Når kroppen angriper seg selv

Psoriasis, leddgikt og nyrebetennelse er alle følger av at kroppen angriper friske celler. Medisiner som retter seg mot et lite enzym kan gjøre hverdagen lettere for disse pasientene.

Publisert
Ingen kjenner i dag årsaken til de kroniske betennelsessykdommene psoreasis og leddgikt. Forskerne jakter på medisiner som skal gi bedre effekt og færre bivirkninger på et tidligere stadium. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock)
Ingen kjenner i dag årsaken til de kroniske betennelsessykdommene psoreasis og leddgikt. Forskerne jakter på medisiner som skal gi bedre effekt og færre bivirkninger på et tidligere stadium. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock)

Mange kroniske sykdommer oppstår fordi immunforsvaret tror at kroppen er utsatt for angrep fra fremmedelementer, og dermed setter i gang en betennelse for å ta knekken på inntrengeren.

I virkeligheten har immunforsvaret misforstått trusselbildet, og går faktisk til angrep på egne celler og vev.

Hvis ikke misforståelsen blir oppklart, kan betennelsen bli kronisk, og ende opp i psoriasis, leddgikt og en rekke andre betennelsestilstander.

Berit Johansen og hennes forskerkolleger ved NTNU har funnet en av synderne i denne prosessen, et enzym som kalles fosfolipase A2 (PLA2).

– Dette enzymet starter betennelsesreaksjonen. Vi forsker nå på ulike molekyler som vi tror skal kunne stanse aktiviteten til PLA2 og dermed også betennelsesreaksjonen, forteller Johansen.

Forskere fra både Tyskland, Frankrike, Skottland og Danmark har vært involvert i forskningen.

– Relativt få i Norge driver med denne typen forskning, så vi har hentet inn kompetanse fra utlandet. Mange av disse kommer vi til å fortsette å samarbeide med framover, forklarer Johansen.

Kliniske tester om et år

Hennes forskning på PLA2 var utgangspunktet for at firmaet Avexxin ble opprettet i 2005. Om rundt et år setter firmaet etter planen i gang de første kliniske testene av en medisin mot psoriasis.

Parallelt tester forskerne ut andre molekyler som forhåpentligvis kan sette en stopper for leddgikt og nyrebetennelse.

For selv om målet er det samme for alle de tre sykdommene – å spenne bein på enzymet PLA2 – må det ulike midler til for å komme dit.

Enzymet fungerer nemlig ulikt i ulike celler og vev, og dermed må forskjellige molekyler settes inn i krigen mot betennelsen.

Administrerende direktør i Avexxin, Mikael Ørum, forklarer at firmaet kunne forsket på en rekke betennelsessykdommer, men at leddgikt og nyrebetennelse pekte seg ut på hver sin måte.

– Leddgikt er en utbredt sykdom, og en medisin vil dermed kunne hjelpe mange. Nyrebetennelse er på sin side en svært uvanlig sykdom, men det finnes ingen behandling for den.

– Disse pasientene må gå regelmessig til dialyse, og blir kraftig hospitaliserte. Et legemiddel rettet mot denne sykdommen vil dermed være et svært stort framskritt, påpeker Ørum.

Må unngå bivirkninger

Ørum anslår at en psoriasismedisin kan være på markedet om fem-seks år. For de to andre sykdommene gjenstår ennå å velge ut det ene molekylet blant flere aktuelle kandidater, men forskningen har vist lovende resultater.

Det er en omfattende prosess som skal gjennomføres før en potensiell medisin er på markedet.

Først blander forskerne enzymet PLA2 og det aktuelle molekylet i reagensrør i laboratoriet for å se om molekylet klarer å slå av aktiviteten til enzymet.

Dersom det fungerer, gjennomføres de samme testene på humane celler i laboratoriet.

– En viktig forutsetning er at molekylet bare påvirker enzymet PLA2 og ikke noen andre. Dersom virkningen er for bred, vil det kunne føre til bivirkninger, påpeker Johansen.

Avexxin-ansatt Astrid J. Feuerherm og Berit Johansen (i bakgrunnen) håper forskningen deres vil føre til nye medisiner mot kroniske betennelsessykdommer. (Foto: Per Harald Olsen)
Avexxin-ansatt Astrid J. Feuerherm og Berit Johansen (i bakgrunnen) håper forskningen deres vil føre til nye medisiner mot kroniske betennelsessykdommer. (Foto: Per Harald Olsen)

 

Siste fase før testing på mennesker er en rekke forsøk i dyremodeller for sykdom. Den potensielle medisinen mot leddgikt testes nå i slike dyremodeller, mens molekylene som retter seg mot nyrebetennelse, ikke har kommet så langt ennå.

Tidligere stadium

Ulike enzymer spiller viktige roller i cellens prosess fra å være frisk til å bli syk. Enzymet PLA2 kommer inn i prosessen på et tidligere stadium enn de enzymene som dagens medisiner retter seg mot, ifølge Johansen.

Det kan ha store positive følger for pasientene.

– Medisinene som retter seg mot et punkt såpass langt ut i sykdomsprosessen, har store bivirkninger, sier han.

– Det betyr at pasientene må være ganske syke for at det skal være verdt å sette i gang behandling. Vi jakter på medisiner som skal gi bedre effekt og færre bivirkninger på et tidligere stadium, forklarer Johansen.

Både medisinene som er på markedet i dag, og medisinene som Johansen og kollegene er i ferd med å utvikle, retter seg mot symptombehandling, det vil si betennelsen.

Det er nemlig slik at ingen kjenner årsaken til de kroniske betennelsessykdommene, er dermed er det heller ikke mulig å ta ondet ved roten og bli kvitt sykdommen for godt.

Lenke:

Forskningsrådets program Funksjonell genomforskning (FUGE)