Skriver «barn» – mener «gutt»

Pensum i spesialpedagogikk gir stereotype fremstillinger av kjønn. Gutter blir sett som norm og jenter som avvik. Det mener spesialpedagog Sissel Lilletvedt.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Spesialpedagogikk

Spesialpedagogikk er et fag som på et overordnet nivå skal integrere perspektiver knyttet til opplæring og utvikling for mennesker som på en eller annen måte har vanskeligheter med å dra nytte av de vanlige opplærings- og oppvekstrammene som er definert i kulturen. Det er nedfelt krav til arbeidet for mennesker med behov for spesielt tilrettelagte tiltak.

De mest overordnede er:

* Funksjonshemmede og andre mennesker med behov for særskilte tiltak fra det offentlige skal være integrert i sitt nærmiljø og involvert i nærmiljøets aktiviteter.

* Tilbud og tjenester skal være individuelt tilrettelagt i forhold til den enkelte brukers behov.

*Totaltilbudene til mennesker med behov for særskilte tiltak skal være helhetlige.

Kilde: Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo.

Masteroppgave

Sissel Lilletvedt har skrevet masteroppgaven Det utematiserte kjønnet: En analyse av spesialpedagogikkens heteronormative forutsetninger (2007) i Spesialpedagogikk ved Universitetet i Stavanger.

I oppgaven analyseres bøkene Normalitet og avvik. Spesialpedagogiske utfordringer – en innføring (Morken, 2006), Deconstructing special education and constructing inclusion (Thomas og Loxley, 2001), Lese- og skriveutvikling. Fokus på grunnleggende ferdigheter (Gabrielsen, Oftedal, Dahle, Skaathun og Gabrielsen, 2003), Sosial kompetanse og problematferd i skolen (Ogden, 2002) og Bittersøtt. Ungdom, sosialisering og rusmidler (Pedersen, 2006).

Sissel Lilletvedt har jobbet 25 år som førskolelærer, ett år som spesialpedagog, og er nå pedagogisk konsulent i en barnehage.

– I hele avsnitt i pensumbøker på spesialpedagogikk skrives det «barn» i sammenhenger hvor det senere i teksten viser seg å handle om gutter, sier spesialpedagog Sissel Lilletvedt.

Hun har i sin masteroppgave foretatt en analyse av bøkene innenfor sitt eget fagområde.

– Dette kan tyde på at det ligger en maskulin norm til grunn for den ”kjønnsnøytrale” kategorien ”barn”, sier Lilletvedt.

Hun jobber som pedagogisk leder i en barnehage, og har over 25 års erfaring som førskolelærer.

I sin masteroppgave har hun gjort en diskursanalyse av fire av bøkene som er på pensum på masterstudiet i spesialpedagogikk og en innføringsbok skrevet for bachelornivå.

– Målet med masteroppgaven er å gi det spesialpedagogiske fagfeltet et språk til både å forstå og utvikle en kjønnsforståelse som kan favne de som nå utelukkes. Innenfor fagområdet er kjønn overhodet ikke tematisert, sier hun.

Ulike kriterier for gutter og jenter

Lilletvedt mener en vestlig, biologisk basert tokjønnsmodell er dominerende i spesialpedagogikk. Begrepet kjønn blir ofte brukt, men ikke problematisert, sier hun.

– Kjønn har heller ikke vært tema for noe forskning innenfor dette faget. Innenfor førskolepedagogikk drives det kjønnsforskning, mens det innenfor spesialpedagogikk er et ikke-tema.

Hun hevder at fokuset på biologiske kjønnsforskjeller spiller en rolle i diagnostiseringen av barn.

– Når en skal sette en diagnose, finnes det forskjellige kriterier for gutter og jenter. I kriteriene for diagnosen ADHD skal det for eksempel lavere grad av aktivitet til for at en jente får diagnosen enn for at en gutt får samme diagnosen.

– Dette skjer sannsynligvis på bakgrunn av en tanke om at jenter er roligere enn gutter, og at gutter har et høyere aktivitetsnivå, sier hun.

Legitimerer stereotype oppfatninger

Sissel Lilletvedt har skrevet masteroppgave i spesialpedagogikk. (Foto: Privat)
Sissel Lilletvedt har skrevet masteroppgave i spesialpedagogikk. (Foto: Privat)

Alle bøkene Lilletvedt har studert har heteroseksualitet som norm.

– Homoseksualitet blir nevnt, men for det meste i motsetning til heteroseksualitet. Homoseksualitet blir et avvik, sier hun.

Variasjoner innad i kjønnene tas heller ikke opp. I bøkene knyttes, ifølge spesialpedagogen, femininitet til jenter og maskulinitet til gutter.

Barn som bryter med dette, gutter som ønsker å kle seg feminint eller jenter som har en maskulin kjønnsutfoldelse eller måte å framstå på, blir også betraktet som avvikere.

– Spesialpedagogikken går glipp av mangfoldet gjennom sin heteronormativitet. Og hva med andre forståelser av kjønn, som interkjønnet og transkjønnet? I pensumlitteraturen eksisterer så og si ikke disse begrepene.

Det nøytrale, mannlige subjektet

Mens Lilletvedt skrev masteroppgaven, raste debatten om feminisering av skolen i mediene. Daværende kunnskapsminister Øystein Djupedal mente at en burde få flere mannlige lærere i skolen, som kunne gi guttene «action».

– Det er nærliggende å hevde at dette for mange har blitt en debatt om rettferdighet, siden skolen i deres øyne favoriserer jenter.

– Da skolen var mannsdominert, ble den sett som nøytral. Når standarden skifter, går den fra å være nøytral til å være partisk, og sånn sett urettferdig, sier Lilletvedt.

Hun mener dette kan sees i sammenheng med forestillingen om den heteroseksuelle maskuliniteten som norm, altså det borgerlige subjekt som representant for hele menneskeheten.

Innenfor en slik tenkning sees mannen som bæreren av fornuft og rasjonalitet, mens kvinnen assosieres med det ustabile og ukjente, og konstrueres som underlegent det mannlige, universelle.

– Flere hevdet at likestillingen hadde gått for langt. Det er en rar påstand. Likestilling kan per definisjon ikke gå for langt. Påstanden viser vel heller en del menns frykt for at deres maktposisjon skal bli truet, sier hun.

Biologisk tilnærming

– Jevnt over blir gutter beskrevet som utadvendte, utagerende, offentlige, aktive og kreative, sier Lilletvedt. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
– Jevnt over blir gutter beskrevet som utadvendte, utagerende, offentlige, aktive og kreative, sier Lilletvedt. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Noe av det mest slående med pensumtekstene i spesialpedagogikk var, ifølge Lilletvedt, likheten mellom dem. I den grad det fantes forskjeller, var de små, selv om bøkene var skrevet innenfor tilsynelatende forskjellige perspektiver.

– I blant var det tilløp til en mer reflektert tematisering av kjønn. I boka Bittersøtt snakkes det for eksempel om ulike femininiteter og maskuliniteter. Det begynner lovende, men faller i neste øyeblikk tilbake til en biologisk tilnærming.

– Jevnt over blir gutter beskrevet som utadvendte, utagerende, offentlige, aktive og kreative. Jentene blir på sin side beskrevet som rolige, innadvendte og tradisjonsbundne. De kobles til natur, hjem og barn, sier Lilletvedt.

Tilsett kvinne og rør om

Flere steder i tekstene brukes «han/hun» for å inkludere begge kjønnene. At «hun» legges til medfører imidlertid ikke endring i resten av teksten. Det såkalt nøytrale subjektet er fortsatt mannlig.

– Antropologen Henrietta Moore kaller dette for «tilsett-kvinne-og-rør-om»-metoden. Men forskningen kan ikke kureres for sin mangelfulle representasjon av kvinner kun ved å tilføye «/hun», påpeker Lilletvedt.

Pensumlitteraturen tematiserer også i liten grad begreper som rase og klasse.

– Det jeg finner i oppgaven blir forsterket av mine egne opplevelser i forhold til spesialpedagogikk. Her er det snakk om et helt fagfelt hvor viktige dimensjoner mangler, sier hun.

Spesialpedagogikken er tradisjonelt strukturert rundt prinsippene normalitet og avvik.

Ved å tematisere hvordan kjønn og seksualitet inngår i produksjonen av det normale og det avvikende håper Lilletvedt å bidra til endring.

– Slik kan man kanskje gjøre noe med forutsetningene faget er strukturert rundt, avslutter hun.

Powered by Labrador CMS