Fafo er et av instituttene som får mindre penger å forske for til neste år. Her er bygningen hvor de holder til på Grønland i Oslo.  (Foto: Fafo)
Fafo er et av instituttene som får mindre penger å forske for til neste år. Her er bygningen hvor de holder til på Grønland i Oslo. (Foto: Fafo)

Samfunnsfag er den store budsjettaperen

Forskning på ekstremvær, utviklingsland og fornyelse av offentlig sektor taper i årets budsjettforslag.  – Skuffende, sier daglig leder i Fafo, som er blant dem som rammes hardest. 

Publisert

Forskningsfelter som vil få mindre neste år:

  • fornybar energi
  • miljøforurensning
  • biologisk mangfold
  • meteorologi
  • geologi
  • rassikring
  • oversvømmelser
  • klimatilpasning 
  • omstilling i offentlig sektor
  • infrastruktur
  • samferdselsforskning
  • pedagogisk forskning
  • helseøkonomi
  • utviklingsforskning

Forskningsrådets budsjett øker

Forskningsrådets budsjett øker med nesten ti prosent til neste år, hvis regjeringens forslag til statsbudsjett går gjennom. Ialt forvalter nå Forskningsrådet forskningsmidler for 9,3 milliarder. 

Universiteter, høgskoler, instituttsektoren og næringslivet kan søke om penger gjennom ulike forskningsprogram. I tillegg er det en pott til såkalt fri forskning.

I neste års budsjett er de største økningene til innovasjonsrettede program som kan skape nye arbeidsplasser. 

Men også frie støttemidler og midler som skal stimulere til å søke på EU-midler er økt.

Samtidig får visse program mindre enn tidligere varslet og som Forskningsrådet har forventet. Et av disse er potten til utviklingsforskning, som sannsynligvis må legges på is. 

I tillegg er Forskningsrådet misfornøyd med satsningen på visse deler av energiforskningen.

 

 

Et av regjeringens hovedmål er å fornye offentlig sektor. Likevel forskning på forbedring av offentlige tjenester nedprioritert i neste års budsjett, ifølge Forskningsrådet.

Også bistandsforskningen og deler av klimaforskningen svekkes. I tillegg kuttes basisoverføringer til frittstående institutter for andre år på rad, ved at kravet til effektivisering øker. 

– Det er uheldig at viktige områder som klima og fornyelse av offentlig sektor ikke styrkes langt mer, sier administrerende direktør Arvid Hallén i Forskningsrådet. 

Institutter verst rammet

Mindre penger til samfunnsforskning som velferdsforskning, utviklingsforskning og forskning på offentlige tjenester vil trolig ramme store deler av instituttsektoren verst, ifølge kilder i Forskningsrådet.

Ifølge Tone Fløtten, daglig leder i Fafo, vil regjeringen stramme til i effektiviseringskravet til de frittstående forskningsinstituttene til neste år. Dette kommer i tillegg til et kutt på 1,5 prosent i inneværende år.  

– Dette utgjør tilsammen omlag 300 000 kroner i redusert inntekt for et institutt som har en basisbevilgning på 15 millioner, illustrerer Fløtten.

Basisbevilgningen utgjør mellom 10 og 20 prosent av instituttenes omsetning. Samfunnsvitenskapelige institutter vil merke dette mest, siden flere samfunnsfaglige forskningsfelt kuttes. 

Forskningsrådet bekrefter at frittstående institutter spesialisert på samfunnsforskning nok vil være den største taperen neste år.

Mindre til ulandsforskning

Bevilgningen til utviklingsforskning er halvert siden 2013. I regjeringens budsjettforslag for 2016 er det ytterligere kutt. Det betyr at det planlagte programmet NORGLOBAL2, som skulle lyse ut midler i 2016, sannsynligvis legges på is, melder Forskningsrådet.

- Vi er spesielt bekymret over reduksjonen i utviklingsforskning, og er redd viktig kompetanse vil gå tapt, sier daglig leder Tone Fløtten i Fafo.  (Foto: Fafo)
- Vi er spesielt bekymret over reduksjonen i utviklingsforskning, og er redd viktig kompetanse vil gå tapt, sier daglig leder Tone Fløtten i Fafo. (Foto: Fafo)

– Vi er helt avhengig av å ha offentlig finansiering av forskning på  utvikling og fornyelse av offentlig sektor, hvis vi skal opprettholde og videreutvikle vår kompetanse på disse feltene, sier Fløtten.

Fafo er et av de største forskningsmiljøene på anvendt samfunnsvitenskap.

Fløtten er spesielt skuffet over kuttet i utviklingsforskning. Det blir dermed mindre evaluering av bistand og mindre generell forskning på land som mottar norsk bistand. 

–  Store kutt i utviklingsforskning har vært en trend de siste årene. Dette vil medføre ytterligere reduksjoner, noe som er svært skuffende, siden vi bruker 33 milliarder på bistand, påpeker Arvid Hallén.

Kompetanse kan gå tapt

–  Dette kuttet vil ramme forskning på utviklingen av sivilsamfunnene i disse landene, hvordan levekårene er, hva som skjer med utdanning av jenter i disse landene, hvordan de lykkes med oppbygging etter naturkatastrofer, kriger og konflikter, for å nevne noe, utdyper Fløtten.

– Vi merker allerede innstramminger i utviklingsforskningen, sier Fløtten. Kuttene henger sammen med regjeringens behov for mer penger til økt humanitær innsats i forbindelse med flyktningkrisen. 

Hun har forståelse for at forskning ikke kan skjermes, men advarer mot at langsiktig oppbygd forskningskompetanse kan gå tapt hvis kuttene blir for store. 

Lite til fornying av offentlig sektor

Fafo vil også kunne merke kutt i forskning på fornyelse av offentlig sektor. Fløtten vil ikke spekulere i om disse kuttene vil bety at de må kutte i stillinger.

– Forskningsinstituttene er flinke til å omstille seg. Samtidig er det viktig å huske at de fleste instituttene innen samfunnsvitenskap får det aller meste av sine inntekter via offentlig sektor. De fleste av oss har ikke noen økonomisk buffer å tære på. Derfor er vi svært følsomme for store kutt i de offentlige forskningsbevilgningene, sier hun.

Behovet for omstilling er stort

Konsernsjef Unni Steinsmo i Sintef etterlyser også mer forskningspenger til omstilling i offentlig sektor:

- Vi etterlyser mer penger til omstilling i offentlig sektor, sier konsernsjef Unni M. Steinsmo i Sintef.  (Foto: Sintef)
- Vi etterlyser mer penger til omstilling i offentlig sektor, sier konsernsjef Unni M. Steinsmo i Sintef. (Foto: Sintef)

– Særlig innen infrastruktur, samferdselsforskning, klimatilpasning og rassikring er det satt av lite penger. Det er et stort tankekors, fordi behovet for omstilling er stort også her, sier Steinsmo.

Her kunne Sintef ha bidratt innen teknisk-industrielle områder, påpeker hun.

Det er svært uheldig at det ikke satses mer på forskning på fornyelse i offentlig sektor, bekrefter Forskningsrådet.

– I årene fremover kommer vi til å ha behov for betydelig mer kunnskap om omstilling i kommunene, organisering og bruk av ny teknologi, transport, påpeker Hallén.

For svakt på klima

Selv om regjeringen foreslår å gi mye til petroleumsforskning som skal gi renere utvinning av olje, får visse deler av klimaforskningen mindre enn ventet i forslaget til statsbudsjett. 

Og selv om forskningssentre for miljøvennlig energi øker med 40 millioner, er dette lavere enn Forskningsrådet ønsket.

Ifølge Hallèn er dette for lite til den planlagte satsningen av grønn næringsutvikling. 

Det blir mindre enn ventet til forskning på fornybar energi, miljøforurensning, økosystem, biologisk mangfold, meteorologi og geologi.

Hallén er skuffet over at viktige områder i regjeringens Langtidsplan for forskning og høyere utdanning ikke blir prioritert høyt nok.

Mindre til rassikring

Forskningsrådet har levert budsjettforslag som de mener skal gi samfunnet bedre kunnskap for å mestre mer ekstremvær med ras og oversvømmelser.

– Men vi har ikke fått gjennomslag for forslagene våre, sier Hallén i en pressemelding.

Forskning på jordras fikk for eksempel lite penger, ifølge Forskningsrådet.

– Det er jo negativt for oss, sier Anders Solheim, leder for naturfare ved Norges Geotekniske  institutt til forskning.no. Samtidig setter de lit til at de kan få sin skjerv av andre geologiske forskningsfelt som øker.

Velferds- og skoleforskning rammes

Regjeringen vil bevilge mye mindre enn Forskningsrådet har foreslått til helse- og velferdsforskning, helseøkonomi, utdanningsforskning og pedagogisk forskning. Samfunnsvitenskapelig forskning på ringvirkninger av oljenæringen kuttes, ved at fem millioner kuttes fra Petrosam-programmet.

Forskning på samfunnsutfordringer er som regel knyttet til en rekke ulike fag. Fag som sosiolog, statsvitenskap, sosialantropologi, psykologi og pedagogikk kan bli rammet.

Økonomiske fag som ledelse og organisasjonsteori kan også bli skadelidende. 

Profesjonsyrker som medisin og sykepleie får også mindre enn ventet til forskning gjennom Forskningsrådets kanaler. 

Vil ha mer energiforskning

Men budsjettet er ikke vedtatt ennå, og særlig regjeringens samarbeidspartier har stor innflytelse. Venstre ventes å ville styrke programmene for forskning og teknologiutvikling i Innovasjon Norge og Enova, for at industri og bedrifter skal være en motor i det grønne skiftet.

Partiet vil ha økte grunnbevilgninger til universiteter og høgskoler, samt øke antall stipendiatstillinger enda mer.

Ikke bekymret

Institutt for samfunnsforskning er likevel ikke bekymret.

– Det er egentlig ikke så rart at det kommer mindre til helse og velferdsforskning, fordi det kom en kjempesatsing på forskning på offentlig sektor i fjor, sier forskningsleder for velferd, Anne Skevik Grødem til forskning.no.

Da ble programmet Helsevel lansert, med et budsjett på 130 millioner kroner i året i ti år, som er øremerket til helse- omsorgs- og velferdsforskning.

Hun mener derfor det ikke er grunn til bekymring.

I tillegg ble det bevilget store beløp til forskning på demokratisk og effektiv styring, planlegging og forvaltning.

– Disse programmene er det søknadsfrister på i disse dager, så jeg tror vi får nok å henge fingrene i framover, sier Grødem ved Institutt for samfunnsforskning.