- Vold først ved drap

Selv om jentevenner banker hverandre helseløse, vil de ikke kalle det vold.

Publisert
(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)
(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

- Når jenter innad i en vennegjeng banker hverandre, mener de selv at det ikke er vold de utøver, sier forsker Sidsel Natland ved Høgskolen i Oslo.

Og dette gjelder selv om volden kan være grov og hard.

Lærepenge

Vold brukes gjerne som en metode for å disiplinere hverandre innad i en vennegjeng.

- Voldsutøvende jenter betrakter voldshandlingene sine som en lærepenge eller en hevn som noen har fortjent. Dette legitimerer de volden med, sier Natland.

Hun har forsket på voldsutøvende jenter mellom 14 og 18 år og deres syn på vold, vennskap og jenterollen. Natland er også aktuell med boken Volden, Horen og Vennskapet.

Ei av jentene Natland har intervjuet, forteller at hun banket opp ei annen jente slik at kjevebenet gikk ut av ledd. Likevel ville ikke jenta være med på at det var vold.

- Jenta resonnerer det slik at det er først når noen er drept at vold er vold.

- Offeret har skylden

Ifølge forskeren kan jentenes beskrivelse av volden tolkes som at de nesten opplever å gjøre voldsofferet en tjeneste ved å vise henne hvor grensene går.

- Det er offeret som skal skamme seg og som må bære ansvaret og skylden for voldshandlingen, sier hun.

Volden henger ofte sammen med at offeret ikke har oppført seg slik de andre jentene mener man skal oppføre seg som jente og som venninne.

Horer

Det kan for eksempel dreie seg om at jenta har sviktet mot vennskapets idealer ved å sladre, sette ut rykter eller fortelle hemmeligheter. Det kan også handle om jentas seksualitet – at hun er for aktiv med å sjekke opp gutter eller prøver seg på andres kjærester.

Ei jente som oppfører seg slik, kan fort få stempelet “hore”.

- Om ei jente i vennegjengen oppfører seg som en hore, og blir sett på som en hore av andre ungdommer, kan dette bli problematisk for jentene i vennegjengen. De står da i fare for at horestempelet smitter over på dem, sier Natland.

- Og det er gjerne slike situasjoner som ender med at den såkalte horen blir utsatt for vold.

Annenrangs menneske

Sidsel Natland. (Foto: Christine Gulbrandsen)
Sidsel Natland. (Foto: Christine Gulbrandsen)

- For å skjønne dette, må vi forstå noe om hva slags betydning som legges i ordet hore, sier forskeren.

I kulturhistorien regnes en hore som et annenrangs menneske. Horen har alltid hatt en sosial funksjon som grensemarkør for sosialt akseptert femininitet.

Fra voldsforskningen er det kjent at vold ofte legitimeres når den skjer mot en mennesketype man opplever står lavere i hierarkiet enn det man selv gjør.

- Jentenes vold kan tolkes ved at de ser på horen som et annenrangs menneske, som fortjener bank, sier Natland.

Jentejenter

Ifølge Natland spiller de voldsutøvende jentene på forestillinger om kjønn når de bruker vold.

- Jentene jeg har fulgt, snakker om jenter og jentejenter. Jentejentene er de jentene som de synes er veldig ensidig opptatt av klær og sminke, som baksnakker, smisker med lærerne og holder seg inne med de voksne.

Som kontrast til dette snakker de om seg selv som jenter.

- De mener de selv er mer ukompliserte, at de er en av guttene, og de fremhever seg selv som mer moralsk gode personer. De mener det er realt å ta en slåsskamp der og da og så bli ferdige med konflikter.

- Jeg ser på det slik at de prøver å finne en måte å være jenter på som innebefatter det å kunne bruke vold, sier Natland. 

Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Oslo - Les mer