Ingen forskjell med prøverør

Kvinner som blir gravide etter prøverørsbehandling, kan betrakte seg som vanlige gravide. Helsepersonell har langt på vei sluttet å forskjellsbehandle dem.

Publisert

Gravid på gammelmåten eller ved assistert befruktning – for fødselen spiller det ingen stor rolle. De fleste unger kan trygt fødes på vanlig måte.

Det er en av konklusjonene etter at Liv Bente Romundstad har sammenlignet svangerskapene til over 1,2 millioner norske kvinner.

Av disse hadde 8229 fått prøverørsbehandling.

Flere setefødsler

Fem prosent av prøverørsbarna blir født med seteleie, mot tre prosent hos gjennomsnittet. Dette har en grei forklaring:

Mødre som får barn etter assistert befruktning, er nemlig noe eldre enn gjennomsnittet, de har kortere svangerskapsvarighet, og de har født færre barn tidligere.

Da Romundstad korrigerte for disse forskjellene, fant hun ut at forskjellen i andel setefødsler forsvinner helt.

- Vi tror også at noe av overhyppigheten av seteleie rett og slett kan forklares ved at barn ofte ligger i seteleie tidlig i svangerskapet. De snur seg flere ganger og legger seg til ro i hodeleie først ved utløpet av den normale svangerskapsperioden.

- Blir det fødsel før termin, er det ikke sikkert at barnet rekker å snu seg til hodeleie, sier Romundstad.

Mer engstelige før

Det andre viktige hovedfunnet handler om hvordan helsevesenet opptrer overfor prøverørsmødrene.

- Vi var mer engstelige før. De første årene fra 1984 ble alle prøverørsmødrene nitid overvåket, og barna ble født ved keisersnitt. Dette skilte seg klart fra gravide etter vanlig befruktning, der om lag 10 prosent ble født ved keisersnitt.

- Nå har disse kurvene nærmet seg hverandre, og fra 2006 er det gledelig nok mindre forskjell. For barn i seteleie er forskjellen helt borte, forteller NTNU-forskeren.

Ingen grunn til forskjellsbehandling

Dette er forskernes hovedbudskap til helsepersonell og foreldre: I praksis bør det ikke være noen forskjell.

- Vi ønsker å unngå unødige inngrep. Hvis det ikke finnes andre indikasjoner, er det ingen grunn til å følge opp eller håndtere prøverørsmødre annerledes enn andre mødre på samme alder med like mange fødsler.

- Dette vil vi formidle både til gynekologer, jordmødre, annet helsepersonell og til foreldrene, sier Romundstad.

Alle fødsler siden 1967

Allerede i mors mage legges grunnlaget for barnets helse.
Allerede i mors mage legges grunnlaget for barnets helse.

Norge har et unikt materiale for å studere slike forhold. Takket være Medisinsk fødselsregister i Bergen har vi data for samtlige norske fødsler fra 1967.

Fra 1984 er det også ført særskilt statistikk for prøverørsbarna. Alle mødre kommer til ultralyd tidlig i svangerskapet, og blir fulgt fram til barnet er en uke gammelt.

Liv Bente Romundstad har tidligere vist at risikoen for dødelighet er den samme for prøverørsbarn som for andre barn.

All grunn til å føle seg normal, med andre ord.