Tjelmeland er professor ved Universitetet i Tromsø og har skrevet “Den kalde krigen”, en bok i Det norske samlagets serie Utsyn - innsikt.

Serien inneholder innføringer i forskningsdiskusjoner til studenter på universitetsnivå. Selv om det er skrevet mange bøker om denne epoken i verdenshistorien, er denne i en særstilling, mener Tjelmeland selv.

- Norske historikere som forsker på den kalde krigen er ledende internasjonalt, og har skrevet mange gode verk om epoken.

- Likevel har vi manglet en bok på norsk som beskriver både den realhistoriske utviklingen av den kalde krigen samtidig som den inneholdt en oversikt over forskningsdiskusjoner om forløpet, årsakene og virkningen av denne spente perioden i verdenshistorien, sier han.

Eksepsjonalisme og paranoia

Forskningen rundt den kalde krigen har ifølge Tjelmeland lenge handlet om to motpoler som resten av verden sirkulerte rundt.

I sin bok har han brukt mest tid på de nyere forskningsdebattene som oppsto etter den kalde krigens slutt. I disse debattene fremheves kulturens betydning for utformingen av krigen.

- Et spørsmål man stiller seg i nyere forskning er hvordan fiendebildet påvirket de politiske beslutningene i den kalde krigen. I amerikansk politikk og samfunn rådet det en tilstand av eksepsjonalisme, tanken om at USA var i en særposisjon i verdenssamfunnet.

- I Sovjetunionen var for eksempel Stalins bilde av omverden, hans paranoia og bolsjevisme blandet med russisk nasjonalsjåvinisme av betydning for hvordan internasjonale forhold ble håndtert, sier Tjelmeland.

Det er ikke bare mentaliteten og ideologiene som avgjorde statenes forhold til hverandre. Også kulturell maktkamp var fremtredende i denne femti år lange konflikten.

Den myke makten

Kultur ble brukt i propagandakampen, som foregikk både skjult og åpent. Særlig amerikanere hadde fordeler i kampen om hjerter og hjerner gjennom det historiker Joseph Nye kaller for den myke makten (soft power).

- Amerikanere hadde det beste kortet fordi de hadde en mer attraktiv kultur. Ungdomskulturen, populærmusikken og forbrukermentaliteten gjorde USA mer attraktiv enn Sovjetunionen, sier Tjelmeland.

Arven fra den kalde krigen

Diskusjonen om den kalde krigen er langt fra avsluttet, og er like levende relevant i dag.

Det polariserte verdensbildet som ble skapt under den kalde krigen hadde stor innenrikspolitisk betydning i de enkelte land, forteller Tjelmeland.

- Mens Østblokken frøs fast i en tilstand av ikke-demokrati var det perioder med frihetsberøvelser i vesten også. McCarthyismen slo hardt i USA og i Norge hadde vi ulovlig overvåking av kommunister, fortsetter han.

Polariseringen og politiske beslutninger med utgangspunkt i et kulturelt betinget fiendebilde er i stor grad nedarvet til dagens samfunn.

- Fortsatt aner vi mekanismer som kan minne om den kalde krigens logikk i USA og i Norge. Vi ser blant annet en todeling av det offentlige ordskiftet, særlig etter 11. september 2001 og den påfølgende Irak-krigen. Også i den norske valgkampen var denne todelingen tydelig, mener professoren.

Parallell til Irak-krigen

Irak-krigen har ifølge Tjelmeland mange paralleller til Vietnamkrigen, som var det største amerikanske nederlaget under den kalde krigen.

- Det var også kulturelle aspekter som førte til beslutninger i forbindelse med Irak-krigen og krigen mot terror. Økonomiske forhold kan ikke forklare dette alene, for hvis det var olje amerikanerne var ute etter, ville det ha vært lettere og mindre kostbart å etablere handelsavtaler.

- Diplomatisk var det tydelig at amerikanerne valgte ikke å bygge opp en bred støtte i verdenssamfunnet, noe som egentlig ikke er i tråd med deres egne interesser. Kulturelt derimot er denne alenegangen veldig forankret i blant annet den messianske tenkemåten til det høyrevridde, kristne USA, sier Tjelmeland.

Følger oss inn i vår egen tid

Mye av den kalde krigens polariserte retorikk er fortsatt i bruk.

Tjelmeland mener det er slik fordi alle nålevende generasjoner er formet av denne epoken. For mange som er født på 1950-tallet, var den nærmest en naturtilstand.

- Selv om den kalde krigen er over, er den fortsatt viktig for formingen av de politiske institusjonene som vi har nå, og det verdensbildet vi har skapt.

- Avslutningen av den kalde krigen var et uten tvil ett av verdenshistoriens store brudd. Samtidig ser vi at enkelte linjer fra denne epoken har fulgt oss inn i vår egen tid, sier han.