I en epidemiologisk studie utført ved Universitetet i Bergen har forskerne også sett på mors alder i forbindelse med brystkreftrisikoen i årene etter en graviditet. Generelt var denne økningen i risiko mest uttalt blant kvinner som var minst 30 år da de fikk barn, men en tidlig førstefødsel hindret likevel ikke en økt brystkreftrisiko etter påfølgende fødsler.

Nytt resultat

- Dette resultatet er helt nytt ettersom man har trodd at hvis man får sitt første barn som ung, så vil det beskytte mot en ugunstig effekt av senere fødsler, sier post.doc Grethe Albrektsen ved Matematisk institutt.

Albrektsen er hovedforfatter på arbeidene, som har vært utført i samarbeid med professor Ivar Heuch, Matematisk institutt, professor Gunnar Kvåle ved Senter for internasjonal helse og professor Steinar Thoresen og dr.med Svein Hansen fra Kreftregisteret i Oslo.

Studien, som nylig ble referert i tidsskriftet Nature Reviews, er primært en epidemiologisk studie basert på statistiske analyser av data fra Folkeregisteret og Kreftregisteret. Forskningsprosjektet er en oppfølgingsstudie av Albrektsens tidligere doktorgradsarbeid og inkluderer informasjon om 1,6 millioner norske kvinner og nærmere 25 000 brystkrefttilfeller i alderen 20-74 år.

Det er Kreftforeningen som finansierer prosjektet.

Nye analytiske metoder

- Vi benytter nye analytiske teknikker som jeg utviklet under mitt doktorgradsarbeid, og samarbeidet med Matematisk institutt har derfor vært helt vesentlig for den praktiske gjennomføringen. Også i oppfølgingsstudien anvendes analytiske metoder det ikke har vært vanlig å anvende innen epidemiologisk forskning, sier Albrektsen, som har jobbet med medisinsk statistikk i mange år.

Hun understreker at selv om økningen i risiko er betydelig noen år etter svangerskap, så er antallet krefttilfeller blant yngre kvinner relativt lavt ettersom brystkreft er mer sjeldent blant kvinner i reproduktiv alder.

Det er likevel pekt på at forekomsten av brystkreft blant yngre kvinner har steget de siste årene, blant annet fordi mange kvinner nå utsetter å få barn.

Påvirker eksisterende kreftsvulster

Barnefødsler reduserer brystkreftrisikoen på lang sikt, muligens som følge av endringer i brystvevsstrukturen. I løpet av de siste 10-15 årene har imidlertid studier avdekket at den beskyttende effekten først inntrer etter en forbigående økning i risiko de første 5-7 år etter en fødsel, spesielt etter første fødsel.

Resultatet fra studiene ved UiB støtter tidligere teorier om at svangerskapshormoner virker vekstfremmende på celler som allerede har gjennomgått forandringer, siden sannsynligheten for celleforandring øker med alderen

I en artikkel som nylig er publisert i tidsskriftet Cancer Epidemiology, Biomarkers and Prevention ser forskningsgruppen nærmere på sammenhengen mellom hvor langt kreften har utviklet seg og hvor lang tid det har gått siden fødselen.

Aggressiv vekst

Fra tidligere er det kjent at kreftsvulster som diagnostiseres under svangerskap og inntil to år etter en fødsel ofte har kommet langt og har en aggressiv vekst. Resultater fra den nye studien viste at kvinner som ble diagnostisert når risikoen antas å være høyest, også hadde en større andel av langt fremskreden kreftsykdom (stadium II-IV) enn kvinner diagnostisert i andre tidsperioder etter fødselen.

- Det tyder på at svangerskapshormoner kan fremme vekst av eksisterende kreftsvulster, og ikke bare virke vekstfremmende i et tidlig stadium av kreftutvikling, sier Albrektsen.

Tidligere antok man at det var østrogen som var det vekstfremmende hormonet. Nå viser det seg at kvinner som diagnostiseres i forbindelse med et svangerskap, og i ung alder generelt, ofte har svulster som ikke er mottakelig for østrogenpåvirkning.

Må se mer på prolactin

UiB-forskerne spør seg derfor om det kan være prolactin, og ikke østrogen som bidrar til en ugunstig effekt av svangerskapet.

Prolactin er et hormon som har stor betydning under graviditet og påfølgende ammeperiode. Dette hormonet har i mange tidligere studier vist seg å være knyttet til brystkreftrisiko, og har også en vekstfremmende effekt.

- Det har likevel hittil vært vanskelig å påvise en direkte sammenheng mellom prolactinnivået, graviditet og brystkreftrisiko. Manglende funn kan muligens forklares av vanskeligheter med å få pålitelige og representative prolactinverdier.

- Prolactinnivåer i blod, som vanligvis har lagt til grunn i tidligere studier, er også vesentlig lavere enn i brystvæsken. Kliniske og eksperimentelle studier er derfor nødvendig for å studere denne problemstillingen nærmere, sier Albrektsen.