Flere kan overleve en hjertestans

Automatisk hjertestart kunne ha reddet mange som dør av hjertestans. Nye metoder innen signalbehandling og -analyse gir en ytterligere forbedring. Dette går frem av en forskningsrapport som er utarbeidet av førsteamanuensis Trygve Eftestøl ved Institutt for elektroteknikk og databehandling ved Høgskolen i Stavanger (HiS) sammen med signalbehandlingsgruppen ved HiS og akuttmedisinere ved Ullevål Universitetssykehus i Oslo.

Forskningsresultatene som gruppen har lagt frem har vakt internasjonal oppmerksomhet i medisinske kretser. Rapporten er publisert i Circulation: Journal of the American Heart Association som også sendte ut en pressemelding om studien.

"Trygve Eftestøl har laget laget en oppsiktvekkende forskningsrapport om forebygging av hjertestans sammen med signalbehandlingsgruppen ved Høgskolen i Stavanger og akuttmedisinere ved Ullevål Universitetssykehus."
"Trygve Eftestøl har laget laget en oppsiktvekkende forskningsrapport om forebygging av hjertestans sammen med signalbehandlingsgruppen ved Høgskolen i Stavanger og akuttmedisinere ved Ullevål Universitetssykehus."

250 000 dør i USA

I USA dør hvert år 250 000 mennesker av hjertestans uten å være under medisinsk behandling. Mange av disse kunne vært reddet ved bruk av en defibrillator (automatisk hjertestarter). Det er derfor denne forskningsrapporten er av så stor betydning ikke bare i USA, men på verdensbasis.

Metoder innen signalbehandling og signalanalyse kan brukes til å indikere gevinsten ved og redusere tiden mellom hjertelungeredning og eventuell sjokkbehandling med halvautomatisk hjertestarter. En drastisk redusering av denne tiden kan føre til at flere menneskeliv reddes.

Signalanalysen og mønstergjenkjenning er brukt til å lage en modell som beregner sannsynligheten for at sjokkbehandling er vellykket basert på elektrokardiogram-målinger (EKG) rett før sjokket.

Under hjertelungeredning må hjertemassasje og ventilering stoppes i et visst tidsrom når defibrillator skal analysere et EKG for å finne ut om pasienten bør gis sjokkbehandling.

En tidligere amerikansk studie med rotter har vist at denne pausen bør være så kort som mulig.

- På bakgrunn av beregninger for EKG-målinger, er det mulig å beregne sannsynligheten for et positivt utfall ved bruk av sjokk eller alternativt om medikamenter og hjertelungeredning heller bør benyttes, sier førsteamanuensis Trygve Eftestøl ved Høgskolen i Stavanger.

- I studien brukte vi denne signalbehandling for å undersøke om det er en tilsvarende negativ effekt ved opphold i hjertemassasje og ventilering ved behandling av hjertestanspasienter som det de amerikanske forskerne viste at det var i rotter, sier

Måleresultatene

Målingene utførte forskerne ut fra EKG-data for 156 pasienter og 634 sjokkbehandlinger fra ambulansetjenesten i Oslo. Pasientene ble delt inn i tre grupper avhengig av sannsynligheten de hadde for å gjenopprette naturlig hjerterytme umiddelbart etter at hjertelungeredning ble stoppet var høy, middels eller lav.

Effekten av sjokk ble målt etter 0 (umiddelbart), 5, 10, 15 og 20 sekunder etter at hjertelungeredning ble stoppet. Sannsynligheten for å gjenopprette hjerterytmen sank gradvis for de to første gruppene, mens den var undret for den tredje.

De mer detaljerte beregningene som forskerne gjorde viser at den beregnede sannsynligheten for at hjerterytmen kan gjenopprettes var 50% ved umiddelbar defibrillering for hjertegruppen som hadde best utsikter. Etter fem sekunder var sannsynligheten 25%. Etter 15 sekunder var sannsynligheten 15%, mens den sank til bare åtte prosent etter 20 sekunders pause.

I gruppen med middels mulighet til å gjenopprette naturlig hjerterytme var sannsynligheten 24% etter fem sekunders pause. Etter 15 sekunder 15% og etter 20 sekunder var sannsynligheten 11%.

I gruppen med lavest sannsynlighet var muligheten bare 5% uansett antall sekunders pause.

- Disse målingene understreker betydningen av å gå raskest mulig over fra hjertelungeredning til defibrillering, sier Eftestøl.

- En kompliserende faktor er at hjertekompresjon legger støy på EKG-målinger. Denne støyen forhindrer både at hjertestarteren kan analysere hjerterytmen for å bestemme om det bør gis sjokk og at man kan beregne sannsynlighetstallene for EKG, sier Eftestøl.

- Nå er vi opptatt av å fjerne støyen under hjertekompresjonen for å spare ytterligere tid og for å beregne sannsynlighetsmålingene slik at livredderne kan bli veiledet i utføringen av hjerte-lungeredningen. I arbeidet med støyfjerning har vi samarbeidet med akuttmedisinerne i Oslo og Laerdal Medical som har utviklet målemetoder som gir informasjon hvorved støyen kan fjernes.

Resultatene som forskergruppen ved HiS og akuttmedisinerne ved Ullevål Universitetssykehus i Oslo har kommet fremt til, er av vital betydning spesielt for grupper som ambulansepersonell. Med andre ord profesjonelle livreddere.

Bakgrunn

Behandling av prehospital hjertestans skjer i første rekke ved hjerte-lungeredning ved hjertekompresjon og munn-til-munn som gis før en defibrillator kommer på plass. Deretter skjer behandling vekslende bruk av defibrillator, hjertelunge redning eller medikamentbruk inntil gjenoppliving.

Det er flere faktorer som påvirker muligheten for overlevelse ved prehospital hjertestans. En av de viktigste er tiden fra hjertestans til første defibrillering. En annen er om noen gir pasienten hjertelungeredning før defibrillator kommer og ikke minst kvaliteten på hjertelunge-redning.

- Clouet i forskningsarbeidet er å utvikle beslutningsstøttesystem som kan optimalisere dette samspillet og bidra til å forbedre sjansene for overlevelse ved behandling av hjertestanspasienter. Dette beslutningssystemet baserer seg på signalanalyse av EKG for å kunne forutsi sjokkutfall og indikere hjertelungekvalitet. Dette gjør det mulig å beregne sannsynligheten for å få et vellykket utfall, sier Trygve Eftestøl.

Powered by Labrador CMS