– Dagens absolutte kompetansemål er like logisk i en læringssetting som å be en elefant og en ape klarte til toppen av et tre på samme tid. Eller sette som mål at «Alle elever skal kunne den lille gangetabellen» etter 4.trinn, skriver kronikkforfatterne.
– Dagens absolutte kompetansemål er like logisk i en læringssetting som å be en elefant og en ape klarte til toppen av et tre på samme tid. Eller sette som mål at «Alle elever skal kunne den lille gangetabellen» etter 4.trinn, skriver kronikkforfatterne.

Svømmeopplæringen i skolen er ikke i tråd med formålet med kroppsøvingsfaget

KRONIKK: Elever har ulike forutsetninger og disse må man ta utgangspunkt i når man tilrettelegger for elevenes læring.

Published

Aftenposten har de siste dagene åpnet spaltene for debatt knyttet til om svømmeopplæringen er for rigid. De grunnleggende nivåene i Norges Svømmeskole har samme krav som danner grunnlag for kompetansemålet om svømmedyktighet etter 4.trinn i skolen.

Svømmeopplæringen i skolen er alt annet enn uproblematisk: det aktuelle kompetansemålet etter 4.trinn er ikke i tråd med formålet i faget kroppsøving og kan åpne for uheldig bruk av testing.

Skulle styrke svømmeopplæringen

I 2015 ble en revidering av læreplanen i kroppsøving vedtatt. De vesentlige endringene var knyttet til kompetansemålene som omfatter svømmeopplæringen. Bakgrunnen for denne endringen var å styrke svømmeopplæringen. Utdanningsdirektoratet viste i sitt høringsforslag til at «50% av norske tiåringer ikke innfrir dagens kompetansemål om å være trygg i vann og svømmedyktig» – og at Norge både har en lavere prosentdel av tiåringer som kan svømme og flere drukningsulykker sammenlignet med andre nordiske land.

Dette blant annet på bakgrunn av at Norges Svømmeforbund og Gjensidigestiftelsen i 2013 gjennomførte en landsomfattende undersøkelse i skolen, hvor det viste seg at halvparten av 10-åringene ikke var i stand til å svømme 200 meter sammenhengende.

Kompetansemålet om «å være trygg i vann og svømmedyktig» etter 4.trinn forsvant ut med oppvaskvannet etter revideringen i 2015, og inn kom et kompetansemål som sier at elevene skal:

«Vere svømmedyktig ved å falle uti på djupt vatn, svømme 100 meter på magen, og undervegs dykke ned og hente ein gjenstand med hendene, stoppe og kvile i 3 minutt (imens flyte på magen, orientere seg, rulle over, flyte på rygg); så svømme 100 meter på rygg og ta seg opp på land».

Her definerer Utdanningsdirektoratet tydelig hva de mener må til for å være svømmedyktig. Disse ferdighetene er ifølge Utdanningsdirektoratet basert på enighet tilbake til 1980-tallet mellom fagmiljøene rundt Norges idrettshøgskole, Norges Svømmeforbund og Norges Livredningsselskap. Sikkerhet er en viktig begrunnelse for endringen av kompetansemålene som omfatter svømmeopplæringen, men dette kompetansemålet er ikke i tråd med formålet til kroppsøvingsfaget.

Legger ikke til rette for mestring eller inspirasjon

I læreplanen i kroppsøving kommer det frem at opplæringen skal gi elevene et utgangspunkt for livslang bevegelsesglede og mestring ut fra egne forutsetninger. Absolutte krav som kompetansemålene i svømming har, legger ikke til rette verken for mestring eller inspirasjon for alle, og det tar ikke utgangspunkt i elevenes forutsetninger.

Et eksempel på dette kan være en elev som tidligere har vært på flukt over havet og utviklet vannskrekk. Et så konkret mål som det overnevnte kompetansemålet kan da være umulig å oppnå etter 4.trinn, og det faktiske fokuset burde heller vært på vanntilvenning.

Noen vil kanskje sette pris på at det aktuelle kompetansemålet er så tydelig og konkret. Med et så tydelig mål vet både elever, lærere og foreldre hva som kreves og kun en test vil vise om målet er nådd. Problemet er at denne måten å tenke kompetanseutvikling bryter med grunnideen med Kunnskapsløftet generelt og kroppsøvingsfaget generelt.

Denne grunnideen er at kompetansemålene presenteres gjennom mer «runde» beskrivelser, for at så mange elever som mulig skal ha mulighet til å nå kompetansemålene med en viss grad av måloppnåelse. Lærere gir derfor ofte beskrivelser av høy, middels- og lav måloppnåelse. Med et fastsatt, konkret og absolutt mål som du enten klarer eller ikke klarer, bryter man totalt med denne ideen og tradisjonen. Fra høsten 2017 er det innført obligatoriske ferdighetsprøver i svømming med syv deløvelser som elevene skal mestre etter 4.trinn.

Når en slik omfattende ferdighetstest knyttes til faget kroppsøving er smitterisikoen når det gjelder fokus på absolutte ferdigheter og rangering av motoriske, idrettslige og fysiske ferdigheter åpenbar.

Det omtalte kompetansemålet etter 4. trinn er satt på bakgrunn av et ønske om å hindre drukningsulykker og øke svømmedyktigheten til elevene. Det er et mål alle naturligvis deler. Det er likevel ingen grunn til at man skal fravike prinsippene som ligger til grunn for kompetanseutvikling i Kunnskapsløftet og i kroppsøvingsfaget.

Elever har ulike forutsetninger

Lærere kan fortsatt være tydelige med utgangspunkt i det gamle målet som sa at elevene skulle være trygg i vann og svømmedyktig; og de spesifiserte kravene i det nye kompetansemålet kunne blitt gitt som utfordringer til de elevene som var klare for det.

Dagens absolutte kompetansemål er like logisk i en læringssetting som å be en elefant og en ape klarte til toppen av et tre på samme tid. Eller sette som mål at «Alle elever skal kunne den lille gangetabellen» etter 4.trinn.

Elever har ulike forutsetninger og disse må man ta utgangspunkt i når man tilrettelegger for elevenes læring.

Når ny læreplan for kroppsøvingsfaget kommer i 2020 bør derfor ordlyden i dette kompetansemålet reverseres, slik at eleven kan nå tilpassede mål. Uoppnåelige og urealistiske mål vil uansett ikke bevege elevene i retning av økt svømmedyktighet.