Går i dybden på Mars

Hvordan kan NASA bore over to kilometer ned i overflaten på Mars? Boreteknologi fra Stavanger kan gi svaret.

Publisert

Disse bedriftene har deltatt i prosjektet

Reelwell
Badger Explorer
IRIS
Robotic Drilling Systems
Zaptec
Honeybee Robotics
 

– Vi har gjort en studie av hvordan man skal klare å bore en til to kilometer ned i overflaten på Mars, sier student og sjef for Mars Institute sin avdeling i Stavanger, Christopher Hoftun.

Sammen med forskere fra Mars Institute, NASAs forskningssenter Ames og det såkalte SETI-instituttet, kontaktet han selskaper i Stavanger-regionen som er verdensledende på nyskapende boreteknologi.

– Vi har vært mye i dialog med norsk industri. Vi har presentert de vanskeligste utfordringene ved å bore på Mars, og bedriftene har kommet fram til veldig spesielle og kreative løsninger.

Resultatet av arbeidet er nylig beskrevet i rapporten «Deep drilling on Mars: Two concepts and prospects», og skal brukes i NASA. Et sammendrag ble presentert på den årlige konferansen LPSC for måne- og planetvitenskap i Texas tidligere i år.

Følg vannet

Planene om å bore på Mars har utspring i NASAs «følg vannet»-strategi. Alt liv på Jorda er avhengig av vann. Skal man håpe å finne liv andre steder, er det naturlig å lete der det er vann.

Ingeniørstudent og sjef for Mars Institute sin avdeling i Stavanger, Christopher Hoftun, har spurt norsk industri om hvordan man skal bore på Mars. Administrerende direktør Brage W. Johansen i selskapet Zaptec har bidratt med teknologi. (Foto: Morten Berentsen)
Ingeniørstudent og sjef for Mars Institute sin avdeling i Stavanger, Christopher Hoftun, har spurt norsk industri om hvordan man skal bore på Mars. Administrerende direktør Brage W. Johansen i selskapet Zaptec har bidratt med teknologi. (Foto: Morten Berentsen)

På overflaten av den røde planeten er det for kaldt, og trykket er for lavt, til at vann kan eksistere i flytende form. Derimot tror forskerne at det kan være store vannbassenger i planetskorpen. Men da må man lete i dybden, sannsynligvis et par kilometer ned i bakken.

– En av de største utfordringene med Mars er at vi vet veldig lite om hva vi vil finne under bakken. Vi vet at planeten har mange fellestrekk med Jorda, men det er også mye som er helt forskjellig, sier Hoftun.

Den ene løsningen som blir presentert i rapporten, benytter seg av kveilerørsboring og er basert på teknologi fra selskapet Reelwell.

Den andre, som kalles muldvarpboring, er basert på teknologien til selskapet Badger Explorer.

Løsningene bruker sterkt modifiserte utgaver av bedriftenes patenterte boremetoder. Blant annet må boreutstyret være lett nok til å kunne fraktes til Mars. Det vil si at det ikke bør veie mer enn et tonn.

Nå ønsker gruppen bak rapporten å gå videre med begge løsningene.

– Dette har vært første steg i en lang prosess. Vi har fått en bred forståelse av hva som kreves, og vi har kartlagt de mest lovende metodene. Neste fase blir å undersøke gjennomførbarheten av de to løsningene vi har kommet fram til. Alt tyder på at dette er veldig lovende. Siste fase blir å utvikle prototyper, sier Hoftun.

Sprenger med små lyn

Administrerende direktør Brage W. Johansen i selskapet Zaptec sitter i styrene til både romfarts- og energinettverket «Space & Energy» og til Marsinstituttet i Stavanger. Han har vært en viktig drivkraft bak kontakten mellom norske bedrifter og NASA de siste årene. Johansen har vært med på rapporten, og selskapet hans har bidratt med teknologi.

Teknologien til Zaptec går ut på å generere små lyn som sprenger stein ved å danne en plasmakanal i den.

– Det krever en veldig liten energimengde, bare et par kilowatt, men det er nok til at steinen utvider seg og sprenger ut det som er rundt. Det er en veldig energieffektiv metode. Når kontaktene våre i NASA har sett teknologien, har de omtrent prøvd å kjøpe seg inn i firmaet, sier Johansen.

– Det vakre her er at vi har møtt utfordringer knyttet til olje- og gassutvinning i Nordsjøen, og så har vi utviklet borehullsteknologi som nå har blitt aktuell for bruk i verdensrommet, sier han.

Norge som eksempel

Ifølge pessimistiske anslag vil det gå mellom tretti og førti år før boreteknologien er moden for praktisk bruk, men inntoget av private aktører i romfartsbransjen kan sette betydelig fart i utviklingen. Selskapet Planetary Resources, med søkkrike kjendiser som Larry Page og James Cameron på investorsiden, har konkrete langtidsplaner om kommersiell gruvedrift med asteroider.

Superentrepenøren Elon Musk, kjent for å stå bak elbil-merket Tesla, har allerede utført oppdrag i verdensrommet gjennom sitt romfartsselskap SpaceX. Mangemilliardæren har uttalt at han vil sende mennesker til Mars innen ti til tjue år.

Hoftun understreker at det er viktig å være tidlig ute med ny teknologi.

– Vi er proaktive og gjør dette før alle andre. Når tiden kommer for å realisere teknologien i verdensrommet, er det vi som er ekspertene, sier han.

Hoftun vil videreføre samarbeidet mellom NASA og industrien i Stavanger-området, som har et unikt kompetansenivå, takket være bedrifter som er verdensledende på boreteknologi.

– NASA har vist stor interesse for det vi driver med, og den øverste lederen, Charles Bolden, er godt kjent med det som skjer i Norge. NASA bruker oss som eksempel, sier Hoftun.