Denne artikkelen er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet - les mer.

– De høyenergetiske partiklene og strålinga fra sola kan være farlig for vår teknologiske infrastruktur, for eksempel satellitter.

Nordlyset kan slå ut livsviktig teknologi

Nordlyset er vakkert, men også farlig for all teknologien vi har gjort oss avhengige av.

– Det skjer hele tida fysiske prosesser i vårt nære verdensrom som vi ikke ser, men som har mye å si for teknologien vi bruker, sier Unni Pia Løvhaug, professor i romfysikk ved UiT Norges arktiske universitet.

Folk som bor i nord har alltid hatt en slags ærefrykt for nordlyset.

Det flakkende, grønnlysende mysteriet, som turister fra hele verden de siste årene har valfartet nordover for å se, som har blitt forsket på i flere århundrer, og som nordboere til alle tider har myst opp mot og bygget fortellinger om.

I tidligere tider mente folk at det var sjelene til de døde som danset på himmelen. Derfor måtte man ha respekt for nordlyset og ikke spotte det eller vifte med noe hvitt til det. Da kunne det gå galt.

All grunn til respekt

I dag vet vi at nordlyset skyldes – litt mindre mystisk – partikler fra sola som kolliderer med gassene i jordas atmosfære. Men er det fortsatt grunn til å frykte og respektere nordlyset?

– Ja, det er all grunn til å ha stor respekt for nordlyset og dets krefter, sier Løvhaug der hun står midt i den nye utstillinga til Norges arktiske universitetsmuseum, Under lyset, som handler om dagens nordlysforskning.

For mens tidligere generasjoner forsto nordlyset gjennom mytologi og folketro, har det gradvis blitt utviklet mer systematiske, vitenskapelige fremgangsmåter.

I dag er det det aller ypperste av teknologi som blir brukt i arbeidet med å avsløre det vakre lysfenomenets hemmeligheter.

Løvhaug er en av de som står bak forskninga utstillinga er bygget opp rundt, etter å ha studert nordlyset og aktiviteten fra sola – romværet – i over 25 år ved UiT.

– Uten at vi hadde forstått hvordan nordlys oppstår og andre samhandlinger mellom sola og atmosfæren, ville vi ikke kunne hatt teknologien vi har gjort oss så avhengige av i dag, sier romprofessoren.

Hør Unni Pia Løvhaug fortelle om hvorfor det er viktig å forske på nordlyset.

Nordlys og romvær kan skade satellitter

Menneskearten har det siste århundret bredt oss ut, ikke bare over hele kloden, men også ut i verdensrommet. Der hjelper tusenvis av satellitter oss å kommunisere over hele planeten.

Fly, skip og mobiltelefoner navigerer blant annet ved hjelp av GPS-systemer tilknyttet satellitter, som befinner seg høyt oppe i og over atmosfæren.

Men det er mange farer som lurer der oppe.

– De høyenergetiske partiklene og strålinga fra sola kan være farlig for vår teknologiske infrastruktur, for eksempel satellitter. Vi er mer avhengig av denne teknologien nå, så etter min oppfatning blir dette viktigere og viktigere, forklarer Løvhaug.

Unni Pia Løvhaug har forsket på nordlyset i over 25 år.
Unni Pia Løvhaug har forsket på nordlyset i over 25 år.

Nordlyset og romvær kan lage alvorlig trøbbel

Løvhaug nikker i retning himmelen.

– Nordlyset er en reaksjon på solas aktivitet og er en sentral del av det vi kaller romvær. Sola er den store motoren her, og det er enorme krefter i sving.

Romværet kan sammenlignes med været på jorda, som kan forstyrre oss og livene våre, mener Løvhaug.

– Se for deg at det kommer illsinte partikler fra sola i form av solvind. De legger igjen masse energi i atmosfæren. Hvis det er mye solvind, blir det mye uvær oppe i nordlyshøydene. Man kan kanskje sammenligne det med når det er storm på jorda – det kan bli kaotisk.

Når det blir dumpet enorme mengder energi i atmosfæren, oppstår det «bølger», som vokser og blir ustabile, akkurat som på havet når det er storm. Det dannes en slags virvelstruktur som opptrer som en propp i atmosfæren.

Satellitter befinner seg som regel over nordlyssonen. Når det er nordlys, kan stråling lage store skader på satellitter, og signaler til og fra jorda kan forsvinne.
Satellitter befinner seg som regel over nordlyssonen. Når det er nordlys, kan stråling lage store skader på satellitter, og signaler til og fra jorda kan forsvinne.

Satellittene ligger som regel høyere opp i atmosfæren enn nordlyset.

– Og det stakkars satellittsignalet som skal gjennom nordlyset blir forstyrra og kan bli svekket, forvrengt eller forsvinne helt, forklarer Løvhaug.

For ikke å snakke om hva skader på satellitter eller romraketter kan koste i kroner og øre – eller dollar og rubler, for den saks skyld. Romteknologi er utrolig kostbart, og det investeres milliarder av kroner i det på det på verdensbasis.

Mange land har derfor sterke interesser i at teknologien sikres mot romvær.

Så på samme måte som værvarsel på jorda, jobber forskerne derfor med å prøve å forutsi hvordan romværet blir.

Økende skipsfart i nord skaper økt behov for romvarsel

– Det er et økende behov for dette i nordområdene, mener Løvhaug.

Hun viser til at skipsfarten i nordområdene er i sterk økning, etter at isen har smeltet så mye i Arktis at skip kan krysse mellom Europa og Asia. Derfor er det mer og mer skipstrafikk i nord som trenger GPS-signaler til navigasjon og kommunikasjon.

Det samme gjelder fly som krysser Nordpolen, for eksempel ruta mellom Houston og Tokyo, som går via Nordpolen.

Fly bruker gjerne lavfrekvente radiosignaler til å kommunisere når de er så langt nord. Disse signalene kan bli kraftig forstyrret når nordlyset opptrer.

Etter at isen i Arktis har åpnet seg, er skipsfarten mellom Europa og Asia økende. Da blir det også økende behov for signaler til navigasjon - noe nordlyset kan forstyrre.
Etter at isen i Arktis har åpnet seg, er skipsfarten mellom Europa og Asia økende. Da blir det også økende behov for signaler til navigasjon - noe nordlyset kan forstyrre.

– Vi ønsker å levere et produkt som forteller hvordan romværet vil bli framover, slik at folk på jorda kan planlegge sine aktiviteter. Vi vil forutsi hvordan romværet blir om en time, i morgen, om ei uke og så videre, sånn at romvirksomheten kan planlegges deretter, sier professoren.

Verdens største infrastruktur for nordlys-observasjoner

– Hvordan forsker man på nordlyset i dag, rent praktisk?

I tillegg til å bruke fysiske teorier og modeller må forskerne først og fremst gjøre observasjoner. De har bygget opp en stor instrumentpark i Fenno-Skandinavia og på Svalbard.

Fenno-Skandinavia er et område som inkluderer Den skandinaviske halvøy (Norge og Sverige), Finland, Kolahalvøya og Karelen i Russland.

Romforskerne bruker instrumenter som radarer, raketter, såkalte all sky kameraer og andre instrumenter som måler jordas magnetfelt og høyenergetiske partikler.

– Jeg tør å påstå at vi har verdens største infrastruktur i sitt slag for nordlys-observasjoner, sier professoren.

Hvordan oppstår nordlys?

Sola er en stor ball av plasma - altså gass med elektrisk ladede partikler. Når sola har utbrudd, slenger den ut deler av gassen med høyenergetiske partikler, som blir ledet ut i verdensrommet med det vi kaller solvind.

På vår planet kommer disse partiklene inn der magnetfeltet slipper det inn, og det er på polene.

Når partiklene kolliderer med gassen i atmosfæren, oppstår nordlys i nord - og sørlys rundt Sydpolen.

Powered by Labrador CMS