I undersøkelsen UngVold 2015 er 4500 ungdommer mellom 18 og 19 år spurt om de er utsatt for vold og seksuelle overgrep i oppveksten. 

Forskerne har også sett på utviklingen siden forrige, tilsvarende undersøkelse ble gjort i 2007.

Store kjønnsforskjeller 

Antallet seksuelle overgrep blant ungdommer i Norge er høyt, og kjønnsforskjellene er store. Jenter er betydelig mer utsatt enn gutter, viser undersøkelsen.

– Over en fjerdedel av unge jenter, 29 prosent, har opplevd minst en form for seksuell krenkelse i løpet av oppveksten, sier prosjektleder for studien Svein Mossige.

Syv prosent av guttene har opplevd det samme.

For begge kjønn er det vanligst å ha opplevd én til tre typer seksuelle krenkelser, men blant jenter er det en betydelig andel. Syv prosent har opplevd fire eller flere typer seksuelle krenkelser. Tilsvarende tall for gutter er én prosent.

Seksuell beføling

Forskerne har spurt en rekke spørsmål om konkrete overgrep. Den vanligste krenkelsen ungdommene har opplevd, er seksuell beføling mot sin vilje. Hele 23 prosent av jentene har opplevd dette og fire prosent av guttene.

Én av ti jenter har blitt presset til seksuelle handlinger mot sin vilje, og ni prosent har vært forsøkt tvunget til samleie eller munnsex.

– Vi har delt overgrepene inn i milde og grove seksuelle krenkelser. Skillet går på om de seksuelle krenkelsene omfatter penetrering, forsøk på penetrering eller ikke, forklarer Mossige.

Hele 16 prosent av jentene og seks prosent av guttene har opplevd grove seksuelle krenkelser. 

Svak nedgang siden 2007

Undersøkelsen viser en svak nedgang i omfanget av seksuelle krenkelser fra 2007 til 2015.

I 2007 oppga 27 prosent at de var blitt utsatt for minst én form for seksuell krenkelse. I 2015 var tallet 23 prosent.

– Nedgangen ser ut til å gjelde både mild og grov seksuell vold, men nedgangen er ikke stor og gjelder ikke alle former for seksuell vold, understreker Mossige.

– Derfor konkluderer vi med at utviklingen i det store og hele er preget av stabilitet.

Én av ti har blitt voldtatt

Omfanget av voldtekt er vanskelig å beregne. Forskerne har spurt om dette på to forskjellige måter.

– Når ungdommene får et direkte spørsmål om de har blitt voldtatt, svarte fem prosent av jentene og én prosent av guttene at de hadde opplevd dette, forteller forsker Kari Stefansen.  

– Når vi spør på en annen måte, som spesifikt inkluderer de ulike handlingene som loven definerer som voldtekt, får vi et mye høyere tall. Da svarer om lag ti prosent av jentene at de har opplevd voldtekt.

Hvem blir utsatt for seksuelle overgrep?

Jenter har seks ganger så høy risiko som gutter for å oppleve grove seksuelle krenkelser. I tillegg er ungdommer som vokser opp i familier med dårlig råd og rusproblemer, mer utsatt for grov seksuell vold enn andre unge. Det er ikke en liknende sammenheng mellom milde seksuelle krenkelser og familieforhold.

Mens det er høyere risiko for å oppleve vold i nære relasjoner når foreldrene har ikke-vestlig innvandrerbakgrunn, finner forskerne ingen slik sammenheng knyttet til seksuelle overgrep.  

Risikoen for grov seksuell vold er tvert imot lavere blant unge med foreldre som ikke er født i Norge eller Norden. Lavest er risikoen for unge med foreldre fra ikke-vestlige land.

Flest overgrep fra jevnaldrende

Overgrep mot jenter blir i hovedsak begått av gutter og menn. Undersøkelsen viser at overgrep mot gutter blir begått av kvinner i mellom en tredjedel og halvparten av tilfellene. Tallene var omtrent de samme i 2007.

– Vi har også spurt ungdommene som har opplevd seksuelle overgrep, om hvem som begikk det første overgrepet, sier Kari Stefansen.

– I veldig mange tilfeller er det andre jevnaldrende, og i 67 prosent av tilfellene er det en venn, venninne, kjæreste eller bekjent. Det tilsvarende tallet fra 2007 var 49 prosent.

– De fleste av overgrepene skjer altså mellom jevnaldrende, ofte er gutten et par år eldre enn jenten når det skjer. Det samme var tilfellet i 2007, men nå ser vi også en økning i overgrep av denne type, sier forskeren.

Overgriper og offer ofte beruset

Ofte er det alkohol med i bildet når overgrepet finner sted.

Det er også flere jenter i 2015 enn i 2007 som rapporterer dette. For gutter har denne andelen økt enda mer.

Når alkohol var inne i bildet da overgrepet skjedde, var det vanligste at begge parter var beruset.

Forebyggende tiltak har hatt liten effekt

Forskerne mener at UngVold-undersøkelsene understreker hvor viktig det er å målrette forebyggende tiltak mot ungdom.

– Funnene viser oss at de forebyggende tiltakene som har vært gjennomført i perioden, har hatt liten effekt, hevder Svein Mossige.

Han understreker at det er viktig med langvarige og gjennomtenkte opplegg, ikke kortvarige stunts og kampanjer, hvis vi skal få til endringer.

– Det er viktig å snakke om holdninger i skolen over flere år, og ikke gi fripass til ungdommene for eksempel i russetiden, mener han.

Planen nå er å analysere flere data med mål om flere publikasjoner etter hvert. 

– I spørreundersøkelsen har vi spurt om hva som hendte da ungdommene ble gjenstand for vold eller overgrep. Disse kvalitative dataene er viktig for å gi et mer utfyllende bilde, sier Mossige. 

Referanse: 

Svein Mossige og Kari Stefansen: Vold og overgrep mot barn og unge. Omfang og utviklingstrekk 2007-2015, NOVA-rapport 5/16.