Njord gir oss bedre værvarsling

De nasjonale tungregneressursene er doblet etter at kjempemaskinen Njord kom i drift. Det vil Meteorologisk institutt nyte godt av.

Publisert
"Njord: Postens frimerke med havguden Njord. Utgitt 26. mars 2004. Design: Enzo Finger"
"Njord: Postens frimerke med havguden Njord. Utgitt 26. mars 2004. Design: Enzo Finger"

En godt utbygd infrastruktur for forskning omfatter kraftige beregningsressurser. Den nye tungregnemaskinen Njord ble i høst installert ved NTNU og er i full drift fra januar i år.

Den er oppkalt etter guden for sjøfart og hav i norrøn mytologi. Så skal også en fjerdedel av kapasiteten til Njord benyttes av Meteorologisk institutt til operasjonell værvarsling - ikke minst av betydning for havområdene i nord.

Maskinen fyller 24 kvadratmeter gulvplass og kan gjennomføre 7500 milliarder regneoperasjoner med desimaltall i sekundet. Den er 1000 ganger kraftigere enn en vanlig PC.

Installasjonen innebærer en dobling av de nasjonale tungregneressursene.

Med slik økt regnekraft ønsker Meteorologisk institutt blant annet å kunne gi varsler med bedre oppløsning. Dermed kan for eksempel vindhastighet og turbulens ved flyplasser varsles langt mer nøyaktig enn i dag.

Tradisjonelt forbindes værvarsel med varselet for tilstanden i atmosfæren.

For Norge er også tilstanden i havområdene viktige, med tanke på sikkerheten for fiskeflåten og offshoreaktivitetene, og ved redningsaksjoner. Njord kan også bidra til at slike oseanografiske varsler blir bedre.

Et annet viktig bruksområde for den nye maskinen er oljeleting. Forskerne ved NTNU håper tredimensjonal fremstilling av oljereservoarene kan avsløre skjulte forekomster av olje.

Også solforskning og nanovitenskap er eksempler på fagfelt som vil benytte Njord som et viktig verktøy.

Tungregnemaskinen kostet 30 millioner kroner, og ble finansiert av NTNU og Forskningsrådet.