Trenger bedre skredbeskyttelse

Norge har mange boligområder, veistrekninger og jernbanelinjer som er utsatt for skred, men det er umulig å sikre alt sammen.

Publisert
Mundheim i Kvam herad, Hordaland, mars 2004. (Foto: NGI)
Mundheim i Kvam herad, Hordaland, mars 2004. (Foto: NGI)

Irasmos

Irasmos, som ble avsluttet med en konferanse i Davos i mai 2008, var et stort europeisk forskningsprosjekt som skulle beskrive «state of the art» når det gjelder risikohåndtering av fjell-, snø-, flom- og jordskred.

Prosjektets navn er en forkortelse for «Integral Risk Management of Extremely Rapid Mass Movements».

EUs 6. rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling (6 RP) bidro med 50 prosent av finansieringen, mens Forskningsrådet bidro med 25 prosent til den norske deltakelsen.

Prosjektet samlet åtte ledende skredforskningsinstitusjoner fra Sveits, Italia, Frankrike og Østerrike samt Norges Geotekniske Institutt.

Det totale budsjettet for hele prosjektet var ca. 30 millioner kroner.

Det betyr at vi bør bli flinkere til å prioritere de tiltakene som kan gi størst effekt, ifølge det store EU-prosjektet Irasmos.

– Prosjektet har vist at norske skredforskere og myndigheter har vært på rett kurs når det gjelder håndteringen av risikoen for snøskred, steinskred og fjellskred.

– Men vi kan bli enda flinkere, og et av de viktigste forbedringspunktene er at Norge som nasjon bør bli mer strategisk og langsiktig i det skredforebyggende arbeidet, sier skredforsker Frode Sandersen ved Norges Geotekniske Institutt (NGI).

Europa er blitt litt tryggere

"Åkneset."
"Åkneset."

Forskerne i Irasmos konsentrerte seg om tre ulike typer ekstremt raske massebevegelser: fjellskred av for eksempel den typen som truer fra Åkneset i Møre og Romsdal, samt snøskred og flom- og jordskred.

– Hovedmålet var å samle alt som fantes av skredkunnskap i Europa på ett sted. Resultatet er en «kokebok» som skal kunne brukes av både skredeksperter og myndighetsorganer.

– Etter dette er Europa blitt et litt tryggere sted, fordi slike prosjekter bidrar til økt samarbeid og kunnskapsutvikling mellom europeiske forskningsmiljøer, sier Sandersen.

Forebygging lønner seg

– Arbeidet i Irasmos viser at det, som hovedprinsipp, er god samfunnsøkonomi å gjennomføre sikringstiltak. Det er imidlertid umulig å sikre absolutt alle utsatte områder.

– Derfor må vi prioritere, og da er det rimelig å begynne med de områdene hvor risikoen for skader på liv og helse er størst.

Derfor sier Irasmos-forskerne at vi bør utvikle bedre metoder for strategisk og langsiktig nasjonal prioritering av forebyggende tiltak, og disse prioriteringene bør gjøres på bakgrunn av faglige risikovurderinger.

Frode Sandersen. (Foto: NGI)
Frode Sandersen. (Foto: NGI)

– Kartlegging av skredrisiko er en nødvendig del av dette, sier Sandersen.

– Hvis en god kartlegging fører til at man unngår skader på ett eneste hus, for eksempel ved at man lar være å bygge på en tomt som er skredutsatt, så har en kommune allerede tjent inn utgiftene til kartlegging.

– Rettspraksis viser nemlig at kommunene ofte blir dømt hvis de har tillatt bygging i et skredutsatt område, forteller Sandersen.

Lenker:

Irasmos

Norges Geotekniske Institutt (NGI)