Anbefalte medisin mot influensa - oppga ikke interessekonflikter

En ny studie finner bevis for interessekonflikter blant forskere som uttalte seg i media om influensapandemien i 2009 og 2010.

Publisert

Interessekonflikter

Interessekonflikter defineres som omstendigheter hvor profesjonelle valg som gjelder primærinteresser (for eksempel pasienters helse eller forskningsresultater) påvirkes utilbørlig av sekundærinteresser (for eksempel honorarer.)

Kilde: Tidsskrift for den norske Legeforening

Forskerne bak studien gjorde en innholdsanalyse av britiske avisartikler om A/H1N1-influensaen. Her undersøkte de hvem som var sitert i artiklene.

De noterte seg tilfellene der forskere gjorde risikovurderinger av epidemien og sammenliknet disse med myndighetenes offisielle anslag.

De merket seg også om kildene anbefalte eller frarådet bruk av influensavaksine eller neuraminidasehemmere, en type antiviralt medikament mot influensa.

Hovedfunn

Forskere var de nest mest siterte kildene i avsiartiklene, etter representanter for det britiske helsedepartementet.

Der både forskere og myndigheter anslo risikoen for influensa, anslo halvparten av forskerne risikoen som høyere enn myndighetene.

For forskere med påviste interessekonflikter, var risikovurderingen nesten seks ganger høyere enn for forskere uten slike interessekonflikter.

Halvparten av forskerne som uttalte seg om bruken av neuraminidasehemmere eller influensavaksine hadde påviste interessekonflikter.

Oddsen for at forskerne med påviste interessekonflikter uttalte seg om bruken av neuraminidasehemmere var 8,4 ganger høyere enn for dem uten interessekonflikter.

- En forhøyet risikovurdering, kombinert med anbefaling av bruk av legemidler kan føre til økt engstelse i offentligheten og etterspørsel etter produktene. Akademikere bør erklære, og journalistene bør rapportere, relevante interessekonflikter i intervjuer, hevder forskerne bak studien.

Bør følges opp

- Krav om å oppgi interessekonflikter bør også omfatte formidling, mener Dag Bruusgaard, leder av Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag.

- Der dette er blitt strengest håndhevet er i forbindelse med publisering av forskningsresultater. Her har de vitenskapelige tidsskriftene gått foran med ganske strenge krav til åpenhet.

Bruusgaard forteller at Helsinki-deklarasjonen, som definerer etiske prinsipper for medisinsk forskning, også begrenser seg til å kreve at eventuelle interessekonflikter må oppgis i forbindelse med publisering, men ikke i andre sammenhenger.

Søknadsskjemaet til Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk har et generelt spørsmål om interessekonflikter.

- Forskningsetiske retningslinjer for medisinsk og helsefaglig forskning fokuserer rimelig nok på å beskytte forskningsdeltakerne, men det er på høy tid også å  rette oppmerksomheten mot forskernes samfunnsoppdrag, bant annet etiske krav når forskere uttaler seg i massemedia.

- Den ferske studien bør føre til at kravet til å oppgi interessekonflikter utvides til å gjelde både søknader og formidling, ikke bare vitenskapelig publisering, sier han.

Artikkelen er oppdatert 20.11.2013

Referanse:

Mandeville m.fl: Academics and competing interests in H1N1 influenza media reporting, Journal of Epidemiology and Community Health, 11 November 2013, doi:10.1136/jech-2013-203128.