– Det handler om å forstå hva bilder er, og hvordan et bildeinnhold kan reise eller forflytte seg fra et medium til et annet, sier Eli Heldaas Seland, stipendiat ved Universitetet i Bergen.

I sitt doktorgradsarbeid tar Seland for seg Jomfrua Maria i populær billedkultur.

Billedmotivet av Jomfru Maria oppstod som vi kjenner det etter at hun angivelig viste seg for to seersker i Frankrike i 1830 og 1858. Kirken satt lit til de to kvinnenes beskrivelser og troende flokket til stedene der Maria viste seg. I dag besøkes de av mange millioner hvert år.

– Det oppstod en stor industri veldig raskt, og kirken stilte seg bak. De så seg tjent med å utnytte det, sier Seland.

Selve bildene som ble masseprodusert i etterkant finner man i hus og hjem, i lommeboka og i kirken, som nips på veggen eller billige plaststatuer.

Billedteorien til amerikaneren W. J. T. Mitchell skiller mellom image som noe som kan uttrykkes gjennom mange pictures – det som er felles for alle ulike fysiske artikuleringer. Selv om et picture ødelegges lever dets image videre.

– De fysiske konkrete bildene er bare ulike varianter, hvor ikke noen av de er sannere eller viktigere enn de andre. Det er ikke noe poeng i å snakke om en original som eksisterer i flere kopier, sier Seland.

Kunst og kitsch

Og bildene av Jomfru Maria har en mening som ikke fanges opp av enkle kunstneriske oppdelinger.

– Det er viktig å se forbi det med kunstnerisk kvalitet og oppfatninger om høyt og lavt, kunst og kitsch. Jeg prøver å vise hvordan bilder kan være kilde til informasjon uten at vi trenger å kategorisere dem utifra hierarkiske prinsipper.

Det finnes ingenting eviggyldig over begrepene om kunst og kitsch, mener Seland.

– De er bare gyldige utifra enkelte prinsipper, som jeg mener det kan være nyttig å sette til side. Å angripe materiale som disse bildene av Jomfru Maria som kitsch treffer ikke mål, sier hun.