav avkastning, som for eksempel gull, sier Grytten.

Norge ikke med på prisfesten

Den norske stat får dessverre ikke være med på prisstigningen i markedet. Norges Bank solgte unna 33,5 tonn med gull i begynnelsen av 2004.

Begrunnelsen var den gangen at gullbeholdningen var så liten i forhold til resten av sentralbankens verdier, at det gav liten mening å holde på de siste gullbarrene. Da Norges bank solgte det siste gullet fikk de om lag 3,1 milliarder norske kroner for det.

– Sett i ettertid hadde det nok vært smartere om de ventet med å selge, men det er lett å være etterpåklok. De gjorde nok den rette vurderingen gitt den informasjonen de hadde, sier Grytten.

Indikator

Ola H. Grytten er professor ved Norges Handelshøyskole og ekspert i økonomisk historie.
Ola H. Grytten er professor ved Norges Handelshøyskole og ekspert i økonomisk historie.

Før var gull en viktig makroøkonomisk størrelse siden mange valutaer var knyttet til en bestemt mengde gull. Dette ble gjort for å ha en garanti til valutaens verdi. I dag har de fleste sentralbankene derimot beskjedne mengder gull.

Verdensøkonomien har blitt for stor til at gull kan brukes som en garanti for sentralbankene sine verdier. 

– Det er ikke lenger en viktig monetær størrelse, men kan brukes som en indikator på hvordan markedet vurderer risiko. Stoler man ikke på noe, så investerer man i gull.

– Og akkurat nå viser de stigende gullprisene at investorene ønsker mindre risiko i markedet, sier NHH-professoren.

– Mange er ikke klar over at gullprisen er en nominell størrelse. Spørsmålet blir da om det er gullprisen som stiger, eller alt annet rundt som går ned, mener Grytten, som selv ikke er sikker på svaret.