Vi har alle ulike personligheter. Noen av oss er introverte. Noen er ekstroverte. Noen er litt begge deler.

Hvis en typisk introvert person som stammer får et råd fra logopeden om å gå ut på gata og snakke med folk, er det ikke sikkert at behandlingen fungerer så godt, mener Hilda Sønsterud.

Hun har i en ny doktorgrad ved Institutt for Psykologi ved Universitetet i Oslo fått tydelig og konkret kunnskap om hva som virker i behandlingen av stamming.

– Jeg er glad for all type behandling av stamming, men i framtiden må vi bli flinkere til å tilpasse denne, sier hun.

Må se enkeltmennesket

Sønsterud mener at det er viktig å ikke henge seg for mye opp i ett enkelt behandlingsopplegg.

– Forskning viser at det meste fungerer. Vi må bare finne ut hva som hjelper for hvem, mener Sønsterud, som til daglig jobber som logoped i Statped.

I en behandlingsstudie av 20 personer som stammer, har hun ikke brukt én enkelt metode. Hun har brukt flere ulike metoder på ulike personer.

Logopeden har ikke bare kartlagt hvordan de snakker før og etter behandling. Hun har også brukt psykologiske kartleggingsverktøy som avdekker følelser som for eksempel engstelse og nedstemthet.

– Verdien av å se enkeltmennesket og få fram deres personlighet kan ikke undervurderes i behandlingen av personer som stammer, mener hun.

Nevrologiske forskjeller i hjernen

Det eksisterer fortsatt mange myter rundt stamming.

Fortsatt er det oppfatninger om at personer som stammer er mer nervøse eller sårbare personer enn andre. Det eksisterer også myter om at det handler om en dårlig relasjon til foreldrene.

I dag tyder stadig mer forskning på at det er nevrologiske forskjeller mellom personer som stammer og ikke stammer. Disse er knyttet til hjerneaktivering og hjernestruktur og kan ses på avansert røntgen. Forsker vet nå også at stamming kan være arvelig.

Til tross for denne kunnskapen er det uten tvil i tillegg en stor psykologisk belastning for mange å stamme.

– Sinne, frustrasjon og hjelpeløshet. Dette er alle vanlige reaksjoner, forteller Sønsterud.

Skummelt å gå på date

Flere av de som deltok i studien hennes, hadde utfordringer i livet. Enten i forbindelse med jobb og utdanning eller i sosiale sammenhenger.

– Å finne en livspartner kan være vanskelig nok for mange, men for den som stammer kan det være ekstra skummelt og gå på en date, sier hun.

Noen av deltakerne hadde et veldig høyt angstnivå i utgangspunktet. Det viser seg at de med mest angst hadde minst effekt av behandlingen, sier hun. Da trenger de også psykologisk behandling.

Av og til må de ha hjelp av logoped før de kan gå i terapi.

– Det å ha samtaleterapi når du ikke klarer å ordlegge tankene er veldig vanskelig, sier forskeren.

Trakk seg mindre tilbake

Hvis du har store problemer med å få sagt det du tenker, preges personligheten også av det. Du trekker deg tilbake.

Sønsterud har ikke bare målt hvordan det går med selve stammingen etter behandling. Hun har også målt unngåelsesatferden til deltakerne i prosjektet.

– Jeg finner en betydelig reduksjon i det å trekke seg tilbake i løpet av studien. Det synes jeg er et veldig gledelig fordi det handler om livskvalitet. Jo mindre unngåelse, jo bedre liv leves.

Motivasjonen må være på plass

Logopeder har i lengre tid antatt at intensiteten i egentrening og personens motivasjon har mye å si for et positivt utfall av behandlingen.

Sønsteruds doktorgrad dokumenterer dette.

Hun har kartlagt motivasjonen til de som deltok i behandlingsprosjektet.

– Det viser seg at de som virkelig er motiverte og som trente mest og oftest, var også de som fikk et best resultat, sier hun.

De fleste hadde stor nytte av å fokusere på pusten. Ikke nødvendigvis for å slappe mer av, men også for å bruke mer pustestøtte i tale og for å løse opp blokkeringer i stammeøyeblikket. Bedre tillit til egen tale ga mindre unngåelser. Som igjen hadde positiv innvirkning på livskvaliteten.

Skriver bedre som stammer

Forfatteren Knut Faldbakken har mange ganger snakket åpent om sin stamming mediene.

Han sier i et intervju med Norsk interesseforening for stamming og løpsk tale (NIFS) at stamming er et handikap det er lett ikke å snakke om. Stamming er lett å skjule ved ikke å snakke, bli fåmælt og trekke seg inn i seg selv, sier han.

– Stemmen og språket ditt er din stemme til verden. Å stamme er et alvorlig handikap, selv for de heldige som har funnet styrke og en strategi til å overvinne de psykologiske og sosiale problemene – å kvitte seg helt med stammingen greier en aldri. Den ligger der som en konstant nøling, en snublesten, mellom deg og verden utenfor, og innbefatter egentlig mer enn selve talen, sier Faldbakken til NIFS.

Forfatteren sier videre at han nok ikke ville hatt en slik forfatterkarriere hvis han ikke hadde stammet.

– Å skrive er min måte å ikke stamme på. Jeg bruker uttrykket «stamme-seighet» – ikke noe er lett, og jeg gir aldri opp. Det er en fordel når man er forfatter og skal skrive lange bøker – man må være utholdende.

Ser også noe positivt i stammingen

Det er veldig fint når personer som stammer, finner sin egen styrke, slik her Faldbakken beskriver, mener Sønsterud.

– Det er også flere som stammer som mener at deres evne til å se og ivareta andre er styrket. De vet hva det vil si å ha utfordringer i livet.

I 2017 intervjuet forskning.no Berit Løkken, som lider av såkalt skjult stamming. Hun har lært seg å lynraskt bytte ut ord i setninger etter hvert som det dukket opp ord som byr på problemer.

Jo eldre hun har blitt, jo lettere har det blitt å leve med stammingen, sier hun.

– Jo mer rolig og avbalansert jeg har blitt som person, jo enklere har det blitt. Men fortsatt er det perioder hvor alt blir vanskelig. Da bruker jeg enormt mye energi på å komme meg gjennom dagen.

Likevel klarer hun å se noe positivt i stammingen.

– Alle har noe som er utfordrende i livet sitt. For meg er det stammingen. Det kunne vært noe langt verre.

Les også

Berit Løkken stammer, men det er det nesten ingen som vet