Barn som vokser opp i Vesten bruker høyteknologiske duppeditter uten å tenke over det. Nå skal et internasjonalt forskningsprosjekt se på hva disse ferdighetene betyr for samfunnet.
- Vi kaller dem “power users of technology” - jeg har ikke funnet noe godt norsk uttrykk for det ennå, sier professor Barbara Wasson ved Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen, og forsker ved InterMedia.
Prosjektet er et samarbeid mellom amerikanske Education Development Center og FNs fond for internasjonalt partnerskap (UNFIP). Wasson er blant en håndfull forskere fra hele verden som er invitert til et møte ved FNs hovedkvarter i midten av desember, der prosjektet offisielt skal lanseres. I tillegg skal hun delta i forskningskomiteen som skal utvikle forskningsprogrammet.
Sofistikerte teknologibrukere
- Det handler om barn og unge som har utviklet sofistikerte teknologiske ferdigheter. Min tiåring kan for eksempel mye mer om mobiltelefoner enn jeg kan. Det kommer naturlig for dem. Det har vært satset mye på å lære barn å bruke dataverktøy i skolen, men de som er unge nå, har helt andre ferdigheter enn vi kan forestille oss, forklarer hun.
"I dag vet barn flest mer om teknologi enn foreldrene deres gjør."
- Folk har lett for å tenke på datamaskiner, men å være en “power user” innebærer mye mer enn det. Ta for eksempel noe sånt som Game Boy. Er du et barn som er flink med Game Boy, følger det med en viss sosial status. Barn ringer sine venner for å diskutere Game Boy. De har et helt annet arbeidsrom enn voksne, og det er en utfordring for oss å forstå hvordan disse ferdighetene påvirker institusjoner, bedrifter og samfunnet som sådan.
Teknologi som utviklingsverktøy
I august 2005 skal det holdes et symposium i Costa Rica, der unge “power users of technology” fra hele verden skal inviteres til å bruke teknologi i problemløsning, sammen med forskere.
- Vi ønsker å finne ut hvordan de tenker om sin bruk av teknologi, og det er viktig å se på det fra mange ulike synsvinkler: Utvikling, økonomi, sosiologi, læring og kognisjon og så videre. Det er en internasjonal og tverrfaglig tilnærming som er veldig spennende, sier Wasson.
FN legger stor vekt på å bruke IKT til utviklingsformål. Mens utviklingsland bare hadde to prosent av verdens internettbrukere i 1991, var andelen steget til 23 prosent i 2001. Man ser også at barn som får tilgang til kommunikasjonsteknologi utvikler samme ferdigheter enten de bor i utviklingsland eller industrialiserte land.
- Prosjektet setter fokus på den spesielle betydningen IKT har for økonomien i utviklingsland. India har for eksempel nesten overtatt utviklingen innen programmering fordi landet tilbyr billig og utrolig teknisk dyktig arbeidskraft, illustrerer Wasson.
Skepsis til databruk
Mange voksne ser med skepsis på barns storforbruk av teknologi. I avisene oppfordres foreldre stadig til å følge med, og til å begrense tiden podene tilbringer foran datamaskinen.
- Men hadde barnet sittet i sofaen med en bok eller et brettspill, ville vi jo vært glade. Vi har en forestilling om hva som er bra og hva som er dårlig, og dette med datamaskiner er for eksempel knyttet opp mot forskning som sier at barn beveger seg for lite fordi de sitter foran datamaskinen isteden.
- Annen forskning viser at de som bruker data ofte er veldig engasjert i sport også, altså at man kan la seg engasjere på flere områder. Det er et nyansert bilde, og det ligger mange forskningsutfordringer her.
Kan ikke flykte
- Bør vi tilstrebe at alle skal bli slike “power users”?
- Min sønn på ti år og hans venner forstår ikke verden uten teknologi. Mobilen har alltid vært der. Se på en ungdom som gjør lekser: Han har datamaskinen foran seg, han hører kanskje på musikk, noen har også TVen på.
Annonse
- Tilsynelatende kan de gjøre mange ting samtidig, men kan de virkelig det? Klarer de å konsentrere seg, for eksempel? Det finnes selvsagt ulemper ved teknologien, men poenget er at den er her, og vi kan ikke flykte fra den.
- Teknologien endrer samfunnet og mønsteret for hvordan vi samhandler med hverandre. Spør du en ungdom hvor mange venner han har, svarer han kanskje 100. Det er antallet han har i adresseboken på telefonen sin. Det går ikke inn under min generasjons definisjon av venner. Vi ville kanskje kalt dem bekjente. Men barn har en annen måte å håndtere begrepene på, og det er en utfordring for oss å prøve å forstå det.
Wassons oppgave vil blant annet være å stimulere til forskning på dette feltet i Europa.
- Bare ved UiB har vi flere forskere som er interessert i disse problemstillingene, og jeg kommer til å oppfordre norske forskere fra forskjellige institusjoner til å utvikle prosjekt innenfor dette forskningsinitiativet.
