Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Agder - les mer.
Det er mye sant i eventyrene som ofte fremstiller de rike som kjipe og slemme, mens de fattige både er rause og snille.(Illustrasjonsfoto: Everett Collection/NTB)
De fattige er snillere enn de rike
Det er faktisk en sammenheng mellom økonomi og moral.
Om det er noe vi har lært av Walt Disney, er det at de rike rett og slett er litt mer lumpne enn oss andre. Tenk bare på den grådige Prins Johan i «Robin Hood», eller pengepugeren Onkel Skrue i Donald-tegneseriene.
På den andre siden i Disney-fortellingene finner vi de gode som kommer fra fattige kår. Askepott som blir dårlig behandlet hjemme, men som med sitt rene hjerte vinner prinsen.
Eller de hardtarbeidende syv dvergene som tar vare på Snehvit når hun trenger hjelp.
Når vi blir eldre, oppdager vi at det kanskje ikke er så enkelt. Vi blir gjerne fortalt at det mer realistiske synet på verden, er at de fattige bare tenker på å karre til seg mest mulig. Og at det er menneskene i middelklassen og oppover som er de gode.
– Våre funn kan kanskje inspirere dem med høy sosioøkonomisk status til å tenke mer på dem utenfor vennskaps- eller familiekretsen og handle deretter, sier Tobias Otterbring.(Foto: Privat)
Overraskende funn
– Forskningen på dette feltet spriker i mange retninger. Noen studier viser en positiv relasjon mellom sosioøkonomisk status og moral, mens andre studier viser en negativ relasjon, sier professor Tobias Otterbring på Universitetet i Agder.
Sammen med tre kollegaer fra Aarhus Universitet i Danmark, med Christian T. Elbæk som prosjektleder, har han analysert tall som er hentet fra over 46.000 deltakere fra 67 ulike land.
– Tidligere forskning tatt i betraktning, ble vi overrasket, sier Otterbring.
Forskerne fant nemlig at såkalt lavere sosioøkonomisk status har sammenheng med mer moralske holdninger og oppførsel både på individnivå og på nasjonalt nivå.
Sosioøkonomisk status er et begrep som blir brukt når man snakker om både sosial og økonomisk ulikhet. Det brukes gjerne på samme måte som begrepet sosial klasse, men er mindre politisk ladet.
Sammenlignet land
Tallene fra undersøkelsen viste at enkeltmennesker som hadde vokst opp under ressursknappe forhold, hadde en sterkere moralsk identitet sammenlignet med andre.
Det var mer sannsynlig at de ville gi penger til veldedige formål, og de la større vekt på samarbeid.
Når forskerne sammenlignet land, fant de at land med høy grad av sosial ulikhet hadde en befolkning med sterkere moralsk identitet enn i land med små forskjeller.
Den moralske identiteten ble målt ved å presentere deltakerne for påstander som «Det ville føles bra å være en person som har disse egenskapene», hvor de skulle svare på en skala fra en til ti på egenskaper som omsorgsfull, rettferdig, vennlig, sjenerøs, hjelpsom, hardtarbeidende, ærlig og snill.
Fattige er avhengige av andre
– De som lever i fattigdom, er sannsynligvis mer avhengig av andre mennesker. Kanskje er de også mer følsomme overfor sine sosiale omgivelser. Om en fattig person gjør noe vennlig for en annen, kan mottakeren være mer tilbøyelig til å gi noe tilbake, sier Otterbring.
På den andre siden kan mennesker som sitter bedre i det, tenke at de klarer seg på egen hånd og ikke trenger andre på samme måte, mener forskeren.
Annonse
– Dette kan være til refleksjon for oss som lever godt i Norge. Kanskje kan våre resultater inspirere dem med høy sosioøkonomisk status til å tenke mer på dem utenfor vennskaps- eller familiekretsen og handle deretter, sier Otterbring.
Svak, men betydningsfull sammenheng
Forskeren peker på at selv om sammenhengene finnes i tallene, er de ikke spesielt sterke. Selv kaller han sammenhengen for «svak, men betydningsfull».
– Vi fant denne sammenhengen selv om vi kontrollerte for variabler. Vi kan tenke oss at selv om bare en liten del av menneskenes moral kan forklares ut fra den sosioøkonomiske statusen deres, vil det ha store konsekvenser om det skulle gjelde for hele verden, sier Otterbring.
Tallene er samlet inn som en del av det store internasjonale prosjektet ICSMP, hvor Otterbring også har deltatt. ICSMP er et samarbeid for å se på sosial- og moralpsykologien rundt covid-19.
Otterbring tar forbehold om at tallene kan være farget av pandemien og at dette kan ha forsterket noen av funnene. I likhet med andre studier av denne typen baserer den seg også på hva deltakerne svarer om seg selv.
Som kjent henger ikke alltid liv og lære sammen.
– Det som er spesielt, er at vi har datamateriale fra så mange ulike land. Studier på dette området har vanligvis vært gjort under kontrollerte forhold på et universitet med studenter som deltakere, ofte bare i ett land. Men her har vi et relativt representativt utvalg deltakere fra 67 ulike land, sier Otterbring.
