Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Agder - les mer.

Noen av tegnene på at en mann lider av RED-S er lavere testosteronnivå, dårlig skjeletthelse og lav hvileomsetning.

Mannlige toppidretts­utøvere sliter med dårlig skjelett og lite testosteron­

Syndromet RED-S har tidligere blitt funnet hos flere kvinnelige idrettsutøvere. En ny studie viser at flere mannlige idrettsutøvere også preges av det.

En del idrettsutøvere får i seg mindre mat og drikke enn de trenger. Hvis dette varer over lang tid, kan mangelen på energi føre til syndromet RED-S. Tilstanden skyldes at en utøver spiser for lite i forhold til energien som brukes på trening.

– Hos kvinner har fravær av menstruasjon vært et klart tegn på dette, men menn har ikke en like klar indikator, forklarer Thomas Birkedal Stenqvist.

RED-S står for «Relative Energy Deficiency in Sport». Tidligere hadde det navnet «the female athlete triad» og var karakterisert som en kvinnesykdom.

I 2014 ble det slått fast at menn også risikerer å utvikle syndromet, og det fikk et nytt navn.

Det er foreløpig lite som er kjent om forekomsten av RED-S blant menn, og Stenqvist er en av de første som utforsker forekomsten av dette. Han har skrevet doktorgradsoppgave om RED-S blant mannlige utøvere.

Tegn på at en utøver kan være i risiko for RED-S:

  • Forstyrret spiseatferd
  • Stort fokus på perfeksjonisme i forhold til mat og trening
  • Gjentakende infeksjoner og sykdom Gjentakende skader
  • Tretthetsbrudd Menstruasjonsforstyrrelser
  • Redusert sexlyst

Kilde: Norges idrettsforbund, sunnidrett.no

Mindre energi tilgjengelig

Noen av tegnene på at en mann lider av RED-S, er lavere testosteronnivå, dårlig skjeletthelse og lav hvileomsetning. Det siste innebærer at kroppen prioriterer å vedlikeholde livsviktige funksjoner.

Dette går på bekostning av de andre systemene i kroppen, som ikke får like godt vedlikehold. Kort sagt vil ikke hvile fungere så bra som det burde.

Alle disse faktorene kan lede til at utøveren har mindre energi tilgjengelig enn han burde ha.

– Effektene vil på sikt ha betydning for prestasjon i idrett. Det er snakk om dårligere restitusjon og at kroppen ikke produserer de hormonene som skal til for å få den prestasjonen du ønsker, sier Stenqvist.

Visse idretter er mer utsatte for dette syndromet enn andre. Det dreier seg oftest om utholdenhetsidretter, estetiske idretter og antigravitasjonsidretter.

Løping, sykling, roing og langrenn er eksempler på utholdenhetsidretter. Turn, dans og rytmisk sportsgymnastikk er eksempler på estetiske idretter. Skihopp er en klassisk antigravitasjonsidrett, hvor du får en direkte fordel av lavere vekt.

– Det de har til felles er at de får fordeler i idretten ved å være så lette som mulig. Det er mye som kan lede til RED-S, men spiseforstyrrelser er en vesentlig faktor. Kunnskapen om dette øker, men vi trenger mer, sier Stenqvist.

Funnet på alle nivåer

I sin forskning undersøkte han 80 mannlige utøvere fra 16 til 50 år, fra elever på toppidrettsgymnas til profesjonelle utøvere.

Indikasjoner på RED-S ble funnet hos flere, uavhengig av alder og nivået de konkurrerte på.

– Det er bekymringsverdig, særlig for de yngste. At 16-åringene på toppidrettsgymnasene vi undersøkte sliter med dårlig skjeletthelse og søvn, er et uheldig utgangspunkt for en lang karriere i idrett. De er i en vekstfase hvor de egentlig skal få så sterkt skjelett som mulig. Det overrasket meg at det sto så dårlig til med de yngste, og dette er en gruppe det bør forskes mer på, sier Stenqvist.

Totalt 44 profesjonelle utøvere var med i undersøkelsen. Resultatene viste blant annet at elleve av dem hadde lavt testosteronnivå, og sju av dem hadde dårlig skjeletthelse.

Thomas Birkedal Stenqvist har forsket på RED-S blant menn.

Viktig balanse

Balansen mellom forbedring av egne resultater og god helse er noe mange idrettsutøvere jobber med daglig.

Skihopper Maren Lundby fortalte åpent om at hun trakk seg fra OL i 2022 på grunn av vektproblemer. Hun ønsket ikke å gå ned i vekt på kort tid for å rekke konkurransen.

– Det skal hun ha all heder og ære for å fortelle åpent om. I mange miljøer er det nok skambelagt å si at du sliter i toppidretten, og det er godt å se at det er en kulturendring på gang, sier forskeren.

Men også her er det en balanse.

– Det er ikke bra med for mye oppmerksomhet rundt mat, vekt og kaloriinntak heller, da det kan virke mot sin hensikt og muligens lede til RED-S. Derfor så vi heller etter andre markører i våre studier, som hormoner, kroppssammensetning, restitusjon og skjeletthelse, sier Stenqvist.

Referanse:

Thomas Birkedal Stenqvist mfl: Prevalence of Surrogate Markers of Relative Energy Deficiency in Male Norwegian Olympic-Level Athletes. International Journal of Sport Nutrition and Exercise Metabolism, 2021. (Sammendrag)
DOI: 10.1123/ijsnem.2020-0368

Powered by Labrador CMS