Det betyr at vi bør bli flinkere til å prioritere de tiltakene som kan gi størst effekt, ifølge det store EU-prosjektet Irasmos.

– Prosjektet har vist at norske skredforskere og myndigheter har vært på rett kurs når det gjelder håndteringen av risikoen for snøskred, steinskred og fjellskred.

– Men vi kan bli enda flinkere, og et av de viktigste forbedringspunktene er at Norge som nasjon bør bli mer strategisk og langsiktig i det skredforebyggende arbeidet, sier skredforsker Frode Sandersen ved Norges Geotekniske Institutt (NGI).

Europa er blitt litt tryggere

Forskerne i Irasmos konsentrerte seg om tre ulike typer ekstremt raske massebevegelser: fjellskred av for eksempel den typen som truer fra Åkneset i Møre og Romsdal, samt snøskred og flom- og jordskred.

– Hovedmålet var å samle alt som fantes av skredkunnskap i Europa på ett sted. Resultatet er en «kokebok» som skal kunne brukes av både skredeksperter og myndighetsorganer.

– Etter dette er Europa blitt et litt tryggere sted, fordi slike prosjekter bidrar til økt samarbeid og kunnskapsutvikling mellom europeiske forskningsmiljøer, sier Sandersen.

Forebygging lønner seg

– Arbeidet i Irasmos viser at det, som hovedprinsipp, er god samfunnsøkonomi å gjennomføre sikringstiltak. Det er imidlertid umulig å sikre absolutt alle utsatte områder.

– Derfor må vi prioritere, og da er det rimelig å begynne med de områdene hvor risikoen for skader på liv og helse er størst.

Derfor sier Irasmos-forskerne at vi bør utvikle bedre metoder for strategisk og langsiktig nasjonal prioritering av forebyggende tiltak, og disse prioriteringene bør gjøres på bakgrunn av faglige risikovurderinger.

– Kartlegging av skredrisiko er en nødvendig del av dette, sier Sandersen.

– Hvis en god kartlegging fører til at man unngår skader på ett eneste hus, for eksempel ved at man lar være å bygge på en tomt som er skredutsatt, så har en kommune allerede tjent inn utgiftene til kartlegging.

– Rettspraksis viser nemlig at kommunene ofte blir dømt hvis de har tillatt bygging i et skredutsatt område, forteller Sandersen.

Lenker:

Irasmos

Norges Geotekniske Institutt (NGI)