Salget av et nytt, morfinlignende plaster har hatt en eksplosiv økning. Det bekymrer smerteforskere ved NTNU og St. Olavs Hospital i Trondheim.

Forskning viser nemlig at plasteret ofte blir brukt feil og gitt på feil premisser. Konsekvensen kan bli avhengighetsproblemer på linje med rusmiddelmisbruk.

– Årsaken til feilbruken er lite informasjon og manglende kompetanse hos dem som skriver ut reseptene, mener professor Petter Borchgrevink, leder av Nasjonalt kompetansesenter for sammensatte lidelser.

Skulle gi mindre risiko

Plasteret virker på samme måte som nikotinplaster, med den klare forskjell at nikotinplaster brukes mot røyksug, morfinplaster for å lindre smerte. Vitsen er at plasteret gir fra seg det virksomme stoffet i jevne, små doser over lang tid.

Denne metoden for medisinering skulle være midt i blinken for den gruppen av smertepasienter som trenger lave doser smertelindrende medisin.

Medisineringen kunne skje mer kontrollert; medikamentforbruket kunne reduseres; og risikoen for avhengighet bli mindre.

Nå viser det seg at feilbruk kan gjør vondt verre, slik at virkningen blir stikk motsatt av hva som var hensikten.

Skulle erstatte, ble tillegg

Plasteret kom på markedet i Norge i 2005. Det er det første morfinlignende medikamentet som har blitt markedsført for kroniske smerter som ikke skyldes kreft.

Faren for feilbruk var stor, og Borchgrevink og professor Stein Kaasa ved NTNU bestemte seg for å følge med på om bruken ville bli korrekt.

I samarbeid med Norsk folkehelseinstitutt ble det satt i gang et forskningsprosjekt. Nå er konklusjonen klar: I stedet for å erstatte andre vanedannende medikamenter, blir morfinplasteret ofte gitt som et tillegg.

– Dermed øker den helsemessige belastningen og risikoen for avhengighet, sier Borchgrevink.

Han føyer til at dette spesielt gjelder en stor gruppe kroniske smertepasienter som ikke brukte morfinbaserte medikamenter på forhånd.

Som rusmiddel

- For noen pasienter vil det være riktig å gi morfinlignende medikamenter mot sterke kroniske smerter, sier Kaasa.

Han er spesialist innen smertelindrende medisin og leder NTNUs forskningsgruppe for smerte og palliasjon (lindring).

- Den store utfordringen er å unngå en indikasjonsutglidning, altså at medikamentet blir gitt til pasienter som ikke trenger det.

- Erfaring fra andre land, blant annet Danmark, viser at stort forbruk av morfin og lignende medikamenter ved kroniske smertetilstander som ikke skyldes kreft, gir betydelige problemer med avhengighet.

- For disse pasientene kan det sidestilles med rusmiddelmisbruk, og mange ender opp med store avhengighetsproblemer. Pasienter som bruker flere vanedannende medikamenter samtidig, er spesielt utsatt, sier Kaasa.

Betydning for andre land

Studien ble utført i tilknytning til Reseptregisteret, som ble opprettet ved Norsk folkehelseinstitutt i 2004. Forskerne ville finne ut hvilke typer pasienter som fikk utskrevet plasteret, og hvor mange som fikk det.

Og ikke minst – hvilke andre vanedannende legemidler pasientene brukte i tillegg.

Professor Svetlana Skurtveit ved Folkehelseinstituttet opplyser at halvparten av pasientene fikk mer enn én forskrivning. Over 90 prosent brukte morfinbaserte medikamenter fra før.

Over 60 prosent fortsatte å bruke andre medikamenter i tillegg til plaster, morfinpreparater og andre grupper vanedannende medisiner.

- I løpet av ett år ble salget fordoblet, og det fortsetter å fyke i været, sier Skurtveit.

Studien er publisert internasjonalt og har fått stor oppmerksomhet.

– Den kan få spesiell betydning for land som ikke har fått morfinplaster på markedet ennå, mener professoren ved Folkehelseinstituttet.

Referanse:

Skurtveit S, Furu K, Kaasa S, Borchgrevink PC: Introduction of low dose transdermal buprenorphine – Did it influence use of potentially addictive drugs in chronic non-malignant pain patients? European Journal of Pain, Available online 17 December 2008.