Sammen med to forskere i Norges Bank har UiS-professoren avdekket en tidligere ukjent sammenheng mellom likviditeten i aksjemarkedet og økonomien som helhet.

For å si det enkelt: Når aksjehandelen begynner å gå tregt, kan vi i neste omgang regne med økt arbeidsledighet og nedgang i industriproduksjon og i brutto nasjonalprodukt.

Dermed kan også myndighetene komme raskere på banen med tiltak, som for eksempel renteendringer.

– Dette har potensial til å bli en del av verktøykassa vår når vi skal forutse utviklingen i nåtid og nær framtid, sier Ødegaard, som deler arbeidstiden sin mellom UiS og Norges Bank.

Bruker gamle tall

Å forutse nåtiden kan høres merkelig ut, men ekspertene vet faktisk svært lite om hvordan realøkonomien ser ut fra dag til dag.

De baserer seg stort sett på tall for arbeidsledighet og produksjon i samfunnet som er opptil flere måneder gamle.

Likviditetssituasjonen på børsen kan derimot overvåkes i sanntid.

– Derfor er det spennende når forskningen viser en nær sammenheng mellom likviditet i aksjemarkedet og realøkonomien, sier Ødegaard.

Svinger over tid

Likviditet kan ses på som muligheten til å få omsatt varer på et marked. Normalt vil det være mye enklere å få solgt en aksje enn for eksempel et hus. Aksjer er altså mer likvide enn boliger.

Likevel svinger likviditeten av aksjer mye over tid. Forskningen, som ble gjort med støtte fra Finansmarkedsfondet, tok for seg perioden 1980–2006.

Analysen viste et klart mønster. I oppgangstider ser vi at ulike mål for likviditet er høye, mens det motsatte skjer i dårlige tider.

Stemmer med finanskrisen

Mens forskerne analyserte dataene fra før 2006, kom finanskrisen. Dermed ble det veldig aktuelt å prøve ut teorien med ferske datamengder.

– Nylig fikk jeg tall for 2008, og de bekrefter det vi har sett tidligere, sier Ødegaard.

Professoren avviser imidlertid at dette verktøyet kunne blitt brukt til å forhindre finanskrisen.

– Der var problemet egentlig verdsettingen av boligmarkedet i USA. Da man fant ut det, begynte snøballen å rulle, sier Bernt Arne Ødegaard.

Vil bruke metoden

Norges Bank vurderer nå å innføre Ødegaards analysemodell som ett av flere verktøy for å overvåke økonomien.

– Vi bruker veldig mange modeller, og de fungerer bra. Derfor skal det mye til for at vi innfører nye. Men akkurat denne modellen er interessant, siden den kan brukes som en tidlig-varsel-indikator.

– Den baserer seg dessuten på en annen type informasjon enn de modellene vi har fra før, sier Dagfinn Rime, forskningssjef i Norges Bank.