Annonse

Denne artikkelen er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet - les mer.

Studien kan betrygge deg som liker å trene på senter: Bruk av treningssenter er ikke forbundet med økt fare for spredning av koronaviruset.

Ikke økt smittefare på treningssentre

En ny norsk, litt uvanlig studie har fått stor oppmerksomhet i internasjonale medier. Forskerne ville undersøke om bruk av treningssentre førte til økt smitte av koronaviruset. Det gjorde det ikke.

Publisert

Da korona-pandemien kom, stengte treningssentre over hele verden. Dette kan ha negative konsekvenser for folks helse og velvære.

En gruppe forskere fra Universitetet i Oslo (UiO) og UiT Norges arktiske universitet (UiT), ville derfor undersøke om det faktisk var økt fare for å bli smittet av viruset på treningssentre.

Forskerne delte medlemmene på fem treningssentre i Oslo inn i to grupper, hver på om lag 1850 personer. Den ene gruppa fikk trene på senteret; den andre fikk ikke. Dette foregikk i en periode over to uker fra 22. mai i år.

De som brukte senteret, måtte følge vanlige smitteverntiltak i forhold til håndhygiene og avstand, og treningssentrene fulgte rutiner for overflatehygiene.

Ikke økt fare

Konklusjonen?

– Ingen ble smittet. Så lenge folk følger smittevernrådene om hygiene og avstand, er det ikke økt fare for spredning av viruset på treningssentre, sier Ørjan Olsvik, en av forskerne bak studien og professor i medisinsk mikrobiologi ved UiT Norges arktiske universitet.

Av hele testgruppa ble det registrert at én person hadde blitt smittet av Covid-19. Personen hadde ikke trent på treningssenteret. Smitten ble derimot sporet til arbeidsplassen.

Den norske studien har fått oppslag blant annet i New York Times og i amerikanske TV-kanaler.

– Gjelder dette resultatet for alle treningssentre?

– Jeg personlig synes dette er generaliserbart, med et forbehold, sier professor Michael Bretthauer ved UiO, som ledet studien sammen med professor Mette Kalager.

– Det kan være steder hvor det er mye covid-19, eller hvor folk ikke følger smittevernrådene i tilstrekkelig grad. Da vil ikke studien kunne generaliseres, sier Bretthauer.

Ørjan Olsvik, professor i medisinsk mikrobiologi ved UiT, er en av forskerne bak studien.

Eksperiment på mennesker

Olsvik synes det var betryggende at studien ble godkjent fra Regional etisk komité (REK), et organ som skal fremme etisk forsvarlig helseforskning.

– Jeg synes det var en tillitserklæring at komiteen tillot studien. Dette var jo et eksperiment som faktisk ble gjort på mennesker, noe som er uvanlig, sier Olsvik.

Trygg oppfølging

Samtidig understreker han at studien ble gjort under svært tett og trygg oppfølging av deltakerne.

Alle var kjent friske ved oppstart, og ingen over 64 år eller i risikogruppa for alvorlige konsekvenser av viruset fikk delta. Det ble registrert når deltakerne brukte senteret, om de var i kontakt med helsevesenet på en eller annen måte, og det ble tatt prøver regelmessig for å avdekke mulig smitte.

Beredskap sto klar i tilfelle noen skulle bli smittet.

– Alt i alt, fikk deltakerne bedre oppfølging i forhold til viruset enn folk flest i Norge, sier Olsvik.

Godt besøkte sentre

I løpet av de to ukene, besøkte 79,5 prosent av deltakerne i “treningsgruppa” senteret minst én gang, mens 38,4 prosent besøkte senteret flere enn seks ganger.

Ellers var garderobene åpne for bruk, men ikke dusjer og badstuer.

Når deltakerne trente apparater, måtte de holde én meters avstand; når de deltok i høy intensitets gruppetrening var det to meters avstand som gjaldt.

Er avstand nødvendig?

I neste omgang ønsker de samme forskerne å se hvorvidt målene for avstand mellom deltakerne på treningsstudioene var nødvendig.

De håper å teste tilfeldig utvalgte treningssentre til å operere uten avstandsrestriksjoner, for å se om dette gir utslag på smitteraten.

Denne studien er foreløpig kun på planleggingsstadiet.

Referanse:

Michael Bretthauer m.fl.: Randomized Re-Opening of Training Facilities during the COVID-19 pandemic. MedRxiv, 24. 06. 2020.

Oppdatering 16.7.20: MedRxiv er en åpen database der forskere gjør data og rapporter tilgjengelig for andre forskere, før de blir fagfellevurdert og publisert i vitenskapelige tidsskrifter.

Powered by Labrador CMS