Innen teknologiens verden er det størrelsen det kommer an på, i mange sammenhenger vil vi helst ha komponenter i mindre og mindre størrelser.

– Det gjør datamaskinene våre, medisinsk teknologi, kretskort, mikrochiper og sensorer av alle slag mer effektive, sier professor Bodil Holst. Holst er forsker ved Institutt for fysikk og teknologi ved Universitetet i Bergen.

Nanolitografi er en av de aller største eller minste, aktørene på feltet. Prosessen går i korte trekk ut på å skape mønster i nanoskala på en overflate. Slik kan vi lage mindre elektroniske duppeditter som mikro-chiper og kretskort, og man får plass til flere elementer på et svært lite område.

Dette kan igjen føre til en billigere produksjon av elektronikk, siden man trenger mindre mengder materiale. Komponentene blir også mer effektive, siden elektronene får mindre reisetid mellom ulike komponenter.

Litografiteknikken har blitt stadig mer effektiv, og vi lager mindre og mindre mønster. Grensen går imidlertid ved 6–8 nanometer. Da gjør den nåværende metoden at mønsteret vi «skyter» blir utydelig.

Dette er professor Holst sikker på at hun kan endre og gjøre bedre. I høst får hun og et internasjonalt team med forskere støtte fra EUs Horisont 2020 for prosjektet Nanolace - Mask Based Lithography for Fast, Large Scale Pattern Generation with Nanometer Resolution.

– Prosjektet vårt vil kunne skape mønster ned til en nanometer, sier hun. En nanometer er en milliarddel av en meter.

Les mer om forskningen på hjemmesidene til Universitetet i Bergen

En notis fra Universitetet i Bergen

Universitetet i Bergen er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg denne artikkelen fra Universitetet i Bergen?

Matematiske modeller gir bedre forståelse av menneskeskapte jordskjelv