Tilfeldigheter på veien ut

Etablering i utlandet er til en viss grad styrt av lykkelige sammentreff som skapes på grunnlag av bedriftenes evne og vilje til å delta i og bruke nettverk.

Publisert
Internasjonalisering er innovasjon og ofte nybrottsarbeid på mange områder samtidig. (Foto: Morten Stene)
Internasjonalisering er innovasjon og ofte nybrottsarbeid på mange områder samtidig. (Foto: Morten Stene)

- Spesielt i de tidlige faser i arbeidet med å etablere seg i utlandet bærer prosessen preg av tilfeldigheter, sier seniorforsker Espen Carlsson ved Trøndelag Forskning og Utvikling.

Han har foretatt en studie basert på dybdeintervju med ti små- og mellomstore trondheimsbedrifter som er underleverandører til oljebransjen.

- Men de tilfeldige, lykkelige sammentreffene – serendipiteten – henger sammen med bedriftens evne og vilje til delta i nettverk og faglige fora.

- Vellykkede internasjonalisering kan i stor grad forklares ved evnene til å håndtere personlige kontakter og involvering i nettverkt, sier Carlsson.

Preaktiv

Internasjonaliseringsprosesser er dynamiske og uforutsigbare.

For kunnskapsintensive småbedrifter er det å etablere seg ute et samspill mellom nærområdets fagmiljø, intern ballast og bedriftens dyktighet til å håndtere personlige eksterne relasjoner.

- Det kan synes som det er et suksesskriterium å være «preaktiv»: aktiv analytisk for å søke og skaffe seg fortrinn, et «pre», sier Espen Carlsson.

Det å være fortrinnorientert er en mellomting mellom det å passivt følge kundene (reaktiv) og det å være ensidig opptatt av nye markeder (proakativ).

- I praksis iverksettes internasjonalisering ved hjelp av, og som en følge av, relasjoner til mennesker og bedrifter både lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

Men det begynner «hjemme», og det og ha tilgang til lokal kompetanse er en nødvendig premiss, sier Carlsson.

Multiinnovasjon og tillit

- Vellykket internasjonalisering kan i stor grad forklares ved evnen til å håndtere personlige kontakter, sier Espen Carlsson. (Foto: Morten Stene)
- Vellykket internasjonalisering kan i stor grad forklares ved evnen til å håndtere personlige kontakter, sier Espen Carlsson. (Foto: Morten Stene)

Internasjonalisering er en form for innovasjon. Å gå utenlands er i mange sammenhenger å forandre seg og drive nybrottsarbeid på mange områder samtidig.

Det innebærer gjerne å møte nye markeder, ofte også nye produkter og nye forretningsarenaer med nye spilleregler og skikker.

- Å lære å utvikle seg skjer i stor grad i møte med folk. Derfor blir relasjonelle dyktigheter en nøkkelferdighet, sier Carlsson.

- Tillit er en viktig mekanisme for å forstå relasjoner og nettverk. Både hvordan man får tilgang til, etablerer, opprettholder og utvider formelle og uformelle relasjoner mellom personer og bedrifter både lokalt og utaskjærs.

Må være aktiv

Studien gir innspill til hvordan Norge bør drive regional næringsutvikling.

Det å styrke bransjer og miljø med utviklingspotensial, og koble kompetansemiljø og bedrifter og stimulere til aktiv involvering er viktig. Det er da de lykkelige sammentreffene oppstår.

Serendipitet – lykkelige, uplanlagte sammentreff - i forskning er et velkjent fenomen. Sir Alexander Flemmings oppdagelse av penicillinet er et klassisk eksempel, hvor et uhell fører til en Nobelprisbelønnet oppdagelse.

Serendipitet er en slags oppdagelsesprosess. Serendipitet kan brukes som et argument for stor frihet i forskningen.

- Hovedpoenget i kunnskapsbasert næringsutvikling er at bedriften selv må være aktive for å etablere, vedlikeholde og utvikle relasjoner, sier Espen Carlsson.

Referanser:

Carlsson, E. (2008). “SMB, internasjonalisering og kunnskapsgenerering. En studie av Trondheimsbedrifter i den petroleumsrelaterte leverandørbransjen”, NTNU, doktoravhandling.

Carlsson, E. (2007). “Fra Trøndelag til Texas – internasjonalisering av kunnskapsintensive SMB”. I Selstad, T. et.al. [red.] Innovative Trøndelag. Tapir akademiske forlag.