I løpet av 1990-årene vokste fisketurismen til en viktig næring langs store deler av norskekysten.

Ingen vet foreløpig hvor mye penger fisketuristene fra Tyskland og andre land legger igjen i Norge, men flere norske forskningsinstitutter er nå travelt opptatt med å kartlegge både de økonomiske ringvirkningene og hvor mye fisk turistene egentlig fanger.

– Våre forskningsresultater så langt tyder på at både fisketuristenes nasjonalitet, reisemåte og reisegruppe har betydning for de økonomiske ringvirkningene. Vi tror for eksempel at de som reiser til Norge med fly, legger igjen mer penger enn de som kommer med bil.

– Bilistene tar ofte med seg dagligvarer og får derfor et lavere forbruk. Vi tror også at turister fra mer pengesterke nasjoner som Tyskland, England, Sverige og Finland, bruker mer penger enn østeuropeerne, sier seniorforsker Trude Borch ved NORUT Tromsø som nylig presenterte resultater fra sin forskning på Forskningsrådets Havet og kysten-konferanse.

– Vi antar også at familiegruppene bruker mer penger enn «gutta på tur», sier Borch og forklarer det med at mor og barn kanskje bruker litt av tiden på shopping eller andre aktiviteter mens far er ute og fisker.

Økende fisketurisme

Borch leder et prosjekt som går ut på å kartlegge de økonomiske effektene av fisketurismen i Norge. Dette er blitt et viktig tema fordi den økte fisketurismen har ført til bekymringer om at fangsten har effekt på fiskeressursene.

I 2006 fant myndighetene det nødvendig å begrense mengden fisk som fisketuristene kan ta ut av landet til 15 kilo. 

– Det er et klart behov for videre regulering og forvaltningstiltak rettet mot fisketurisme i Norge, men disse beslutningene må baseres på et best mulig kunnskapsgrunnlag, mener Borch.

Seniorforsker Borch er i ferd med å analysere resultatene fra en studie som omfatter 400 fisketurismebedrifter langs hele Norskekysten, inkludert utfyllende informasjon fra en spørreundersøkelse med svar fra 188 av bedriftene.

Det viser seg for eksempel at 54 prosent av turistene kjøper fiskeopplevelsen direkte fra den norske bedriften, mens 28 prosent booker opplevelsen via en norsk turoperatør og 21 prosent fra en utenlandsk turoperatør.

Turistene som kjøper fiskeopplevelsen direkte fra fisketurismebedriftene, gir størst regionaløkonomiske ringvirkninger og er mest interessante med hensyn til verdiskaping.

Størst potensial i nord

Resultatene fra undersøkelsen viser videre at det er relativt få fisketurister i Nord-Norge, sett i forhold til antall bedrifter som tilbyr fisketurisme.

– Det kan tyde på lav kapasitetsutnyttelse, sannsynligvis fordi fisketurismesesongen er kortere i nord. Den mest målrettede tilretteleggingen for fisketurisme finner vi på Sørlandet og i Trøndelag, deretter følger Vestlandet.

– Det største potensialet for videre utvikling ser ut til å være i Nord-Norge, sier Borch. 

Hun presiserer at statusen til de fiskebestandene som turistene beskatter, bør inngå i vurderingen ved beslutninger om fremtidig lokalisering av fisketurismeanlegg.

I tillegg bør tilrettelegging for og markedsføring av fisketurisme rettes mot de mest betalingsvillige og minst fangstopptatte turistene.

Hele 57 prosent av fisketuristene kommer fra Tyskland, Sverige ligger på andreplass (11 prosent) og Norge på tredjeplass (9 prosent). De aller fleste kommer med egen bil.

De turistene som kommer til Norge med fly, antas å legge igjen mer penger i landet og er mest interessante i et verdiskapingsperspektiv. Fly er også positivt med hensyn på uttak av fisk, fordi turistene vil ha en tilbøyelighet til å ta mer fisk hjem når de reiser med bil.

Stor økonomisk betydning

I løpet av sesongen 2009 skal forskerne samle inn ytterligere data om de økonomiske ringvirkningene av fisketurisme. I denne undersøkelsen blir det delt ut spørreskjemaer til fisketuristene.

Det er åpenbart at fisketurismen er blitt en viktig næring, tatt i betraktning at den typiske ukeprisen for båtleie ligger i området tre til fem tusen kroner per uke, og at ukeprisen for overnatting per person ligger i området fem til åtte tusen kroner.

– Gjennom sommerens spørreundersøkelse ønsker vi å samle inn data for hvor mye penger fisketuristene legger igjen i andre bedrifter enn selve fisketurismebedriften når de besøker Norge, sier Borch.

Også Havforskningsinstituttet er i full gang med å kartlegge turistfisket langs norskekysten.

– Vi har samlet inn data om fangster og innsats fra 66 bedrifter langs hele norskekysten, men dette er et pionerarbeid som gjør at vi måtte begynne med å utvikle nye forskningsmetoder.

– I løpet av 2009 skal vi innhente data om fangst og innsats fra et utvalg av 100 bedrifter, fortalte Jon Helge Vølstad fra Havforskningsinstituttet i sitt innlegg under Havet og kysten-konferansen.

Lenke:

Forskningsrådets program: Havet og kysten (HAVKYST)